Moren lot fireåringen seile sin egen sjø
Lille Ester (4) passet ikke inn i mammas liv: Ble solgt på auksjon for 20 kroner
Ester Andersson inngikk ikke i morens planer om et nytt og bedre liv i USA. Fireåringen ble etterlatt til seg selv og solgt på auksjon. Les den hjerteskjærende historien.
Det var helt tilfeldig at Agneta Tjäder kom over historien om Ester Andersson. Hun hadde akkurat gjort ferdig en bok om slekten sin da en slektsforsker kontaktet henne.
Deres slektsgrener hadde krysset hverandre i San Francisco på begynnelsen av 1900-tallet.
Slektsforskerens tippoldemor het Emma og var gift med Agnetas bestemors søskenbarn i USA. Hun kjente godt til denne slektsgrenen og hadde truffet mannen tidligere.
Agneta fikk spørsmålet om hun kjente Ester – Emmas ukjente datter som ble solgt på barneauksjon og levde i fattigdom, mens Emma levde et godt liv med mann og barn i San Francisco.
Agneta ble helt revet med og tok umiddelbart kontakt med sine amerikanske slektninger, men ingen hadde hørt om Ester.
– Jeg kunne ikke la være å tenkte på Ester, det var så gripende, forteller hun.
Agneta har jobbet som journalist nesten hele livet, og hun har blant annet skrevet bok om Änglagårdsbygden, området der filmene om Änglagård ble spilt inn. Og hun er en ivrig slektsforsker.
Hjerteskjærende
Historien om Ester er hjerteskjærende. Hun ble frarøvet sin barndom og sin fortid. Det er en fortelling som inneholder det aller verste som kan rammet et menneske, å bli overgitt til seg selv og leve med en følelse av aldri å høre til.
Det er også en historie om en mor som hele livet bar på hemmeligheten om at hun hadde en datter hun lot seile sin egen sjø som fireåring.
Man må kunne anta at Ester var bitter over morens svik og hvor hardt og urettferdig livet hennes ble. Det tror i hvert fall Agneta etter å ha forsket på Emma og Ester og snakket med både Esters etterkommere og Emmas slektninger.
Den som har brakt mest lys over historien, er Esters svigerdatter Barbro. Hun sto sin svigermor nær, og med henne kunne Ester iblant snakke fortrolig, selv om hun ikke delte mange minner fra sine tidligere år.
– Ester visste nesten ikke noe om bakgrunnen sin og snakket aldri med barna sine om følelsene hun bar på, men vi skjønner jo at livet hennes ikke var noen dans på roser. Man kan jo tenke seg hvordan det var å bli overgitt av sin egen mor og måtte leve i fattigdom, sier slektsforsker Agneta.
Les også: (+) Jorunn forsto aldri hvorfor hun haltet og ikke kunne huske barndommen. Så fant hun en bunke brev i foreldrenes pengeskap
Ingen plass til Ester
Vi går tilbake til slutten av 1800-tallet. Esters mor Emma vokste opp i en liten stue i Skaraborgs län i Sverige med 13 hel- og halvsøsken. Hun var bare 10 år da moren hennes døde, og hun måtte tidlig ut i arbeid som tjenestepike på en gård i nabobygden.
Da hun ikke hadde jobb der lenger, flyttet Emma til Borås og begynte å jobbe på en tekstilfabrikk. Der traff hun bondegutten Algot Andersson Granat og ble gravid. De to tenåringene fikk Ester i 1906 og flyttet sammen i en liten leilighet.
Men allerede året etter emigrerte Algot til USA. I kirkebøkene står han oppført som Esters far, og den lille jenta fikk hans etternavn.
Emma tok selv seg av datteren, men det ser ut til at hun etter hvert laget seg planer om en annen fremtid. I den fantes det ingen plass for den da fire år gamle Ester.
Da Emma var 21 år, ga hun seg ut på sitt livs reise. I mai 1910 gikk hun opp landgangen på båten som skulle ta henne til et bedre liv i Amerika. Der giftet hun seg to år senere med Ragnar. Hun kjente ham sannsynligvis fra før siden han bodde i samme bygd hvor hun var tjenestepike.
Solgt for 20 kroner
Emma fortalte ikke Ragnar at hun hadde en datter. Det er i hvert fall ikke noe som tyder på det, siden hverken barna hans eller barnebarna hans visste om henne.
Det var en hemmelighet Emma holdt for seg selv.
Før hun dro, etterlot hun Ester hos en av sine søstre. Da søsteren ikke lenger kunne ta hånd om tantebarnet, tok myndighetene over. Hun ble auksjonert bort på en barneauksjon.
– Hun ble solgt for 20 kroner i året i underholdningsbidrag til en fosterfamilie som behøvde hjelp i alderdommen, forteller Agneta.
Emma levde et greit liv i USA og fikk to barn, Ethel og Hugo. Familien bodde i et romslig hus som sto i stor kontrast til hennes fattige oppvekst.
Ester, derimot, ble solgt til det eldre paret Carl og Matilda, som bodde i en trekkfull, liten stue. Der slet Ester dag ut og dag fra hun ble gammel nok til å nå ned til pedalene på vevstolen i stuens eneste rom.
Les også: (+) En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene på plass
Forsørget fosterforeldrene
Hun var ren arbeidskraft for det eldre paret. Helt til hun ble voksen, vevde hun gardiner for en selger en mil unna. Hver gang en vev var ferdig, gikk hun til fots den lange veien til ham og så tilbake med nytt materiale å jobbe med.
– Ester ble virkelig utnyttet. Hun forsørget mer eller mindre fosterforeldrene, men fikk ikke selv noen lønn, har hun fortalt.
Da Ester var 15 år, kom fostermorens nevø, Alfred, hjem fra USA og bosatte seg i stuen. Hans foreldre var døde, og tanten og onkelen behøvde hjelp til jordlappene som hørte til småbruket.
33 år gamle Alfred fikk ikke bare et hjem, han fikk også 15-åringen Ester på kjøpet. Etter noen år ble hun gravid og fødte et barn som ikke overlevde ettårsdagen.
To år senere fikk de enda en sønn. Også han ble bare noen måneder gammel. Men en jente kom til verden to år etter det. Hun fikk navnet Maj. To måneder etter at hun ble født, døde faren Alfred. Da var også Esters fosterforeldre døde.
– Ifølge Ester var Alfred snill mot henne. Hun var vel ikke vant til at noen brydde seg om henne, og kanskje var han den eneste som noensinne hadde vist henne nærhet. Men hadde noen lært henne om «bier og blomster»? Sannsynligvis ikke, sier Agneta.
Endelig egen familie
Først da Alfred døde, ble kommunen klar over Esters situasjon og hjalp henne med en jobb på en større gård. Der fikk hun ha med seg datteren sin. I 1923 giftet hun seg med Erik. Han adopterte Maj og kjøpte et hus til familien, og snart kom det to sønner, Stig og Rolf. Endelig hadde Ester fått et trygt liv og en egen familie.
Esters mamma Emma bevarte sin hemmelighet hele livet. Først i 1937 skrev hun et brev til Ester, men vi vet ikke om hun svarte på det. En gang, da hun besøkte slektninger hjemme i Sverige, oppsøkte hun sin datter.
Det ble ikke noe varmt møte. Hun var ikke velkommen, Ester ville ikke ha kontakt med henne.
– Det var med undring jeg leste brevet fra moren. Riktignok skrev hun at hun var glad Ester var gift med en snill mann og hadde to friske gutter, men utover det handlet brevet om henne selv, om hennes amerikanske barn, om vær og vind og livet i solfylte California. Ikke med ett ord spurte hun hvordan Ester hadde hatt det i alle disse årene, forteller Agneta.
– Jeg tror hun så reisen til USA som en sjanse til et bedre liv, å komme bort fra fattigdom og slit. Ester hørte til fortiden, det var ikke plass til henne i morens nye liv. Jeg har følelsen av at hun var en hard og bestemt kvinne. Men livet hennes hadde heller ikke vært lett. Livet former jo mennesker på ulike måter, men hun ser ganske arrogant ut, sier Agneta og viser frem et bilde av Emma som ung.
Les også: (+) Gabi (3) har kommet alene til Norge med en rød koffert. En dag reagerer pleiemor Hjørdis på en rar lukt fra kofferten
Rotløs hele livet
Ester holdt det meste for seg selv, men hun kunne snakke fortrolig med svigerdatteren Barbro. Følelser hadde hun vanskelig for å snakke om.
– Jeg tror hun følte seg rotløs hele livet og var bitter over at hun hadde blitt overlatt til seg selv. Ifølge svigerdatteren snakket hun nesten aldri om sin mor, sier Agneta.
Tross alt fikk Ester et godt liv etter hvert, og da hun døde i 1985, var hun en elsket mor og bestemor.
– Tenk at hun ble solgt på barneauksjon for bare drøyt 100 år siden. Det er jo så nære i tid, slutter Agneta.
Hun synes det er veldig leit at Esters slektninger aldri fikk møte henne. Året før hun døde, var noen av dem i Sverige og bodde hos Agneta. Da visste ingen at Ester bodde bare noen mil derfra.
