Espen lager drømmebåter for milliardærene

Et sted i isødet: Nordmannen Espen Øino gliser. Han er tilbake på mega-yachten «Cloudbreak» som han selv har designet og spekket med luksusdetaljer på oppdrag for en russisk milliardær.

– Denne turen var en fantastisk skiopplevelse. Vi gikk eller tok helikopter opp på breene og sto på ski ned igjen, forteller han.

– Med fare for snøras?

– Faren er ikke ras, men sprekker. Men vi hadde med en ekspedisjonsleder og to skiguider som sjekket forholdene hver morgen med helikopter.

Les også: (+) Nordmann bygger verdens største yacht

Diskret diskresjon

Monaco: Ytterst på en brygge foran yachtklubben har nordmannen Espen Øino (57) sitt kontor. Det er stille når man kommer inn, selv om et tyvetalls designere, arkitekter og ingeniører jobber der. To sekretærer tar vennlig imot, og viser oss inn på det elegante møterommet. Det går i stål, glass og sobre farger. Det store vinduet har lysdemping, men god utsikt over havnen. Utenfor ligger fortøyde skip, noen har fire dekk. Man ser eksklusive materialer og matroser i sving, alt skal være perfekt når eieren kommer.

Men skuelystne holdes på avstand. Øinos oppdragsgivere, som Kjell Inge Røkke og andre av enda større kaliber, søker diskresjon. Og Øino er ikke den som praler med venne- og kunde­lister i offentlighet. Selv har 57-åringen en jordnær fremtoning, går i jeans og sneakers, og den gjeveste plassen i kontorlokalet er en enkel trebåt i miniatyr. Modellen er norsk.

– Familien snekret elvebåter i Hallingdal, forklarer Øino. − Morfar bygget båtmotorer på Stord. Jeg var opptatt av skipene i Leirvik som liten gutt. Mye av min inspirasjon kommer derfra.

Som ung ble han rådet til å velge noe annet enn skipsbygging som levevei fordi det var en «døende» bransje. Øino brydde seg ikke. I dag omtales han som en legende i yacht-bransjen.

Treff på første forsøk

Øinos norsk krydres med engelske og franske ord. Han flyttet fra Norge som 17-åring. Først til videregående skole i Frankrike, siden sivilingeniørstudier i Skottland og så tilbake til Frankrike og en jobb i Antibes. Han drømte om å tegne seilbåter. Men så en dag kom en forespørsel fra en meksikansk mediemogul: Kunne selskapet han jobbet for delta i en designkonkurranse?

Det skulle forandre Øinos liv.

– Jeg var den eneste sivilingeniøren, og hadde kompetansen til å beregne motstand og stabilitet på motorbåter. Det ble et design som brøt med normene; 74 meter, på den tiden en av de aller største, og hastighet på 34 knop.

Meksikaneren slo til, «Eco» ble bygget og levert. Den ligger i havnen foran Øinos kontor. For mange er yachten et ikon.

– Linjene er enkle, et godt utgangspunkt for å gjøre noe tidløst, konstaterer Øino.

– Men det er en ekstrem båt: «Eco» ble både elsket og hatet da den kom.

Jo større, jo bedre

Tidsskriftet Yacht France har en oversikt over de største yachtene i verden. Øino åpner avisen, teller de 23 første og slår fast med et smil:

– Vi har tegnet ni av dem. Det blir 40 prosent, det!

I år feirer han sitt 25-årsjubileum med en bok om produksjonen. Sammen med en fotograf reiste han rundt i verden og tok bilder av yachtene. Mellom isflak i Arktis, utenfor en bukt i Karibia, eller mindre jomfruelig: Foran marinaen i Monte Carlo, med sterk belysning i nattemørket. Her er det party! Med sine 156 meter, er «Dilbar» den lengste av dem alle. For to år siden ble den kåret til «årets yacht». Hvis man regner volum, er den størst i verden.

Øino nevner aldri navnet på sine kunder, men Vi Menn har funnet ut at eieren er den russiske investoren Alisher Usmanov, som betalte mellom fem og syv milliarder kroner for herligheten.

«Octopus» er vel så storslagen. Den ble laget for den avdøde Microsoft-gründeren Paul Allen, og er en såkalt explorer: Tegnet og konstruert for lang rekkevidde, i områder uten tilgang på proviant og drivstoff.

Yachten kan gå flere tusen nautiske mil, tvers over Atlanteren, mens passasjerene nyter det ypperligste innen service og komfort. Det er ingen grunn til å kjede seg. Om bord finner man basketballbane, platestudio og konsertsal. I tillegg til en ubåt som brukes til undervannssafari, en UAV – autonomous underwater vehicle – som kan kartlegge omgivelsene på havets dyp med 3D-bilder, og en ROV – remotely operated vehicle – som er utstyrt med verktøy. På en av sine turer fant Allen et japansk krigsskip fra andre verdenskrig, fullt av våpen. Øino sier:

– Det beste med denne jobben er å se skipene ferdig. Jeg elsker å se konseptet i «full flesh».

– Ser du deg selv som en kunstner?

– Jeg er en sivilingeniør som må forstå hva kunden vil ha, og tegner alltid innenfra og ut. Kreativiteten ligger ikke i estetikken eller det man ser utenfra, men i planløsningen. Det er ryggraden i skipet.

Bare spesialbestillinger

63 individer har større formue enn halvparten av klodens befolkning, ifølge organisasjonen Oxfam. Noen av disse er Øinos kunder. Uken før han tok imot Vi Menn, ble han hentet i privatfly og transportert til Mexico. Siste bit gikk med helikopter, selv om kunden har 95 biler, inkludert en Bugatti til hundre millioner kroner. Når denne type mennesker innreder yachtene sine, er det med teknologi og leketøy som kunne passet i en film. Finnes det noe som er for sært?

– Sært? Hva skulle det være?

– Snørom. Hvorfor vil noen ha det?

– Etter badstuen er det vanlig å dyppe seg i en kald kulp, sier Øino.

– Snørom er en annen variant, du blir veldig nedkjølt.

– Finnes et standardutstyr, som en helikopterplattform?

– Alt er «custom-made». Noen trenger to helikopterplattformer, sier Øino.

– Hvorfor det?

– Av praktiske årsaker: Hvis man skal lande i kupert terreng, trenger man annet understell enn når man bare skal til flyplassen.

«Octopus» kostet to milliarder kroner i 2003. Yachter som dette koster fort det tidobbelte av et slott på Rivieraen. Hva skjedde i markedet under finanskrisen?

– Lite. Toppsjiktet innen eiendom, privatfly, klokker og så videre, holder seg bedre enn middeldelen av markedet under kriser. De som har virkelig mye penger, trenger ikke lån for å betale, pengene står klare i banken.

Anonyme rikinger

Noen ganger er det vanskelig å vite hvem som sitter på så store summer. Flaggene på yachtene utenfor Øinos kontor viser alle Union Jack, men bare i et hjørne. De er registrert «offshore», i britenes oversjøiske territorium, som Caymanøyene eller Jomfruøyene. Der kan du registrere et selskap med hjelp av advokater, og så kjøpe en yacht på det, uten at uforstående får vite hvem du er.

For Øino gjelder prinsippet KYC – know your client – men han har taushetsplikt. Hvorfor er det så mye hemmelighold rundt eierskap?

– Det handler om privatliv, sier Øino.

– Folk skal ikke vite hvem som er i yachten, og hvor de er. Kidnapping kan være en reell trussel. Et annet poeng er at når yachten eies av et selskap, er man ikke personlig ansvarlig om noe skulle skje.

– Noen av verdens rikeste mennesker kommer fra land med mye fattigdom. Har du noen moralske anfektelser med å jobbe for diktatorer eller folk som har drevet med alvorlig kriminalitet?

– Hva er kriminalitet? spør Øino.

– Jeg er ikke justisminister, og man er uskyldig til det motsatte er bevist. Men hvis jeg forstår at en person ikke har rent rulleblad, tar jeg ikke jobben. Det er risikovurdering, jeg prøver å holde meg unna det som kan bli problemer i ettertid. For eksempel avsluttet jeg arbeidet da en kunde havnet på en amerikansk sanksjonsliste.

Leie: 8 mill. i uken

Yachteierne er vanligvis til sjøs bare noen måneder i året, mens mannskapet jobber året rundt. Business Insider skriver at det koster ti prosent av kjøpesummen å drifte en yacht. Det vil si 3,5 millioner i uka for «Octopus», og det dobbelte for «Dilbar». Noe tas inn på utleie. For eksempel leies yachten «Cloudbreak» ut til åtte millioner kroner i uka. Men hverken «Octopus» eller «Dilbar» er tilgjengelige på det åpne markedet. Hva er motivasjonen for en så stor investering?

ØINOS LINJER

Espen Øino har designet «Dilbar», eid av den russiske investoren Alisher Usmanov. Lürssen-verftet i Bremen leverte yachten som sto ferdig i 2016. Med sine 156 meter er den blant verdens største ­yachter. Den ble kjøpt for en pris mellom fem og syv milliarder ­kroner. Per dags dato er 180 meter lange «Azzam» verdens største yacht. Den eies av Khalifa bin Zayed Al Nahyan, president i De forente arabiske emirater.

– Personlig kan ikke jeg tenke meg en bedre ferie, sier Øino.

– Du kan flytte på deg uten å pakke om. Oppsøke deler av verden som ellers ikke er mulig å nå. Grønland og Antarktis, der det ikke finnes hoteller. Man opplever noe unikt.

Øino griper mobiltelefonen og viser frem en video, filmet med drone. Vi ser «Cloudbreak», som skal tilhøre Alexander Svetakov. Russeren elsker naturen. Yachten er oppkalt etter et surfested. Her er den i en øde fjord, omgitt av isbreer. Øino står på øverste dekk, inni en sirkel merket med H, og stirrer inn i en mobilskjerm. Det er han som styrer kamera.

– Jeg tilbringer mye tid med kunder, jobber alltid og aldri, sier han.

– Rike mennesker er vant til å få det som de vil. Er de vanskelige å jobbe med?

– Jeg vil ikke si det, svarer Øino diplomatisk.

– Men det hender de ombestemmer seg.

Les også (+): Denne «norske» superyachten koster over 200 millioner kroner

Svetakov gjorde ikke det. Han ga Øino en detaljert liste med fasilitetene han ønsket – inkludert utendørs senger. Og sånn ble det. Det betyr ikke et primitivt villmarksliv. «Cloudbreak» har en stab på 18, mens «Octopus» teller 60. Kapteiner, matroser, ingeniører, kokker og alt annet man skulle trenge.

– På en 90 meters yacht kan det være 30 ansatte, et par per gjest. Noen lever om natten og legger seg rett før andre står opp. Det kan være behov for 24-timers kjøkken, bar og restaurant. Alle yachter er individuelle.

Lydkanoner og forsvarslaser

Yachtene kan seile over alt, også i farlige farvann. Derfor har de høyteknologi ment for å oppdage og jage bort pirater og andre fiendtlige elementer. Det kan være soniske kanoner – ladet med ekstremt høy lyd, eller lasere som blender angriperne i slik at de ikke ser skipet. Russeren Roman Abramovich skal ifølge Bloomberg ha utstyrt sin yacht med skuddsikre vinduer, anti-paparazzi lasere og missiler. Øino sier:

– Hvis yachten går gjennom et strede med høyt konfliktnivå, er det gjerne uten eieren om bord, men med et mannskap som er trent på vanskelige situasjoner. Det er også vanlig å forflytte seg i konvoier. Siden mange av båtene har britiske flagg, vil det britiske militæret gripe inn om nødvendig.

Øino er en norgespatriot og holder tett kontakt med hjemlandet, blant annet gjennom Kjell Inge Røkke, som hyret ham til å tegne det kombinerte forskningsskipet og luksusyachten Rev Ocean. Yachten skal sette ny verdensrekord med en lengde på 182 meter. Røkke har kjøpt designtjenester hos Øino før.

Hans første yacht «Reverie» ble designet av Øino i Monaco. Etterpå ble det bråk: I 2000 trykket VG interiørbilder av yachten. Den norske rikingen mente invasjonen i hans private yacht-paradis var grunn god nok til å selge skipet som den gang kostet over 300 millioner kroner − ifølge VG.

Denne gangen er det ikke hemmelig hva som er på innsiden. Det blir tråler, ekkolodd, auditorium og seks laboratorier installert på Brattvåg nord for Ålesund.

Øinos eventyr minner om Askeladdens, og som sin navnebror har han enkle ønsker:

– En gang vil jeg bygge min egen lille båt og seile langs norskekysten.

Rik på yacht

Espen Øino mener satsing på bygging av yachter ville skjermet norsk verftsindustri mot svingninger i oljesektoren.

Etter krisen i 2014 forsvant 40 000 jobber i oljen, det samme har aldri skjedd i hans bransje.

– Yacht-markedet er ikke syklisk på samme måte som oljeindustrien, hvor det er «feast or famine». Da finanskrisen kom, hadde vi 12 båter under konstruksjon. Ingen ble stoppet.

Det er 5000 yachter på sjøen. Antall milliardærer er stigende, Øino håper de vil kjøpe seg en yacht. I så fall blir det kraftig vekst.

– Jeg brenner for at Norge er med, sier han.

– Skipsbygging har positive ringvirkninger. Bak hver ansatt på et verft, er det tre til fire ansatte hos underleverandører.

De økonomiske ringvirkningene fortsetter også etter at yachten er ferdig. Når den legges til kai bruker eieren og gjestene mye penger, som har stor betydning for lokalsamfunnet.

– Den globale omsetningen er 25 milliarder euro. Reparasjoner, service og mannskap. Men også rens, blomster og drivstoff. I Monaco bor det bare 35 000 mennesker, men yacht-industrien har en omsetning på åtte milliarder kroner! sier Øino.

Inntil videre satser Øino på massemarkedet i hjemlandet. For det norske selskapet Windy designer han en ny båt som har verdenspremiere på båtutstillingen i Düsseldorf i januar. Men Røkkes REV Ocean er «babyen».

– Det viktigste prosjektet i min karriere.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 06 2020

Nordmann bygger verdens største yacht

Drømmebåten for de steinrike