Jungelens konge var OL-helt i Paris
En hel generasjon lot seg begeistre av Johnny. Fremdeles er det vanskelig å finne noen som er større
Johnny Weissmuller var ubeseiret i bassenget, uslåelig som Tarzan og reddet en gang 11 personer fra døden. En av tidenes største OL-helter erobret verden med jodling, klyster og dametekke.
I en scene i filmklassikeren «Noen har det hett» går jentepraten, og Marilyn Monroe sukker når drømmemannen beskrives.
– Han har pengene til Rockefeller og skuldrene til Weissmuller.
Slik var det for en hel generasjon. Alle lot seg begeistre og sjarmere av den alltid halvnakne Johnny Weissmuller, enten han gikk i svømmebukser på idrettsarenaen eller lendeklede som Tarzan på kinolerretet. I år er det 100 år siden han dukket opp første gang − under De olympiske leker i Paris. Der ble han den første virkelig store OL-helten.
Fremdeles er det vanskelig å finne noen som er større.
Utvandrerne
Johnny Weissmuller ble født sommeren 1904 i en tysk bosetting like utenfor Timisoara, en by som den gangen var en del av Østerrike-Ungarn, men som i dag tilhører Romania. Foreldrene og gutten som var døpt Janos, emigrerte til Amerika før poden hadde fylt ett år. Dette forløpet, som nå er godt dokumentert, innrømmet Weissmuller aldri selv.
I frykt for at det i siste liten skulle bli kluss med statsborgerskapet slik at han ikke kunne representere USA, oppga han Pennsylvania som fødested da OL-papirene ble fylt ut i 1924. Siden tviholdt han på den versjonen resten av livet; ifølge biografen hans mer på grunn av redsel for å bli fratatt medaljene i ettertid enn skam over herkomsten.
Johnny vokste opp i Chicago, og tok sine første svømmetak ved Michigansjøens bystrender. Faren forlot familien, og Johnny måtte gi opp skolegangen i ung alder for å forsørge moren og en lillebror. Hans fristed ble bassenget. Gjennom medlemskap i YMCA (KFUM) kunne han konkurrere gratis.
Han hevdet seg så godt lokalt at han i 1920, da han jobbet som heisoperatør ved et av byens hoteller, fikk sjansen til å vise seg frem for Chicagos, og Amerikas, fremste svømmetrener, Bill Bachrach.
– Han sto der, en diger fyr med badekåpe, sigar og stoppeklokke, fortalte Weissmuller.
Guttungen svømte 100 meter. Høyt i vannet, snåle armtak, uslepen, tenkte Bachrach og stanset klokken. Han mistet nesten sigaren i forfjamselse.
Han vant klart, foran svenske Arne Borg i banen ved siden av. Foto: NTB
Nurmis overmann
Med god rettledning krålet Weissmuller snart raskere enn noen hadde gjort før ham. Det var reneste vannplaningen, noterte ekspertene. Han satte sine første verdensrekorder som 17-åring i 1921. Året etter smadret han gjeldende rekord på den klassiske øvelsen 100 meter fri. Tiden var 58,4, og løpet var det første under drømmegrensen på ett minutt.
Johnny Weissmuller mer enn levde opp til forventningene da han kom til OL i Paris. Visst tok Paavo Nurmi fem gull på løpebanene, og visst imponerte vår egen Otto von Porat i bokseringen − men både den magre finnen og den hardtslående tungvektsmesteren måtte finne seg i at journalistene og damene aller helst flokket seg rundt amerikaneren i badedrakten.
Les også: Den norske bokselegenden sjokkerte OL-byen Paris
Weissmuller vant 100-meteren med to og et halvt sekunds margin. Han slo den svenske sølvvinneren Arne Borg med halvannet sekund på 400 meter fri, og var på det amerikanske gull-laget i stafetten. Han tok til og med bronse i vannpolo. I pausene mellom konkurransene moret Weissmuller og lagkameraten Stubby Kruger publikum med slapstick-oppvisninger fra stupetårnet.
– Det er første gang en svømmer stjeler showet, lød avisenes dom etter lekene.
Helsefabrikken
Weissmuller var allerede best i verden, men reiste hjem og lurte på hvordan han kunne bli enda bedre. Mer trening, selvsagt. Men ellers? Cornflakes, kanskje? Og litt klyster?
Svømmeren var en av mange blant datidens kjendiser som dro til helseklinikken Battle Creek for å rense kroppen. Der prediket brødrene Kellogg at veien til et sunnere og bedre liv gikk gjennom fordøyelsessystemet, og serverte nye kulinariske oppfinnelser som tørr frokostblanding, peanøttsmør og vegetarmiddager.
På programmet sto dessuten pusteøvelser, solbad, utmarsjer – og en beryktet yoghurtblanding der klientene fikk halvparten gjennom munnen, og resten opp i baken. Ifølge kilder skal blant andre Thomas Edison, Henry Ford, Amelia Earhart og selveste Roald Amundsen ha benyttet, i hvert fall enkelte, av Kelloggs tjenester.
Det er usikkert hvor mye Weissmuller tok med seg av lærdommen.
Han brydde seg garantert lite om Kellogg-brødrenes råd om avholdenhet fra sex. Han giftet seg fem ganger. Men han så utvilsomt lett og uforstoppet ut da han kom til OL i Amsterdam i 1928: Han tok nye gull på 100 meter fri og stafett, og hadde høyst sannsynlig vunnet 400-meteren, også – dersom ikke treneren hadde bestemt at Weissmuller skulle spille kamp for det svake amerikanske vannpolo-laget i stedet.
Livredderen
Johnny ga seg like etterpå.
– Det går ikke an å livnære seg som amatørsvømmer, sa Weissmuller. Han hadde da konkurrert i åtte år. Og hadde aldri blitt slått. Aldri! Han satte 67 verdensrekorder på distanser fra 50 meter til en halv engelsk mil, og ble amerikansk mester 52 ganger. I OL tok han fem av fem mulige gull, når man ser bort fra den fordømte vannpoloen.
Men det spørs om ikke hans mest imponerende prestasjon fant sted mellom de to olympiske lekene, hjemme i Chicago en sommerdag i 1927.
Johnny trente i Michigan-sjøen med lillebroren Peter i robåt bak, da det brått blåste kraftig opp. Voldsomme vindkast tok tak i en turistbåt like ved. Passasjerer på toppdekket ble feid over bord, og rullingen i bølgene førte til at det nederste dekket ble oversvømmet. De fleste som havnet i vannet var kvinner og barn. De færreste kunne svømme.
Johnny Weissmuller og broren stupte etter. De kom opp med to barn hver i det første dykket, og fortsatte til det ikke var flere å finne og lungene brant. 27 av de 71 passasjerene mistet livet i tragedien, men uten brødrene Weissmuller ville det gått enda verre. Ifølge nyhetsdekningen hentet de alene opp over 20 kropper fra sjøen. De reddet 11 liv.
Heltehistorien var som hentet fra en film, og det var nettopp der han havnet.
Praktfulle Tarzan
I 1931 lette filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer etter den rette til å spille Tarzan, jungelhelten i de populære bøkene til Edgar Rice Burroughs. Navnet til Weissmuller, som etter svømmerkarrieren blant annet hadde blitt underbuksemodell, ble nevnt. Han trengte ikke engang å prøvespille. Produsentene tok bare en kikk på ham da han kom opp av vannet etter å ha trent sine daglige lengder – og så kikket de på tekstforfatterne:
– Putt mye svømming i manuset.
«Apemannen Tarzan», eller bare «Tarzan» på norsk, ble en formidabel suksess over hele verden.
– Når Weissmuller tar tak i anklene til Maureen O’Sullivan (som spilte Jane), og drar henne etter seg, gråter kvinnene i salen av misunnelse, skrev en amerikansk avis. Her hjemme kalte anmelderne filmen for «et mesterverk» som var «fantastisk, langt utover det utrolige».
– Den er så spennende at selv skrivemaskinen hakker. Olympiasvømmeren er praktfull som jungelmennesket, skrev Aftenpostens mann. Enda mer imponert ville anmelderne trolig blitt dersom de visste sannheten om filmens dristigste øyeblikk, der Tarzan kappsvømte med krokodiller og red på elefant og flodhest. Weissmuller gjorde så godt som alle stuntene selv.
Baklengs hyene
Til og med det karakteristiske jungelropet var hans eget, selv om det med årene oppsto noen myter rundt tilblivelsen. Filmselskapet så PR-potensialet, og fortalte at ropet var skapt av Weissmuller, samt et hyene-ul som var spilt baklengs, kamel, fiolin og en soprans høye C.
Fullt så komplisert var det ikke. Det var bare Weissmuller som jodlet.
– Det lærte jeg på de tyske nabolagsfestene i Chicago i barndommen, fortalte han.
I alt svømte og jodlet Johnny Weissmuller seg gjennom 12 Tarzan-filmer, før han som 45-åring fikk en mer påkledd rolle som en annen helt, den safarikledde Jungle Jim. Fortsatt var ingenting i veien med fysikken, i en av filmene utførte Weissmuller selv et klippestup fra 23 meters høyde.
Da han trakk seg tilbake fra Hollywood-livet, var det med en unik attest.
– Jeg har aldri møtt et menneske som har sagt et negativt ord om Johnny, som en kollega sa. Ikke engang hans fire fraskilte koner klarte å være sinte særlig lenge. Til tross for at livet ikke alltid smilte til ham – han mistet en tenåringsdatter i en bilulykke og tapte mye penger på sleipe rådgivere – svarte han med å smile tappert tilbake.
Selv uttrykte han livsmottoet sitt slik:
– Hold deg fast i lianen når du svinger deg gjennom jungelen.
Den største hyllesten
Weissmuller egnet mye av tiden i sine senere år på veldedig arbeid. Mannen som selv så ofte hadde blitt omtalt som et fysisk prakteksemplar, ble blant annet en sterk forkjemper for idrett for psykisk utviklingshemmede.
Weissmuller var førstemann i svømmesportens Hall of Fame og fikk stjerne på Hollywood Boulevard, men det var en helt annen hyllest han satte høyest av alle. En dag tidlig på 1960-tallet fikk han et brev i posten fra en ukjent kvinne. Hun dro ham 35 år tilbake i tid, til den opprørte Michigan-sjøen.
– Jeg har nå syv barn og en dag vil mine syv barn få sine egne. Slik vil livets sirkel fortsette. Men bare du, Mr. Weissmuller, er ansvarlig for at dette uendelige mirakelet har berørt mitt liv. Det var du som reddet meg fra den sikre død. Du vil alltid være i våre bønner, skrev kvinnen.
Johnny Weissmuller døde i Acapulco i 1984. Han ble gravlagt under en enkel seremoni. Ifølge nyhetsmeldingene derfra var det en helt spesiell melodi som ble avspilt da kisten ble senket i jorden.
Hans eget jungelrop.
OL-stjerner som gikk til filmen
Norges svar på Johnny Weissmuller er Sonja Henie. Hun ble også filmstjerne etter OL-gullene sine.
• Sonja Henie (1912–69) vant gull i kunstløp i tre olympiske vinterleker på rad, og fikk sin filmdebut i 1937 i musikalkomedien «One in a Million», som ble en økonomisk suksess. De neste årene var Henie en av Hollywoods best betalte kvinner. Akkurat som med Weissmuller, med alle svømmescenene, var hennes roller skreddersydd og inneholdt mye kunstløp.
• Buster Crabbe fra USA tok gull i svømming i 1932. Han spilte i rundt 175 filmer, de fleste såkalte B-filmer, men han hadde også helterollene i populære filmserier som Buck Rogers og Lyn Gordon. Crabbe spilte dessuten mot Weissmuller i et par av hans Jungle Jim-episoder.
• Bud Spencer ble et stort navn her hjemme på grunn av en serie westernfilmer på 1970-tallet, alltid i spann med Terence Hill. Spencer het egentlig Carlo Pedersoli, kom fra Italia og deltok i svømmekonkurransene under OL i 1952 og 1956, dog uten å hevde seg.
• Tapio Rautavaara fra Finland vant gull i spyd under OL i London i 1948. Senere hadde han en fremgangsrik karriere i hjemlandet, først og fremst som sanger, men også som skuespiller i en rekke filmer. Finnene hevder for øvrig at Rautavaara i en periode var aktuell som den nye Tarzan etter Weissmuller.
Denne saken ble første gang publisert 04/06 2024, og sist oppdatert 07/06 2024.
