Dynamittskipet M/S «Stavfjord»
Faren er over, sa ekspertene. Så smalt det
Sprengstoffekspertene sa at faren var over. Folk valfartet for å se det havarerte dynamittskipet. Noen våget seg om bord og gikk på skipets bunn. Så smalt det.
Først ett drønn.
Så et like kraftig drønn, noen sekunder senere. Husene ristet i mils omkrets. Selv inne i Mandal våknet folk av smellet. Eksplosjonen var så kraftig at seismografen i Bergen målte 3,2 på Richters skala; altså et kraftig jordskjelv etter norske forhold.
Vrakgods kom flygende
I ettertid priste både sprengstoffeksperter, politi og sivilbefolkningen seg lykkelig over at klokka var 05.15 mandag morgen da det gikk galt. Da hadde de over tusen menneskene som hadde lagt søndagsturen til Skjernøya for å glo på havaristen, gått hjem.
Fakta om M/S «Stavfjord»
Bygget: I 1973 ved fra VEB Elbewerften Boizenburg/Rosslau
Lengde: 49,6 meter
Bredde: 10 meter
Lastekapasitet: 50.000 kubikkfot
Motor: MaK hovedmotor, 900 bhk.
Skipets forskjellige navn: «Lys-Bris», «Stavseng», «Stavfjord»
Rederi: Vestfrakt A/S, Mo i Rana.
Det var bare ett øyenvitne.
Klokken 05.00 hadde Bjarne Christensen vært nede ved Valvikstranda, ytterst på Skjernøya, for å se etter båten sin. Han hadde akkurat kommet hjem da det smalt. Han så et lysglimt og en vannsøyle som gikk høyt til værs. Svært høyt.
Noen sekunder etterpå kom vrakgods flyvende gjennom luften. En av de største bitene, en 75 kilo tung del av en veivaksling, ligger den dag i dag i fjæra der den landet etter en flere hundre meters flytur.
Flytende bombe
Lørdag 9. januar 1993 var en sur og ufyselig dag på Sørlandet. Vinterstormen kom fra sydvest og laget kjempebølger da lasteskipet «Stavfjord» rundet Oksøy fyr og fikk drittværet midt i fleisen.
«Stavfjord» var et 20 år gammel frakteskip, 49 meter langt og bygd i DDR. Det så ut som en vanlig lastebåt – men lasten var spesiell. Under dekk lå 200 tonn med dynamittnitrat pakket i kjempedigre sekker, pluss 320 tonn granulert gjødsel som sammen med diesel også ble brukt som sprengstoff.
Midtskips, oppe på dekk, sto en container, sveiset fast til dekket. Den inneholdt 43.000 fenghetter. Fenghettene lå i containeren for å unngå at dynamittlasten i lasterommet skulle detonere ved et uhell.
Det var med andre ord en flytende bombe som tok telling fire nautiske mil utenfor Ryvingen fyr mellom Mandal og Søgne. Været var så dårlig at kursen ble lagt mot nødhavn på Kleven i Mandal.
Les også: «Det var en tabbe. Synet av henne var forferdelig. Jeg angrer den dag i dag på at jeg tok turen»
«Stavfjord» var underveis på en av sine mange og rutinemessige turer til kunder av sprengstoffprodusenten DYNO Industrier på Gullaug utenfor Drammen. Denne gangen var det Norges største bergverk hos Titania A/S i Jøssingfjord som trengte mer sprengkraft.
Beregnet ankomst var lørdag kveld – men klokken 13.55 gikk alarmen. Hovedredningssentralen på Sola fikk melding om at «Stavfjord» var i havsnød.
Lasten hadde forskjøvet seg.
Fikk kastet ut slepeline
80 minutter senere var både redningshelikopter og redningsskøyta «Ægir» fremme ved havaristen. Ytterligere 27 minutter senere ble kaptein Paul Voldvik heist opp i helikopteret, som sistemann av de fire mannskapsmedlemmene.
Mens redningshelikopteret landet på idrettsplassen i Mandal, tok «Ægir» havaristen på slep. Kaptein Voldvik hadde fått festet en bøye til en slepeline på akterdekket før de evakuerte. Været var så dårlig at det var fysisk umulig å gå foran på skipet og binde festelinen der. Dessuten hadde skipet kraftig slagside.
Med akterenden mot redningsskøyta ble «Stavfjord» tauet innover mot smulere farvann. Men været var fortsatt elendig. Klokka 20.35 kom første melding om at trossa røyk. Imens hadde slepebåten «Mjøler» kommet til unnsetning og overtatt slepet.
To timer senere røyk trossa for tredje gang. Det ble «Stavfjord»s dødsdom. Skipet drev nå hjelpeløst inn mot tanngarden av farlige skjær mellom Ryvingen fyr og Skjernøy. Klokka 22.45 rullet «Stavfjord» rundt og blir liggende og slå mot skjærene mellom Hjelmen og Fæøy.
Les også: Dette ble MS «Prinsesse Ragnhild»s triste skjebne
Bunnen i været
Politiet forsto alvoret i situasjonen og iverksatte øyeblikkelig evakuering av ca. 120 beboere i områdene Dyrstad og Valvik, rett innenfor havaristedet. Folk flyktet hals over hode, mange låste ikke engang døren etter seg.
Befolkningen samlet seg på øyas eneste store forsamlingshus, kapellet, på den andre siden av Skjernøy. Hit kom også sprengstoffeksperter og politiet utpå natta og fortalte at det ikke var trygt å vende hjem.
De som ikke kunne overnatte hos familiemedlemmer og venner, ble innlosjert på Solborg Hotel i Mandal.
«Faren er over»!
Allerede midt i kirketiden dagen derpå, erklærte politimester Tor Backe-Hansen at faren var over. Evakueringen ble opphevet og folk kunne trygt vende hjem, ble det sagt. Da hadde Dyno-ekspertene tatt vraket av «Stavfjord» i øyesyn på god avstand og vurdert at eksplosjonsfare ikke lenger var til stede, ettersom skipet ikke hadde eksplodert den første natten, mente ekspertene.
Samtidig var frivillige og Sivilforsvaret godt i gang med å plukke opp dynamitt og fenghetter som i stort antall hadde drevet i land.
Sprengstoffekspertene mente eksplosjonsfaren var over fordi de antok at mesteparten av sprengstoffet allerede var blitt skylt over bord.
Nyheten om forliset fikk mange til å legge søndagsturen til Skjernøya. Mange båter, med blant annet pressefolk om bord, kjørte rundt vraket for å se og ta bilder. Noen hoppet også om bord på bunnen av havaristen. Lite ante de om hva som var i vente noen timer senere.
Les også: (+) Gigantskipet med 13 nordmenn om bord forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Svart av folk
Tor Magne Pedersen (68) bor fortsatt bor rett innenfor havaristedet. Han husker godt folkevandringen:
− Det sto svart av folk ute langs svabergene, bare noen hundre meter fra havaristen som lå med bunnen i været oppetter Insteskjær, forteller Pedersen.
Pedersen skjønte med en gang hva som skjedde da han våknet med et brak grytidlig mandag morgen.
Han priser seg fortsatt lykkelig over at ikke «Stavfjord» eksploderte med så mange mennesker ringside. Da kunne tapene av liv blitt svært store.
Kraften gikk nedover
Erling Tønnessen og andre medlemmer av Mandal Dykkerklubb har flere ganger vært nede på havbunnen der «Stavfjord» eksploderte.
Han forteller at skipets akterende er ganske uskadet og står rett opp på ca. åtte meters dyp. Nedover til ca. 30 meter ligger et stort antall rustne vrakdeler hulter til bulter. Det er også observert forholdsvis mange ruller med plastlunter.
− Like etter eksplosjonen var et stort område på havbunnen fysisk rensket for all vegetasjon. Det kan tyde på at kreftene fra eksplosjonen ble ført nedover i vannet, i stedet for oppover eller innover mot land, sier han.
Teorien er at skroget på det veltede skipet har fungert som en skytematte slik at sprengkraften gikk nedover.
I våre dager er vraket et yndet tilholdssted for mindre fisk.
− De har fått mange steder å gjemme seg for storfisken, forteller Tønnessen.
Fenghette eksploderte
Årsaken til eksplosjonen ble antatt å være at containeren med fenghetter gnisset mot fjellet og at dette antente detonatorene. Den kraftige eksplosjonen viste også at det måtte ha vært anselige mengder sprengstoff igjen i lasterommet.
Sjefingeniør Arne Rafdal i Dyno var en av sprengstoffekspertene som politimesteren rådførte seg med før evakueringen av befolkningen ble opphevet og man anså det som trygt å vende tilbake.
Vi Menn har vært i kontakt med Rafdal. Han ønsker ikke å uttale seg om hva som skjedde den gangen.
− Dette er en sak som er avsluttet med politiet i Mandal, og jeg har veldig liten lyst til å spekulere rundt dette, er alt han vil si.
Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid
− Det kunne gått fryktelig galt
Politimester Tor Backe-Hansen ved daværende Vest-Agder politikammer opplevde sine tyngsteminutter etter at han ble vekket og fikk beskjed om at «Stavfjord» hadde eksplodert.
– Jeg så for meg at jeg måtte begynne å lese Lysningsbladet, sier han i dag.
Han legger ikke skjul på at han fryktet at det kunne ha gått fryktelig galt.
– Vi visste at det var rundt 500 tonn sprengstoff om bord, så det var ikke snakk om småtterier, sier Backe-Hansen (72).
At «Stavfjord» var søkklastet med sprengstoff fikk ikke politiet vite før mange timer etter at skipet hadde kommet i havsnød. Politimesteren forteller at det ble opprettet lokal redningssentral.
I løpet av neste dag roet situasjonen seg. Folk fikk flytte hjem og politimesteren gikk til ro i trygg forvissning om at situasjonen var under kontroll.
Backe-Hansen lå hjemme og sov da det grytidlig mandag morgen ringte fra politivakta med beskjed om at «Stavfjord» hadde eksplodert.
Enorm lettelse
Lettelsen var stor da han så fikk beskjed om at ingen hadde kommet til skade.
− Det kunne jo gått riktig ille. Vi skal være sjeleglade for at det kun oppsto svært få materielle skader, sier Backe-Hansen.
Det var politimesterens avgjørelse at evakueringen ble opphavet. Han sto selv i Skjernøy kapell søndag formiddag sammen med eksperter fra Dyno og den statlige Sprengstoffinspeksjonen og orienterte om opphevelsen.
− Politiet ville selvsagt ikke opphevet evakueringen dersom vi mente at det ikke var trygt. Jeg måtte forholde meg til dem som kunne noe om dynamitt, og det var Dyno og Sprengstoffinspeksjonen.
Dette er så åpenbart at enhver må skjønne det, sier Backe-Hansen.
− Jeg skylder ikke på spesialistene. Jeg forholdt meg til dem. Opphevelsen av evakueringen var min avgjørelse og mitt ansvar, understreker han.
Dynamitt er ut
Ammoniumnitratemulsjon har erstattet dynamitt.
Senioringeniør Per Isdahl i hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier at distribusjonen er effektivisert. Mesteparten transporteres på landeveien, maksimalt 16 tonn sprengstoff pr. bil. Det er strengt forbudt å frakte sprengstoff og tennere på samme kjøretøy.
Sivile eksplosiver produseres ikke lenger i Norge. Mesteparten importeres fra Sverige, Finland, Tyskland og Tsjekkia.
Båttransporten er ikke helt avsluttet. Litt eksporteres i container til Island og Færøyene. En gruve i Nord-Norge får sprengstoffet via båt.
Denne saken ble første gang publisert 01/02 2020, og sist oppdatert 09/01 2023.
