DETTE ER DERES HEMMELIGHET
De små husene under fjellet er kjent over hele verden
Som stolte minner fra en tid der folk flest jobbet hardt på gårdsbrukene sine og kårene var trange, står de der som en fargerik kontrast til en verden av gråtoner rundt seg. Husene ved fylkesvei 44 har en rik historie.
Med sine 60 lengdemeter er den en av de største av sitt slag i Norge. Men ikke så mange andre hellere rommer hus. De to husene har intet taktekke. Det trengs ikke; de er jo beskyttet av den 15 meter dype og opptil 20 meter høye helleren.
Men husene har mer ved seg.
Jevnlig sirkulerer bilder av dem i sosiale medier. Således kan de hevdes å være verdenskjent.
Første bebyggelse
I Jøssingfjorden i Sokndal kommune i Rogaland ligger Helleren. Historikere mener at folk har bodd under Helleren siden steinalderen, noe som understøttes av funn av fiskeben, dyreknokler, østersskall og avslag etter redskaper forbundet med denne tidsepoken.
Fast bebyggelse har funnet sted under Helleren siden 1500-tallet, anslår eksperter. Hus har blitt bygget, og så revet eller flyttet. Nye hus har blitt satt opp. På det meste sto opptil fem hus under Helleren. I dag er to igjen. Et rødt og et hvitt/blått hus.
– Vi vet det stod et hus under Helleren på 1600-tallet og at det ble bygget et nytt hus der på midten av 1700-tallet. Et tredje hus ble bygget rundt 1840 – det røde huset som står der i dag, sier konservator ved Dalane Folkemuseum Olaug N. Økland til klikk.no.
– Deler av det hvite/blå huset kan være fra 1600-tallet, men vi tror uansett det ikke er yngre enn midten av 1700-tallet, legger hun til.
Betalte leie
Helleren var en strandsitterplass, eller husmannsplass, under gården Haneberg, forteller Olaug N. Økland.
– Slike plasser lå langs kysten. Strandsitterne eide egne hus på leid grunn, forteller konservatoren og legger til at de som bodde under Helleren betalte leie til bonden på Haneberg for bruksretten til jorda.
Hver husholdning hadde et par kyr og 5–6 sauer. På beskjedne åkerlapper innover i dalen dyrket de havre, bygg og poteter. På heia gikk dyrene på beite og her ble det også drevet utslått. Høyet ble firet ned fjellet.
– Fiske, fraktefart og handel var viktige næringsveier. I Helleren betalte de leien sin hver julaften. Fra 1752 hadde de kontrakter som gav dem rett til å ha plassen på livstid, sier hun.
Over 300 år
Konservator ved Dalane Folkemuseum Olaug N. Økland forteller at det har vært fast bosetning under Helleren i over 300 år.
– Det har bodd over 110 mennesker på strandsitterplassen fra midten av 1600-tallet og fram til rundt 1917. Over 70 av disse ble født i de små husene under Helleren, sier Økland.
Interessen for husene var der alt på 1700-tallet. Amtmann Bendix de Fine berettet i 1745 for den den dansk-norske konge i København at det "under et uthengende berg i Sokndal" var å se "Helleren hvoer under boer een Huusmand som benyttet sig mest av samme Field til Tag paa sine Huuse».
I 1752 holdt en Børild Børildsen til under Helleren, muligens med familie, ifølge lokalhistoriewiki.no. Folketellingen i 1801 viser at to husholdninger hadde bo under Helleren - enke og huskone med jord Ingeborg Salvesdotter med barna Bernt, Salve og Ingeborg, samt matros og husmann med jord Lars Olsson og søsteren Rachel Olsdotter.
To av tre igjen
Går vi til 1865, viser folketellingen at tre hus sto under Helleren, herunder de to som står under Helleren den dag i dag.
Tre husstander skal ha hatt tilhold ifølge lokalhistoriewiki.no som har hentet opplysningene fra Digitalarkivet:
Husmann med jord og fisker Jakob Jakobsen med kona Ingeborg Sofie Ellefsdatter og deres syv barn.
Husmann med jord og fisker Johannes Larsen med kona Birthe Pedersdatter.
Husmann med jord og fisker Ole Andreas Aslaksen med kona Ingeborg Elisebet Jakobsdatter med deres sønn og en tjenestepike.
Nettopp Ingeborg Elisebet Jakobsdatter skulle vise seg å bli et sentralt navn.
Fiskere
At de fleste beboerne hadde fiske som inntektskilde, er ikke til å undres over. Nærheten til havet, samt at kysten av Sokndal inneholder rike fiskefelt, forklarer det. Folk som ønsket å kjøpe fangsten, var det rikelig med. Oppkjøpere kom helt fra England for å kjøpe hummer.
– Ved Fogsteian, to små holmer like utenfor Jøssingfjord, ankret seilskip fra inn- og utland opp som skulle nordover til Bergen eller sørover til Holland eller inn i Østersjøen. I Helleren hadde de båt og kunne ro ut til Fogsteian eller til ladestedet Sogndalstrand for å selge fisken sin og bytte til seg, eller kjøpe varer, forteller konservator ved Dalane Folkemuseum Olaug N. Økland.
– I 1750 vet vi for eksempel at de som bodde der hadde flere bøker, kjøpetøy som silke og fløyel, krus i steintøy og lysestake i messing, legger hun til.
Gikk nedover
Men god beliggenhet og mulighet for flere inntektskilder til tross; stedet ble allikevel sakte men sikkert fraflyttet. Folketellingen for 1900 viste at bare tre personer var igjen under Helleren. De var Ingeborg Elisebeth Jakobsdatter, som nå var blitt enke, og hennes to sønner Oskar Emanuel og Idius Antoni.
Industrien kom tidlig til Jøssingfjord. I årene 1901-1902 produserte Den Norske Chamottefabrikk takstein, murstein og rør på fabrikken på Holmen lenger ute i fjorden. Noen år senere startet Jøssingfjord Manufactoring Company virksomhet innerst i fjorden.
Kraftstasjon og smelteverk ble bygget i årene 1907-1908. I 1909 solgte den siste gjenværende brukeren, Ingeborg Elisebet Jakobsdatter, bruksretten sin til Jøssingfjord Manufactoring Company.
– Rundt 1917 flyttet hun vekk fra Helleren, forteller Olaug N. Økland.
Husene under Helleren var med dét fraflyttet.
Står slik de var
I 2002 ble eierskap overdratt til Dalane Folkemuseum. Dalane Folkemuseum har valgt å la husene stå mest mulig slik de var da de ble fraflyttet. Derfor har museet kun foretatt mindre og nødvendig vedlikehold.
Huset som i dag nærmest ser ut til å være hvitt var opprinnelig blått. Fortsatt kan noe blåfarge anes. Husene er ikke malt opp igjen, kun påført en blanding av linolje og terpentin. Således er det en over 100 år gammel originalmaling på husene.
Kulturminnet må behandles med aktsomhet
Helleren er et viktig nasjonalt kulturminne med flere titalls tusen besøkende årlig. Publikum ønskes velkommen til husene under Helleren, men husene er ikke dimensjonert for å kunne håndtere dagens hyggelige besøkstall, formidler Dalane Folkemuseum.
Museet har på sin hjemmeside derfor nedlagt følgende aktsomhetsregler:
- Ikke mer enn 5 personer i husene samtidig
- Far varsomt frem
- All bruk av ild er forbudt
- Ikke etterlat søppel
- Vær snill å lukke dørene etter deg når du går
Husk at Helleren tilhører oss alle, også de som kommer etter oss, oppfordrer Dalane Folkemuseum og legger til. – I sin dramatiske beskjedenhet er husene under Helleren ett av våre flotteste kulturminner.
Slik kommer du hit
Helleren ligger ved Jøssingfjord i Sokndal kommune, like ved fylkesvei 44 mellom Egersund og Flekkefjord. Avkjørsel fra fylkesvei 44 i bunnen av dalen.
Fra parkeringsplassen er det fem minutters gange til husene som står åpne døgnet rundt hele året. I sommerhalvåret finnes toalett og kiosk.
Kilder: Wikipedia, dalanefolkemuseum.no, visitnorway.com, lokalhistoriewiki.no, aftenbladet.no, kulturarv.no
