Dette visste du ikke om bunads-forkleet

Mange av våre folkedrakter og bunader har et forseggjort forkle. I dag fungerer det først og fremst som et vakkert blikkfang og en mulighet for å gi bunaden et personlig uttrykk der det fins ulike stoffer å velge mellom.

Samtidig har forkleet selvfølgelig også en historisk bakgrunn. Man skulle kanskje tro at plagget primært skulle beskytte stakken mot skitt eller skade; et lett forkle i bomull eller lin er jo lettere å vaske enn en tung ullstakk.

Farlige kvinner

Slik har det da også vært i vår nyere historie. Men går vi ca. 1000 år tilbake, finner vi en helt annen og mer oppsiktsvekkende forklaring:

I middelalderens overtro ble kvinner forbundet med noe farlig. Derfor kunne ingen kvinne vise seg uten forkle; det skulle beskytte andre fra vonde makter, ifølge prosjektleder Elin Myhre ved Westgaard Museum i Sørreisa i Troms og Finnmark, som i 2019 hadde en utstilling om forkleets rolle gjennom historien.

I middelalderen ble forkleet dessuten brukt til arbeid, og senere ble det også en del av moten og festantrekkene. I europeisk mote kom forkleet i bruk på 1500-tallet under renessansen. Disse forklærne var lange og smale, gjerne vevet av hvit lin, opplyser Kristin Marie Sætre ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

I norsk folkedrakttradisjon er nettopp disse hvite linforklærne de eldste, skriver Magny Karlberg, tidligere direktør ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, i boken «Frå Versailles til Valdres».

De fine, hvite linforklærne med og uten blonder og broderi var en folkemote som oppsto under renessansen. De hørte til ved høytidelige anledninger som altergang, bryllup og gravøl. I deler av Hordaland er disse forklærne fremdeles i ubrutt tradisjon, sannsynligvis gjelder det bunadene fra Hardanger og Voss, skriver Karlberg.

Les også: Christin nektet å gå i bunad – det angrer hun dypt på i dag

Ikke fra de høyere lag i samfunnet

Hulda Garborg og andre kvinner som var aktive i bunadarbeidet tidlig på 1900-tallet, mente at bunaden måtte være laget av norske materialer og med enkle teknikker, forteller Camilla Rossing, leder for Norsk Institutt for bunad og folkedrakt.

Derfor ble forkleet også endret. Fremmed pynt ble fjernet og erstattet med ullgarnsbroderi. Det fins noen eksempler på slike broderte forklær i de gamle folkedrakttradisjonene, for eksempel på Sunnmøre. Kan hende var det herfra inspirasjonen kom.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

De lettere forklærne i ull, stripete for eksempel, kan noen ganger være kopier av eldre forklær, andre ganger kan de være laget som kopier av andre gamle tekstiler.

– Forkleet er et godt eksempel på en moteimpuls som kanskje ikke har kommet fra de høyeste lagene i samfunnet. Forkleet, både til fest og arbeid, har for det meste vært brukt av bønder og byborgere, sier Rossing.

Les også: Noen tenker på festdrakter som «annenrangs bunader»

Se bilder av noen klassiske norske bunadsforklær nedover på siden:

Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid

Solveig våknet stadig av at mannen lå og skrek. Til slutt måtte hun ta sitt livs tøffeste avgjørelse