Mirakelhuset:
Da røyken la seg, var 850 hus borte. Ett sto igjen
Da Ålesund brant, tok ilden med seg 850 hus. Blant ruinene sto ett enslig hus igjen. Fullstendig uskadet.
Den rasende brannen spiste seg innover byen. Folk flyktet i desperasjon og fortvilelse. Men inne i ett hus, midt i ildhavet, satt en dypt religiøs mann og leste i Bibelen.
Alt rundt brant
Mannen het Anders Nor. Han bodde i én av fire leiligheter i det beskjedne trehuset i Grensegaten. Da engstelige naboer ville evakuere ham, nektet han tvert. Da naboene ville dra ham ut av huset med makt, satte han seg kraftig til motverge.
For han hadde flere timer i forveien fått forsikringer om at han skulle komme uskadet fra den ventende katastrofen, bare han holdt seg hjemme.
Alle husene i nabolaget tok fyr og brant ned til grunnen.
Ett hus ble spart
Da den enorme bybrannen hadde rast fra seg, var det bare dette ene huset som sto uskadet igjen; det såkalte Waldehuset. Bybrannen var så nær huset at tørkesnoren brant opp, helt inntil husveggen.
Husets skjebne ble det store samtaleemne i byen der mellom 10 000 og 12 000 mennesker brått var blitt hjemløse i katastrofebrannen.
Hendelsen fikk folk til å undre seg. Det ble kalt et mirakel. For det var noe spesielt med Anders Nor og datoen 22. januar.
Helvete brøt løs
I huset som ble spart, bodde en eiendommelig kar på 79 år. Dagen før brannen påsto han at en engel hadde vært på besøk og sagt at kommende natt skulle byen legges i aske. Engelen formante ham og kona om å holde seg innendørs, så skulle både de, huset og innboet bli spart.
Da kona Inger kom hjem, fortalte han om engle-besøket. Hun bare kikket på ham og gikk ut.
Noen timer senere, ved 02-tiden natt til lørdag 23. januar 1904, gol den røde hane. Da gikk det som engelen hadde varslet: Det var ild løs i lokalene til hermetikkfabrikken Aalesund Preserving Co.
Samtidig brøt det løs et overhendig uvær. Vinden slo inn med sterk storms styrke fra sørvestlig kant, med orkan i kastene. De stakkars brannfolkene som først rykket ut, møtte en fabrikkbygning og et nabohus i full fyr. Hestene steilet og måtte piskes.
Befolkningen ble varslet av kirkeklokker og brannkanonene. I den kraftige vinden var det nytteløst å slukke. Noen forsøkte å stoppe brannen ved hjelp av våte seil.
Men den brølende brannen spiste seg østover i raskt tempo. På sin vei la den igjen aske og glør, samt én og annen murpipe. Alt annet ble flammenes rov. Den kraftige vinden fungerte som en blåsebelg i de trange gatene.
Flammehav i timevis
I sin brannrapport beskrev daværende stadsingeniør Johannes Solem forholdene slik: «Stormen raste med en sådan heftighet at man næsten ikke kunde stå på marken, og bygene tok ild og røk indover byen med en voldsom kraft.»
Det brant hele natten og langt utpå ettermiddagen lørdag. Da spaknet vinden og dreide nordvestlig. Først ved 17-tiden, 15 timer etter utbruddet, brant det siste huset ned.
Det var da ålesunderne virkelig kunne ta innover seg katastrofen. Fra å være en livlig kystby, i hovedsak basert på fiskeriene, fremsto Ålesund som nesten totalt utslettet. I ettertid er det blitt trukket paralleller til hvordan det så ut i Finnmark og Nord-Troms etter nedbrenningen i sluttfasen av andre verdenskrig.
Les også: Den verste naturkatastrofen som har rammet Norge: Bare pinneved var igjen
Like helt – i ensom majestet
Brannen slukte rundt 850 bygninger. Innenfor bygrensene sto bare 230 hus, hovedsakelig små hus i byens ytterkanter.
Pluss selve mirakelhuset, Waldehuset, der Anders Nor hadde sittet oppe hele natten med Bibelen i sine hender og satt sin lit til Vår Herre.
Da brannen raste som verst rundt hushjørnene, forsøkte folk å berge Anders Nor med makt.
Han satte seg kraftig til motverge, mens han forklarte at han absolutt ville følge engelens formaning om å forbli i sitt hjem.
Kona var ikke så overbevist om at det var smart å bli værende. På dette tidspunktet var lufta fylt av brennende gjenstander og glødende aske. Det kunne ta fyr når som helst.
Derfor bar hun ut alt hun kunne få berget. Til og med gardinene prøvde hun å redde. Bare sengen og en stol sto igjen i værelset i andre etasje der Nor satt.
Alt hun bar ut, brant opp.
Men Waldehuset sto. Akkurat som engelen hadde sagt.
Les også: Sløydlæreren skrudde på en bryter – sekunder senere var skolen jevnet med jorden
Drives av ildsjeler
I 2012 overtok Pinsekirka Filadelfia mirakelhuset. Waldehuset har deretter vært igjennom en høyst nødvendig og omfattende restaurering. Bidrag til aksjonen ble gitt av både bedrifter og enkeltpersoner.
Bak dagens drift av huset står mange driftige og frivillige kvinner i menigheten. En av dem er Liv Haddal Dyb, som også jobber som autorisert byguide i Ålesund.
Hun forteller at selve huset består av en del, bygd rundt 1870, pluss en seksjon som stammer fra en ca. 300 år gammel røykestove fra Sykkylven. Huset ble bebodd helt til 1990-tallet. Da var det svært forfallent.
NRKs språkkjendis Linda Eide laget i sin tid et TV-program om kulturminnet som sto i fare for å bli ødelagt.
Lokalnyhetene fulgte opp. Pastor Vidar Godø i Pinsekirka Filadelfia var blant intervjuobjektene. Han ble oppfordret til å be en bønn så det kunne bli en ordning. Kameramannen var ikke helt fornøyd med første opptak, men neste forsøk virket og innslaget ble sendt på lokal-TV.
Les også: Advarslene ble møtt med taushet. Siste dag før høstferien skjedde det alle hadde fryktet
Reddet av laksebaron
Da dukket det opp en annen Anders; pastoren ble kontaktet av den lokale laksebaronen Anders Pedersen i Fjordlaks A/S. (Noen år senere solgte han et av oppdrettsselskapene for én milliard kroner.)
Pedersen spyttet i og kjøpte like godt Waldehuset, mot pastorens løfte om at menigheten skulle restaurere og ta vare på den historiske bygningen.
Liv Haddal Dyb forteller at Anders Nor ble sett på som en liten raring. Hun forteller at menigheten har vært i kontakt med Nors barnebarn. De forteller at Anders Nor snakket svært lite med dem om opplevelsene rundt englebesøket og bybrannen.
– Det var nesten hellig for ham, har de fortalt, sier Haddal Dyb.
Ikke minst det som skjedde på datoen som nok var den mest sentrale i Anders Nors liv:
22. januar 1825: Anders Nor ble født.
22. januar 1904: Anders Nors møtte den angivelige engelen, bare timer før brannen brøt ut.
22. januar 1914: Anders Nor døde, på sin 89-årsdag!
Les også: (+) Barnepiken Cindy (18) hadde fått nok. På årets siste dag la hun en djevelsk plan
– Vi viser mirakelet
Hun forteller at de selvsagt tror på historien om engelen.
Bybrannen i Ålesund begynte ved 02-tiden natt til lørdag 23. januar 1904, og regnes som tidenes mest omfattende norske bybrann.
Brannen krevde ett menneskeliv. Den 76 år gamle enken Ane Heen var nærmeste nabo til brannstasjonen. Hun gikk inn igjen i huset sitt for å berge en symaskin.
Det blåste sterk storm med orkanbyger, altså vind som kan blåse av hustak, og hvor det er vanskelig å stå oppreist.
Etter brannen fikk ålesunderne hjelp fra hele landet – og også fra utlandet, med særlig omfattende hjelp fra Tysklands keiser Wilhelm II. Keiseren beordret fire skip som lå klar til avgang med nødhjelp til Afrika, om straks å seile kjappest mulig til Ålesund. Om bord var bygningsmateriell, tepper, mat og medisiner.
Keiseren fikk i ettertid en statue i byen, og en av de lengste bygatene bærer i dag hans navn.
Bykjernen ble gjenreist i form av murbygg i jugendstil. Det ble ikke brukt standardtegninger, slik at hvert nybygg fikk en individuell utforming. Arbeidet tok ca. 3 år.
Brannårsaken ble aldri fastslått, men uforsiktighet med åpen ild regnes som sannsynlig årsak. Men vintertordenvær er ikke uvanlig i denne delen av landet.
– Men vi tvinger selvsagt ingen til å tro det samme som oss. Vår oppgave er å vise mirakelet, ikke holde vekkelsesmøter. Vi ønsker å vise frem huset for å formidle historien som et vitnesbyrd om Guds bevarende makt, sier hun. Hun synes det er et paradoks at vi i våre dager snakker så mye om energi og healing:
– Slikt sluker folk helt rått. Men så snart det er snakk om en engel fra Gud, så trekker vi oss.
Waldehuset står der fortsatt, så kan den enkelte tro hva man vil, sier hun.
Les også: (+) Slåsskjempen Magnus slo seg ut av slummen, men livet hans fikk en tragisk slutt
Beskyttet – av Securitas
Waldehuset drives nå som et museum. Her selges husflidsprodukter, kaffe og kaker – og folk møtes uformelt. Waldehuset er også blitt et ettertraktet sted for tusenvis av cruisepassasjerer som besøker den gjenoppbygde byen.
Men det er langt mellom de åpenbare miraklene nå til dags. Flere har overnattet i Waldehuset, men ingen har observert noen flere engler eller andre overnaturligheter.
Helt sikre i troen er ikke de som i dag bruker huset. Mens det i 1904 øyensynlig var guddommelige krefter som berget huset, setter man i våre dager sin lit til brannvarslere og beskyttelse fra Securitas.
«Innhyllet av flammer og røk»
Ett år før Anders Nor døde i 1914 ble han oppsøkt av barberer Peter Relling fra Ålesund.
Nor hadde sviktende helse og bodde på Ålesund Gamlehjem i Borgund, men var klar i hodet. Barbereren ønsket å høre historien direkte fra Nors munn, bevare historien og ikke bare la den leve udokumentert på folkemunne. Relling noterte denne historien:
«Ja, ser du, dagen før, den 22. januar kl. 13, da var jeg alene i stuen. Idet jeg ser opp, blir jeg var en engel, stor og lysende som stod midt på gulvet. Jeg ble med en gang forferdet, og spurte: «Hva er det, Herre?» Men han sier: «Frykt ikke. Jeg er utsendt fra Gud den allmektige for å si deg at i denne natt skal hele denne by legges i aske for de mange og store synder som drives i den. Men du har funnet nåde hos Gud, og du og din hustru skal ikke gå ut, og ikke bære ut noe av det som hører dere til, for alt det som bæres ut blir oppbrendt. Jeg skal bevare dere og intet ondt skal ramme dere.»
Så sa han: «Er dere villige?»
Jeg svarte: «Ja, Herre.»
Så sa han: «Fred være med deg.»
Dermed løftet han seg opp og forsvant.
Da min hustru senere kom inn og jeg fortalte henne det som hadde skjedd, ble hun aldeles ute av seg, men sa ikke noe.
Cirka 02.15 om natten tordnet brannkanonen og samtidig brøt det løs et forferdelig vær, en ren orkan fra vest – himmel og hav stod i et kok. Da kunne jeg fra vinduet se ilden langt der ute. Den delte seg i 14–15 forskjellige retninger, og med rasende fart kom den nærmere og nærmere.
Min kone begynte å bære ut det ene etter det andre, til og med gardinene. Til sist var det bare en tom seng og en stol igjen, og alt hun bar ut brant opp.
Ved middagstid var ilden helt innpå oss. Jeg slo opp Bibelen og leste fra Sal. 91, mens flammer og røk omhyllet huset.
Etter en stund reiste jeg meg og så utover. Det var bare glørhauger så langt øyet kunne se, men inne hos oss var det ikke varmere enn her i dag.»
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 44 2018
