Tatt som gissel: – Jeg regnet med en pinefull død

Tenk deg at du er helikopterpilot på militært oppdrag utenlands. Du skal fly lavt over bygninger i en utbombet by i et ekstremt fiendtlig område.

Plutselig blir halerotoren på helikopteret truffet av en rakett som tvinger deg til å krasjlande midt i fiendens territorium. Du er ved bevissthet, men så hardt skadd at du ikke kan bevege deg.

To elitesoldater kommer deg til unnsetning, løfter deg ut av helikopteret og plasserer deg der du er i dekning for ildgivningen.

Derfra hører du at mannskapet ditt og soldatene som reddet deg ut av helikopteret blir drept. Du er tom for ammunisjon, og hordene av mennesker som hater deg intenst nærmer seg stadig. Så er de over deg.

Det hendte med Michael Durant, piloten på UH-60 Black Hawk med kodenavn Super Six-Four. Han ble skutt ned i Mogadishu 3. oktober 1993 for 30 år siden.

– Mobben kom stadig nærmere. De var ekstremt aggressive. Jeg regnet med at det var over. Ute av stand til å bevege meg, satt jeg og ventet på å bli drept. Jeg tenkte at det kom til å bli en pinefull død, sier Michael Durant da Vi Menn møtte ham i hjembyen Huntsville.

Borgerkrigen i Somalia

Somalia i 1993 var et land revet i stykker av en blodig borgerkrig. Mohammed Siad Barre hadde drevet landet som et militærdiktatur siden 1969, men i 1991 ble han tvunget på flukt da rivaliserende klaner inntok hovedstaden, Mogadishu.

I vakuumet etter Barre ble landet kastet inn i en borgerkrig der særlig opprørsgruppene ledet av den tidligere generalen og diplomaten Mohamed Farrah Hassan Aidid og Ali Mahdi Muhammad sto mot hverandre. Sistnevnte erklærte seg som president i 1991.

De verste kampene sto i Mogadishu, byen som etter uavhengigheten i 1960 gikk under navnet Den hvite perle (ved Det indiske hav). Men «perlen» var blitt en slagmark.

Situasjonen forverret seg ytterligere i 1992 da Somalia i tillegg til borgerkrigen ble rammet av hungersnød.

Det anslås at så mange som 350 000 døde som følge av sykdom, sult eller krig.

UNOSOM 1 (UN Operations in Somalia) ble iverksatt tidlig i 1992 etter at en FN-overvåket, men skjør fredsavtale var inngått mellom partene. Men gjentatte plyndringer av nødhjelpsforsyningene og angrep på hjelpearbeidere, gjorde at FN appellerte om militær støtte for å beskytte hjelpeoperasjonene.

President Bush svarte på appellen med å sende rundt 20 000 soldater, og amerikanerne tok kommandoen i UNITAF-styrken (United Task Force, kodenavn Operation Restore Hope) der 21 land bidro med styrker.

Les også: Galskapen i Mogadishu

Massakrerte FN-soldater

Etter sammenstøt mellom UNITAF og militsgruppene besluttet Clinton-administrasjonen å trekke seg ut og overlate ansvaret til FN. I mai 1993 ble UNITAF erstattet av den FN-ledede UNOSOM 2-styrken, og de fleste amerikanske soldatene ble sendt hjem.

Men borgerkrigen og hypervolden var på ingen måte over, og i juni 1993 ble 24 pakistanske FN-soldater massakrert i et bakholdsangrep. FN mistenkte at Aidid sto bak angrepet.

I kjølvannet av massakren iverksatte amerikanske styrker flere målrettede angrep for å ta Aidid. De fredsbevarende styrkene var nå i krig med Aidid.

Det ble iverksatt et angrep mot en bygning i Mogadishu i juli – kjent som Abdi House-angrepet – der man trodde flere ledere i Somali National Alliance (SNA) befant seg. Mange kvinner og barn ble drept i det feilslåtte angrepet, der amerikanerne blant annet brukte panserbrytende TOW-missiler.

Aggresjonen blant befolkningen rammet blant annet fire vestlige journalister som ble lynsjet i gatene.

Med dette bakteppet besluttet amerikanerne at Aidid og hans regime skulle knekkes, kalt Operation Gothic Serpent.

Dårlige odds

Durant ankom Mogadishu i august.

– Byen var, unnskyld uttrykket, «a shithole». Jeg hadde sett bilder av Mogadishu fra 70-tallet, da så den ganske innbydende ut, men nå var alt ødelagt, utbombet, sønderskutt og plyndret, sier Durant til Vi Menn.

USAs etterretning hadde fått tips om at det skulle holdes et møte i Mogadishu 3. oktober med prominente ledere lojale til Aidid. En Joint Special Operations Command bestående hovedsakelig av spesialsoldater fra 75th Ranger Regiment og Delta Force skulle aksjonere.

Operasjonen var støttet av en kortesje med Humvees, «Killer Egg» helikoptre (MH-6 Little Bird) og Sikorsky UH-60 Black Hawk-helikoptre fra 160th Special Operations Aviation Regiment (The Night Stalkers), der Durant jobbet.

– Vi hadde gjort tilsvarende oppdrag seks ganger tidligere med suksess, men det ble paradoksalt nok en ulempe. I ettertid kan jeg si at det var fire ting som talte mot oss, mener Durant.

– Fienden hadde begynt å skjønne hvordan vi opererte, og kunne dermed stille inn taktikken etter det. Slike operasjoner på høylys dag er aldri bra, da har vi ikke fortrinnet som nightvision-teknologien gir. Vi hadde aksjonert på dagtid tre ganger tidligere, men denne gangen skulle det skje i den verste og mest fiendtlige delen av byen.

– Den fjerde faktoren var at det var så trangt i gatene rundt bygningen der aksjonen skulle finne sted at vi ikke kunne sette av Task Force-soldaten der. Å lande på taket var uaktuelt, da ville vi være altfor utsatte, forteller Durant.

Les også (+): «Fenrikens» beste tips: – Du trenger bare disse to tingene for å overleve i villmarken

Kunne ikke bevege seg

Black Hawk Super Six-One ble truffet først og krasjlandet. Durant ble sendt inn for å støtte soldatene på bakken. Black Hawk-helikopterets primære oppgave var å frakte personell inn og ut av slagmarken, men var utstyrt med en M134-minigun.

Men kun cirka 20 minutter etter at Super Six-One ble skutt ned, ble også Super Six-Four truffet av en RPG, en rakettdrevet granat.

– Vi ble truffet like under halerotoren, og da den løsnet, fikk vi en voldsom spinn på helikopteret. Vi traff bakken med stor kraft, og jeg ble slått bevisstløs. Jeg aner ikke hvor lenge jeg var borte, men jeg har tippet fem minutter, sier Durant.

– Det var som å våkne etter en veldig tung drøm. Vi var fire mann om bord i helikopteret, og alle overlevde sammenstøtet. Gutta baki (Bill Cleveland og Tommy Field) var hardt skadd, verre enn meg, fikk jeg inntrykk av. Men ingen av oss kunne bevege oss.

– Jeg hadde brukket venstre lårben og ryggsøylen i sammenstøtet. Min co-pilot Ray Frank var også hardt skadd, men greide på et vis å manøvrere seg ut av cockpit. Jeg aner ikke hvor det ble av ham. Jeg fikk frem MP-5-en min, slik at jeg i hvert fall kunne bite fra meg før det var slutt, forteller Durant.

Det var omtrent på dette tidspunktet de to Delta Force-soldatene Randy Shughart og Gary Gordon dukket opp.

– Randy og Gary var begge ekstremt rolige og løftet meg ut av cockpiten og plasserte meg på høyre side av helikopteret, der jeg hadde brukbar oversikt og ryggdekning. Ikke så lenge etter hørte jeg Gary si noe sånt som, «Damn, I’m hit!». Så kom Randy tilbake til meg med Garys våpen før han forsvant, sier Durant.

– Jeg hørte et inferno av skyting og så ikke mer til ham, forteller Durant.

Sikker på å dø

På dette tidspunktet ante han ikke at alle kollegene hans var døde. Han så ikke de fryktelige scenene der ett av mannskapet hans ble slept gjennom gatene mens menn, kvinner og barn slo og sparket til det halvnakne liket.

– Der jeg satt og hørte hordene komme nærmere, var det først frustrasjon jeg kjente på. Frustrasjon over ikke å kunne foreta meg noe. Så kom frykten for å dø og hvordan jeg kom til å dø. Og jeg tenkte på min sønn Joey, som ennå ikke hadde fylt ett år, sier Durant.

Durant ble angrepet av mobben og slått helseløs mens de rev av ham utstyret og klærne – unntatt buksene.

– Jeg gjorde ingen motstand, slik jeg var trent til. Jeg ventet vel bare på at livet skulle ebbe ut, sier Durant.

Rasende kvinner

Plutselig ble det avfyrt skudd, og mishandlingen stoppet.

– Det var nok Aidids menn som ville ha meg levende. Jeg ble båret ut gjennom menneskemengden, som slo meg med det de hadde, sier Durant.

– Jeg husker at jeg registrerte at kvinnene var verst. Kanskje fordi de hadde mistet ektemenn. Vi var jo kommet for å hjelpe, men hatet var ekstremt. Det var som om jeg representerte alt som var galt i verden, sier han.

Durant fikk en sekk over hodet og ble slengt bak i en bil. Deretter ble han kjørt rundt i det han opplevde som en liten evighet med ekstreme smerter på grunn av skadene.

Fikk skuddskader

Mandag 4. oktober våknet amerikanerne til nyheten om at 18 amerikanske soldater var drept i Mogadishu, 70 skadd og mange hundre somaliere. Bildene av den amerikanske soldaten som ble slept gjennom gatene sirkulerte.

I et lite rom uten vinduer lå Durant bundet med kjetting. Han kunne høre fuglekvitter og barn som lekte.

– Jeg fikk etter hvert noe vann i en potte og en banan. Gisseltagerne var unge menn og svært aggressive i begynnelsen.

– De skjøt blant annet i gulvet slik at en av kulene rikosjetterte inn i skulderen min. Jeg fikk også en geværkolbe i hodet, forteller Durant.

På dag to ble videoen spilt inn – videoen som ble vist på CNN og andre kanaler. Videoen viste en blodig Durant med åpenbart store smerter som sier «I am a Black Hawk pilot» og «Innocent people being killed is not good».

Etter videoopptaket ble Durant oppsøkt av en doktor som beklaget at han ikke hadde så mye å tilby Durant.

– Han oppførte seg vennlig og beklaget hvordan jeg var blitt behandlet. Han hadde ikke mye å tilby annet enn noe aspirin og pyrisept, men han fikk i hvert fall renset såret der lårbenet stakk ut. Det var viktig med tanke på å unngå infeksjon, sier Durant.

Les også: Selv nektet han å bli kalt krigshelt

Mer human behandling

En mann med to ansikter

• Under det sosialistiske Barre-regimet fikk Muhammad Farrah Aidid utdanning blant annet i Sovjetunionen.
• Han jobbet som general, militærråd­giver og var Somalias ambassadør i India, før han vendte seg mot Barre
• I 1989 ble han leder for opprørsgruppen United Somali Congress (USC), som kjempet mot Barre-regimet i likhet med Somali National Movement (SNM).
• 27. januar 1991 flyktet Siad Barre fra hovedstaden, og Ali Mahdi Muhammad ble utnevnt til ny, midlertidig president. ­Rivalisering mellom Aidid og president Mahdi førte til væpnede sammenstøt.
• Aidid og Mahdi tilhørte begge USC – og dertil samme klan, hawiye, men to forskjellige underklaner av denne, henholdsvis habir gedir og abgal.
• Admiral Jonathan Howe var spesialutsending til Somalia og har beskrevet Aidid som en mann med to personligheter. Han kunne opptre som en vennlig og mild mann i det ene øyeblikket og en nådeløs drapsmann i det neste.
• I juni 1995 ble Aidid fjernet som leder for sin fraksjon Somali National Alliance (SNA) og etterfulgt av Osman Ali Atto.
• I 1996 kjempet Aidids tropper både mot Osman Alis og Ali Mahdis styrker i Mogadishu.
• Aidid ble skutt i kampene og døde som følge av skadene i august. Han ble etterfulgt av sønnen Hussein, som hadde emigrert til USA som 17-åring.
• Hussein vendte tilbake til Somalia som amerikansk marinesoldat og jobbet som tolk under Operation Restore Hope.

Se mer

Deretter ble han flyttet til en annen del av byen og var nå i varetekt hos Abdullahi «Firimbi» Hassan, en av lederne til krigsherren Aidid og Somali National Alliance.

– Jeg hørte de amerikanske helikoptrene og stemmene fra høyttalerne som ropte «Mike Durant, we won’t leave you behind». Det var opprivende.

Durant fryktet at det skulle bli kjent på gatene i Mogadishu hvor han oppholdt seg, men i Firimbis varetekt, ble frykten for tortur og voldsom død mindre.

I motsetning til de unge fangevokterne, behandlet Firimbi Durant mer humant og som en krigsfange.

– Han snakket litt italiensk og jeg litt spansk, så vi greide å kommunisere på et vis. En form for humor lettet stemningen.

Sluttet aldri å håpe

Durant fikk for det meste MRE (stridsrasjon – Meals Ready to Eat) å spise. Men etter noen dager fikk han et måltid med geitekjøtt og spaghetti. Det ga ham imidlertid en kraftig diaré som kom på toppen av plagene skadene ga ham fra før.

"Black Hawk Down"

Filmen «Black Hawk Down» fra 2001 handler om den fatale aksjonen i Mogadishu 3. oktober 1993. Filmen er regissert av Ridley Scott og er basert på boka «Black Hawk Down: A Story of Modern War». Ronald Eldard spiller rollen som Durant, men filmen tar ikke for seg Durants fangenskap.

På dag fem fikk Durant møte den sveitsiske Røde Kors-representanten Suzanne Hofstetter. Hun hadde også med seg to journalister.

– Det ga meg håp, men samtidig var det fryktelig å se dem dra. Jeg var tilbake i marerittet. Men sluttet aldri å tro på at jeg ville bli frigitt, forteller Durant.

Clinton forlangte betingelsesløst løslatelse av Durant, og den nå avdøde diplomaten og ambassadøren Robert Oakley fikk oppdraget.

Ifølge boken «Black Hawk Down» av Mark Bowden skal Oakley i møte med representanter for Aidid ha truet med at helvete ville bryte løs dersom Durant ikke snarest ble frigitt.

Knust av opplysningene

Etter 11 dager i fangenskap ble han så omsider sluppet fri.

– Tilbake i basen fikk jeg en telefonsamtale med president Clinton, men jeg husker ærlig talt ikke hva jeg sa. Jeg hadde fått høre at alle gutta på helikopteret, vennene mine, var drept, pluss Delta-soldatene Gary og Randy. Jeg var helt knust, forteller Durant.

Han kom hjem med blandete følelser.

– Jeg var selvsagt lykkelig over å komme hjem til min kone og barn, glad over å kjenne på små ting som lukten av nyslått gress og lukten av min kones sjampo, sier han.

– Samtidig gråt jeg hver eneste natt over vennene mine som aldri kom hjem. Den dag i dag kan jeg fortsatt kjenne på det dersom en bestemt situasjon fremkaller et minne, sier Durant.

Les også: Slik blir politiets nye helikopter

Hjalp å skrive bok om hendelsene

Han skrev boken «In the Company of Heroes: The Personal Story Behind Black Hawk Down» og mener den var hovedårsaken til at han unngikk alvorlige posttraumatiske lidelser.

– Dessuten hadde jeg ikke samvittighetskvaler over noe av det jeg hadde vært med på i Somalia. Vi var der for å hjelpe, det fantes ikke vikarierende motiver. Jeg vet at USA er blitt beskyldt for å ha forskjellige agendaer, men det var ingen ressurser i Somalia å kjempe om annet enn et minimum av menneskeverd.

– Det eneste som føles galt, var at vi trakk oss ut. Vi hadde ikke avsluttet jobben, sier Durant til Vi Menn.

I mars 1994 var de siste amerikanske styrkene ute av Somalia.

Tilbake i helikoptersetet

Det tok ikke mer enn 18 måneder før Durant var tilbake i helikoptersetet. Før det hadde han gjennomført et maraton som en del av opptreningen etter de alvorlige skadene.

Nå har han ikke flydd på en stund, men er daglig leder i selskapet Pinnacle Solutions i Huntsville, kjent som «The Rocket City» grunnet den betydelige rollen byen spiller i den amerikanske romfartsindustrien.

Pinnacle Solutions jobber med sikkerhet innenfor luftfartsindustrien – og en av de nærmeste naboene er Northrop Grumman, selskapet som blant annet bygde bombeflyet B-2.

Durant har seks barn, spiller hockey tre ganger i uka sammen med kompiser, og er trener for et av lagene til ungene.

– Kunne du tenke deg å fly Black Hawk igjen?

– Å ja, det er en fantastisk maskin.

Les også (+): Flyet som kan utslette livet på jorden slik vi kjenner det

USAs dødeligste skarpskytter – drept av en han ville hjelpe

19 mann ble drept: Bare Marcus kom ned fra fjellet