Operasjon Iceworm
Bildet avslørte USAs hemmelighet under Grønlandsisen
Donald Trump var langt fra først ute: Amerikanerne har allerede tatt seg til rette på Grønland uten å spørre noen.
I fullt dagslys la karavanen av enorme beltekjøretøyer i vei innover den grønlandske innlandsisen. I seks døgn i juni 1959 sneglet kjøretøyene seg frem, isen knaket under beltene, kjøretøyene var lastet til randen med byggematerialer, mat og drivstoff og det som eller trengtes for å etablere en underjordisk by.
Det var nemlig oppdraget; å bygge en by med plass til opp mot 11 000 innbyggere.
Den 200 kilometer lange ferden innover isen foregikk i dypeste hemmelighet.
Det hadde sin gode grunn; Danmark hadde fortsatt ikke godkjent USAs planer om den underjordiske basen de ville bygge. Pentagon våget likevel ikke å vente lenger, derfor startet de opp uten formell tillatelse.
− En vitenskapelig base, skulle amerikanerne si om danske myndigheter skulle oppdage noe og finne på å spørre.
Men basen Camp Century amerikanerne ville bygge under isen utenfor Thule, var egentlig tenkt som en fremskutt atombase rettet mot Sovjetunionen. Spenningen mellom makthaverne i Moskva og den vestlige verden var økende, den politiske temperaturen på frysepunktet.
Den amerikanske hæren hadde pekt seg ut dansk territorium som frontlinje mot Sovjet-leder Nikita Khrustsjov og trusselen fra Sovjetunionen i den kalde krigen. Her skulle militært personell og 600 Iceman-missiler (modifiserte utgaver av Minuteman interkontinentale raketter med atomstridshoder) settes i beredskap.
Dekkoperasjon
Det planlagte anlegget i det nordvestlige Grønland ble offentlig omtalt som et «atomdrevet arktisk forskningssenter» plassert i en villmark av is og snø. Amerikanerne hadde til og med tatt med verdens første mobile atomreaktor – som skulle lage strøm til samfunnet under isen.
Hensikten, sa amerikanerne, var å vise hvordan man kunne bygge rimelige forsknings- og observasjonsposter i områder med innlandsis.
Men den virkelige grunnen til denne kalde krigen-basen, var altså å bygge og vedlikeholde et hemmelig nettverk av tunneler og siloer for atomvåpen. Hele den omfattende planen ble senere kjent som «Operasjon Iceworm».
Rivaliseringen mellom atommaktene i USA og Sovjetunionen under den kalde krigen fikk militære ledere til stadig å planlegge nye måter for å utmanøvrere den andre siden.
Pentagon trodde at ved stadig å flytte 600 missiler med atomstridshode frem og tilbake mellom et stort antall lagringsplasser, ville de forvirre sine motstandere i Sovjetunionen og gjøre det vanskeligere for dem å finne dem.
Hvor Camp Century skulle ligge, ble ikke bestemt før i mai 1959. To av dem som var med på befaringen var oberst John Kerkering og kaptein Thomas Evans.
– Vi trengte en flat overflate, et platå med mindre enn én grads helning. Dette ville minimere konstruksjonsproblemene og gjøre det mulig for oss å holde alle tunnelene våre på samme nivå, forklarte Evans i en intern film som den amerikanske hæren, produserte i 1960.
Valget falt på et område 240 kilometer øst for Thule-basen. Den amerikanske tilstedeværelsen på Grønland begynte med en værstasjon i Thule allerede under 2. verdenskrig.
I 1951–52 ble så Thule Air Base anlagt i største hemmelighet etter avtale mellom Danmark og USA, og ble et sentrum for USAs aktiviteter.
Spenninger
Men mens Thule-basen først og fremst var tiltenkt defensive oppgaver som avskjæring av fiendtlige bombefly og varsling av sovjetiske ballistiske missiler på vei mot det amerikanske fastland, skulle det topphemmelige anlegget ved Camp Century ha enn langt mer potent rolle i det amerikanske forsvaret.
Da Camp Century ble bygget, fikk danskene bare vite at det var et vitenskapelig prestisjeprosjekt som skulle revolusjonere klimaforskningen. Og selv om danske myndigheter ga tillatelse til utbyggingen, hadde regjeringen ikke full tillit til amerikanernes reelle hensikter.
Det førte til et diplomatisk dobbeltspill, som i flere tiår har skapt spenninger i vårt naboland – og i forholdet til grønlandske selvstyremyndigheter.
Dansk frykt og nervøsitet
Straks stedsvalget var avgjort, dro hundrevis av militære ingeniører og teknikere fra den eksisterende Thule-basen på nordvestkysten av Grønland til Camp Century-området.
Fra 1959 til 1961 gravde de seg dypt ned i isen og skapte en underjordisk by med soverom, laboratorier, kontorer, en frisørsalong, vaskeri, bibliotek og varme dusjer for 200 soldater.
Ryktene om hva amerikanerne var i gang med nådde etter hvert København, der regjeringen ganske snart begynte å bli nervøs over nyhetene fra Grønland. Og i likhet med i dag, etter president Donald Trumps utspill, ble det innkalt til et krisemøte, men uten noen form for offentlighet.
Utenriksdepartementets direktør Niels Svenningsen ledet møtet som fant sted den 20. august 1961, da danskene var sikre på at USA hadde gått i gang med utbyggingen uten lov.
Svenningsen kalte amerikanernes aggressivitet for «irregulær» og fryktet at «hele spørsmålet om atomvåpen og lignende i Grønland skulle bli dratt inn i saken.»
Også lederen for Atomenergikommisjonens forretningsutvalg, H.H. Koch, var bekymret. Ifølge søknaden fra amerikanerne skulle leiren huse 60 forskere og 40 andre innbyggere. Det var altfor mange til de forskningsaktiviteter USA hadde lagt opp til.
Koch uttrykte bekymring for mulige «militære formål bak installasjonen.»
– Koch hadde rett, men heller ikke han hadde begrep om omfanget av de amerikanske planene. Camp Century var bare det første spadestikket til «Project Iceworm.» I all hemmelighet planla USA å etablere et bykompleks på 250 000 km² under isen, et område som tilsvarer 12 prosent av Grønlands areal, skriver forskerne Henry Nilsen og Kristian Hvidtfelt Nielsen i boken «Camp Century» som ble utgitt i 2017.
De to danske forskerne har brukt flere år på å grave seg ned i det danske Riksarkivet og i flere amerikanske arkiver i Washington. Der har de funnet historien om et sinnrikt diplomatisk dobbeltspill.
Men de har også funnet beviser for deler av Danmarks koloniherre-mentalitet overfor Grønland, et tema som også er en del av bildet i spillet rundt kravet om at Danmark skal «selge» øya til USA.
Slapp inn under isen
Seks døgn etter at den amerikanske karavanen la i vei sommeren 1959 var de fremme – på en flat isslette i et totalt ødeland. En spesialbygget sveitsisk snøfreser av enorme dimensjoner var en del av utstyret, og den gikk straks i gang med å spise seg ned gjennom ismassene.
Den første tiden ble en 335 meter lang og åtte meter bred istunnel gravd ut. På overflaten ble et buet tak av stål lagt. Bilder fra byggingen viser at dette taket fikk påmontert store luker som skulle stikke over snø og is som la seg over taket. «Nødutganger», lød den offisielle forklaringen.
Fra denne hovedgangen ble totalt 21 sidetunneler gravd ut. Disse skulle gi plass til brakker for mannskapene, laboratorier, kjøkken og spiseplasser – og alt som ellers trengtes for å drive anlegget.
Men resten av anlegget forble en hemmelighet. For her skulle milevis av tunneler brukes til å frakte atomraketter rundt mellom et stort antall utskytingssiloer.
Den amerikanske offentligheten visste ikke om Project Iceworm før en dansk parlamentsundersøkelse publiserte dokumenter om det hemmelige prosjektet i 1997, men de visste om Camp Century. TV-team og journalister fra National Geographic og New York Times besøkte området da «den vitenskapelige basen» tok form. Også sivile dansker, blant dem en speidergutt, fikk opphold på basen.
Søren Gregersen, som ble landskjent som «Søren speider», opplevde sitt livs eventyr da han bare 18 år gammel fikk bo noen uker under grønlandsisen:
– Jeg kan lese (i dagbøkene han førte) at jeg på et tidspunkt snakket med en kaptein som sto for operasjonen med kjernekraftverket. Jeg fikk inntrykk av at militæret holdt seg svært nøye til de krav og spesifikasjoner om utslipp av spillvann og radioaktivt materiale som de hadde avtalt og fått lov til av den danske regjering, sa han i en intervju med avisen Information i 2017.
Gregersen mener i dag at det ikke er gjemt noe mer under isen enn det som i sin tid ble avtalt.
Atom-rivalisering
Årsaken til at den amerikanske hæren ga seg i kast med det som i ettertid fremstår som et vanviddsprosjekt, var behovet for å gjøre seg relevant overfor andre deler av USAs atomprogram, skriver de to danske forskerne Henry Nilsen og Kristian Hvidtfelt Nielsen i sin bok.
– Camp Century var fotfolkets forsøk på å være relevant i en ny krigsalder. Hærens missiler av typen «Iceman» stasjonert i stort antall på Grønland kunne på grunn av plasseringen treffe mål i Sovjetunionen raskere enn det eksempelvis luftvåpenet kunne. Et spindelvev-nett av tunneler under isen ville dessuten være bortimot umulig å nøytralisere i et sovjetisk overraskelsesangrep, slår forskerne fast.
En annen, og kanskje enda viktigere fordel med Iceman-missilene, var at de var plassert så langt borte fra amerikansk territorium at det ikke var noen risiko i tilfelle av sovjetiske angrep.
Da USAs forsvarsdepartement året etter oppstarten skulle forklare danske tjenestemenn hva anlegget på Grønland egentlig var, hevdet de at den offisielle hensikten med Camp Century var å teste ulike byggeteknikker under arktiske forhold, utforske praktiske problemer med en mobil atomreaktor, samt drive vitenskapelige eksperimenter i og på isen.
De fikk for så vidt svar på én av tingene de sa de ville forske på:
Amerikanerne oppdaget i løpet av de tre første årene etter at anlegget var gravd ut, at innlandsisen beveget seg mye raskere enn forventet, så raskt at den ville ødelegge tunnelene og utskytningsstasjonene i løpet av omtrent to år.
Anlegget ble evakuert i 1965 og atomgeneratoren fjernet. Project Iceworm ble kansellert, og Camp Century ble stengt for godt i 1967. Men fortsatt finnes spor i innlandsisen, godt synlig ved hjelp av isradar.
Bløffet om atom-jakt
Da et amerikansk B52-bombefly styrtet i nærheten av Thule-basen 1. januar 1968 med fire atombomber om bord, forsvant en av bombene. Og den kom aldri til rette. Trolig ligger bomben i mudderet på 200 meters dyp.
Styrten ble forårsaket av en brann som startet som følge av at puter ble lagt over en varmluftsventil av komfort-hensyn. Bilder viste senere en 700 meter lang sotstripe over isen.
Da amerikanerne prøvde å finne bomben på havbunnen, løy de til lokale myndigheter og sa at de drev med oppmåling av havbunnen.
Søppel-arven
Historien til det topphemmelige «Project Iceworm» sluttet ikke helt på 1960-tallet.
Takket være den kraftige nedsmeltingen av innlandsisen på Grønland de siste tiårene, har den pikante historien om amerikansk hemmelig geskjeftighet fått en ny omdreining i løpet av de siste årene.
Da amerikanerne reiste hjem i 1965, etterlot de seg mer enn 9000 tonn med fast avfall og mer enn 1000 tonn lett radioaktivt avfall under isoverflaten. Nå frykter både grønlenderne og danske myndigheter at alt søppelet om ikke lenge vil være oppe i dagen, med de skadevirkninger det kan ha.
Søppelsaken har vært en verkebyll i forholdet mellom Danmark og Grønland i lang tid. I juni 2017 inngikk Danmarks daværende statsminister Lars Løkke Rasmussen og Grønlands landsstyreformann Kim Kielsen en avtale om at Danmark skulle bevilge 150 millioner danske kroner til opprydding.
Dette arbeidet er ennå ikke kommet i gang. Jobben er komplisert blant annet fordi søppelet ligger dypere i isen enn ventet, rundt 35 meter under overflaten.
– Jeg er svært spent på hva som kommer frem om forurensningen de neste årene. For det eneste som kan berolige grønlenderne, er at Danmark tar deres bekymringer på alvor. Kanskje er det andre ting der nede som er betydelig farligere enn vi vet om, sier forsker Henry Nielsen og hans kollega Kristian Hvidtfelt Nielsen.
− Med tanke på hvor mye amerikanerne holdt hemmelig om Project Iceworm, kan det tenkes at Camp Century ennå ikke har avslørt sine siste hemmeligheter. Vet vi alt om hva som i virkeligheten foregikk der oppe? Kanskje pågikk det andre prosjekter, som vi ikke kjenner og som den dag i dag stadig holdes hemmelige sier de to forskerne.
Men hvis Donald Trump får det som han vil, må USA kanskje selv rydde opp etter den kalde krigens vanvidd.
Kilder: Washington Post, Information, history.net, Wikipedia, DR.dk
