Fotballdrama i Spania
Barcelona virket ustoppelige – så ble toppscoreren deres kidnappet
Blant alle forsøk på å stanse storlaget Barcelona, er det spesielt ett som viste seg svært effektivt – om enn høyst ulovlig: I 1981 ble lagets storscorer Quini kidnappet og holdt fanget i en måned.
Søndag kveld i Barcelona. En Ford Granada stanset ved bensinstasjonen på Placa Las Comas, like ved Nou Camp – gigantarenaen til byens stolthet, fotballaget.
Det var første dagen i mars 1981, det var tre måneder igjen av sesongen og FC Barcelona lå på toppen av tabellen. Det så lyst ut med tanke på enda en ligatittel, og mannen som hoppet ut av Granadaen hadde en stor del av æren.
Barcelona hadde sommeren før betalt 82 millioner pesetas for å lokke Enrique Castro, bare kjent som «Quini», vekk fra hans elskede, men ikke altfor fremgangsrike klubb Sporting Gijón. Der hadde han tre ganger blitt toppscorer i den spanske ligaen – til og med i 1975 da laget hadde rykket ned.
Noen hadde næret en viss skepsis til pengebruken i Barcelona. Quini hadde tross alt blitt 31 år. Men i sin første sesong i Barcelona hadde Quini gjort som han alltid hadde gjort hjemme i Asturias; scoret drøssevis av mål.
Denne søndagen var intet unntak. Barcelona hadde slått Hercules fra Alicante med 6–0. Quini hadde scoret to. Og nå skulle han hente sin flotte kone og ungene på flyplassen. Livet lekte. Quini løftet av fyllepistolen og så to unge menn som nærmet seg.
Den ene siktet på ham med en diger Colt.
Borte vekk
Quini ble truet inn bak rattet i sin Granada og kjørte ut av byen med revolvermunningen i nakken. På et øde sted fikk han beskjed om å stanse. Quini ble ført over i en varebil med en tredje kidnapper, som hadde fulgt etter. Varebilen dro innover i landet.
På flyplassen sto Quinis kone, Maria, og ventet. For hvert minutt økte bekymringen. Hvor i all verden var ektemannen? Hun ringte rundt fra en telefonkiosk. Men hverken lagkamerater eller klubbdirektører kunne komme med den forløsende setningen «dios mio, han har bare glemt tiden, han er her». Til sist ringte hun politiet.
Dagen etter ble Granadaen funnet hensatt i en veikant, og snart spredte nyheten seg: Toppscoreren i den spanske ligaen var bortført.
Det tok flere dager før kidnapperne lot høre fra seg. I mellomtiden hadde mediene spekulert vilt om motivet. Mange tippet på politikk. Flere påtok seg ansvaret. En kar ringte avisen La Vanguardia, og erklærte at hans væpnede aksjonsgruppe ikke kunne tillate at Barcelona og katalanske separatister vant ligaen.
Amatørenes aften
Sannheten var mindre komplisert enn som så. Kidnapperne var ute etter penger. Og de var amatører. Det hadde Quini skjønt ganske raskt. De viftet med colten og prøvde kanskje å se barske ut, men en av dem hadde unnskyldt seg og hvisket at han «egentlig var Barcelona-fan». Det virket heller ikke som de hadde noen klar plan. De ville ha penger, men visste ikke hvem de skulle kontakte. Quini foreslo at de kunne ringe kona hans, og ga dem nummeret.
Samtalene var forvirrende. Mennene krevde 100 millioner pesetas, en drøy Quini, i løsepenger, men ble svar skyldig da Barcelonas klubbdirektører lurte på hvordan de ville ha pengene utbetalt.
Ved et tilfelle ble det avtalt at lagkapteinen Alexanco skulle overlevere pengene. Alexanco kjørte halve Spania rundt med en bag full av brukte sedler før kidnapperne ombestemte seg.
Nye oppringninger fulgte. Fru Quini, sint, utålmodig og redd, klarte ikke å skjule irritasjonen.
– Hvordan har han det? spurte hun.
– Bra. Men han spiser mye brød, svarte kidnapperen.
– Han er jo idrettsmann, for pokker! Neste gang får dere kidnappe noen fra Hare Krishna, da! freste hun tilbake.
Ville ikke spille
I over tre uker lå Quini stuet vekk i et lite rom under kjellergolvet i en lagerbygning i Zaragoza. Han spilte sjakk mot seg selv. Han fikk lese aviser og se på TV, og fikk dermed med seg at det gikk tungt for lagkameratene, uten ham til å score målene. De tapte toppkampen mot Atlético Madrid, tapte for bunnlaget Salamanca og spilte 0-0 hjemme mot Zaragoza. Grepet om ligatittelen glapp.
Den tyske stjernen Bernd Schuster erklærte at det var umulig å konsentrere seg om fotball når de ikke visste sikkert om lagkameraten Quini var død eller levende. Han ville ikke spille.
– Jeg har ben, men også et hjerte, sa Schuster.
Til sist gikk de ubesluttsomme kidnapperne med på et forslag fra Barcelonas direktører om å sette pengene inn på en konto som klubben selv opprettet i en sveitsisk bank. Det var selvsagt en felle. Da en av mennene dukket opp og tok ut et millionbeløp, fulgte politiet etter. Sporene ledet til lagerbygningen i Zaragoza.
Politiet gikk til aksjon. Absurditetene sto fortsatt i kø. I stedet for å sparke inn døren, som han hadde tenkt, gikk foten til den første politimannen tvers gjennom den tynne tredøren. Hvis kidnapperne hadde vært av den mer hardbarkede sorten, kunne det hele blitt stygt.
De hadde fint rukket å sende av gårde noen skudd. Men ingen av dem holdt i noe våpen. Det nærmeste var en stekespade; én av dem stekte egg på primusen. Gutten nikket mot kjellerlemmen. Der nede kikket Quini, skjeggete og møkkete, frem fra madrassen han hadde gjemt seg under.
– Ring (trener) Herrera, og si at jeg spiller på søndag, sa Quini.
Les også: (+) «Thomas» (18) er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Som om ingenting var skjedd
Slik ble det likevel ikke. Selv Quini måtte innse at 25 dager i et hull ikke var noen perfekt oppladning før selveste «El Clásico», storkampen mot erkerivalen Real Madrid. Barcelona måtte spille sin fjerde kamp uten sin beste målscorer, og tapte igjen.
De hadde ledet ligaen da Quini ble bortført. De falt til 5. plass. En trøst var det at ingen av hovedstadslagene vant, heller. I stedet vant baskerne i Real Sociedad fra San Sebastian sitt aller første ligagull (for øvrig etter et drama som også har sin helt spesielle plass i spansk fotball-folklore).
Fortsettelsen på historien om Quini forteller mye om personen Quini, om hvorfor det fortsatt snakkes varmt om ham over hele Spania og hvorfor fotballarenaen i Gijón i dag bærer hans navn.
Én ting var at han bare fortsatte å score mål. Han ble toppscorer i den spanske ligaen − også den sesongen han var bortført i én måned. Tre måneder etter at han ble befridd, scoret han to ganger i cupfinalen, som Barcelona vant mot nettopp gamleklubben hans, Sporting Gijón. Året etter ble han toppscorer igjen, for femte gang.
En annen ting var at han var så fordømt likandes. Han sa aldri et stygt ord om noen. Ikke engang om kidnapperne sine. Da rettssaken kom opp, viste det seg at Quini ikke engang hadde gått til anmeldelse. Han ble tilkjent fem millioner pesetas i oppreisning, men nektet å ta imot.
– Men de stengte deg jo inne på et trangt rom i ukevis? sa journalistene.
– Jo, men rommet var ikke så ukomfortabelt hvis du beveget deg på den riktige måten, sa Quini. Han bar ikke nag.
– Det var greie gutter. De gjorde meg ikke noe vondt. Jeg tilgir dem, sa Quini.
Gijóns store sønn
Kidnapperne ble dømt til ti års fengsel, og var kanskje allerede ute i det fri igjen på den tiden Quini la opp, etter noen siste sesonger hjemme i Gijón igjen på slutten av 80-tallet. Han stanset på 219 mål.
Det er i skrivende stund likt med Karim Benzema, og fortsatt godt inne på topp-ti-listen gjennom alle tider i spansk fotball. Quini vant to cupmesterskap og en europacupfinale med Barcelona, men ble aldri ligamester.
Quini døde brått av hjertestans i 2018. Minneseremonien ble holdt på hjemmebanen hans i Gijón, med 14 000 til stede.
Tanken slo mange av dem: Det var ikke ofte de hadde sett Quini ute på en fotballbane uten at han scoret mål.
Les også: (+) I 10 år levde Dolly et vanlig liv med ektemannen. Så oppdaget han hennes hemmelighet på loftet
Fotballkidnappinger
* Alfredo di Stefano, som spilte for Real Madrid og var datidens udiskutabelt største fotballstjerne, ble i 1963 vekket om natten og ført vekk av fire bevæpnede menn under et opphold i Venezuela. En kommunistisk geriljagruppe påtok seg ansvaret, og forklarte at motivet var internasjonal oppmerksomhet mot det korrupte regimet i landet. Di Stefano ble løslatt etter 56 timer, uskadet.
* Alan Pulido, landslagsspiller for Mexico, ble kidnappet på en motorvei i 2016. Etter et døgn i fangenskap overmannet Pulido selv en av vokterne. I basketaket tok han både våpen og mobiltelefon, som han brukte til å ringe nødnummeret. Etterpå fikk han tilnavnet «Chuck Norris».
