bok om hitlers far:
Anneliese (74) skulle bare rydde på loftet. Gjorde utrolig funn
Avslører flere likheter mellom Adolf Hitler og hans far Alois.
Pensjonist Anneliese Smigielski (74) i den østerrikske byen Wallern gjorde litt av et funn da hun ryddet på loftet for noen år tilbake.
Gjemt mellom eiendeler fant hun nemlig 31 gamle, håndskrevne brev.
Brevene var stuet bort i forskjellige esker på loftet.
Avsenderen av brevene var ingen hvem som helst. Signaturen lød nemlig «Hitler».
Alois Hitler – som er far til krigsmonsteret Adolf.
– Jeg tenkte: Så kjedelig!
Anneliese var klar over at hennes tippoldefar Joseph Radlegger en gang i tiden hadde solgt en eiendom til Alois Hitler, og ble derfor ikke så overrasket som man kanskje skulle tro.
– Da jeg så avsenderen, visste jeg med en gang hva det handlet om, sier hun til Tips.at.
Brevene, som ble skrevet i 1885, har ligget urørt på loftet i over 130 år. Men pensjonisten ble ikke nevneverdig imponert av innholdet i brevene fra Hitlers far.
– Jeg begynte å lese og tenkte for meg selv: Så kjedelig!
Klikk Historie: Les flere saker om andre verdenskrig
– En sensasjon
Ens skrot er imidlertid en annens skatt. Anneliese overleverte brevene til den østerrikske historikeren Roman Sandgruber, og han innså raskt at han satt på historisk gullgruve.
– Jeg hadde ikke store forhåpninger, men da jeg dro for å se på dokumentene, innså jeg umiddelbart at: «Dette er en sensasjon», sier Sandgruber til AFP.
Til tross for den ufattelige mengden artikler, bøker, dokumentarfilmer som er laget om Adolf Hitler, har man hatt heller lite kunnskap om nazi-diktatorens foreldre, Alois og Klara .
De nyoppdagede brevene har vært med på å danne grunnlaget for boken om Alois Hitler, som Sandgruber utga i februar. Boken har tittelen «Hitlers far: Hvordan sønnen ble en diktator».
Les også: En gjeng ustyrlige fiskere mot Hitler
Som far, så sønn?
Original forsegling, frimerker og signaturene bekreftet at brevene er ekte, fastslår historikeren.
Og nettopp signaturen avslører en slående likhet mellom far og sønn Hitler.
Signaturene er nemlig nær umulig å skille fra hverandre, og håndskriften har den samme stilen med mange skarpe kanter, skriver Washington Post.
Les også: Hitlers tabber i Norge
Selvgod
Alois Hitler, som døde i 1902 var en østerriksk tolloffiser som på grunn av jobben var nødt til å flytte hele 18 ganger.
De 31 aktuelle brevene ble ført i pennen av Alois da Adolf var seks år gammel og sendt til veibyggeren Josef Radlegger som hadde solgt ham en gård i Afeld, nord i landet.
Alois hadde ingen praktisk erfaring med gårdsdrift, men ifølge historikeren så han på det som sin oppgave å være en belært og dannet gårdsdrifter som var bedre enn de andre i området, skriver Deustche Welle.
Han beskriver Alois Hitler som selvlært, selvgod, og en som gjerne overvurderte seg selv.
Og akkurat dette avslører ifølge historikeren et mulig personlighetstrekk som går igjen hos både far og sønn.
– Far og sønn hadde begge svært høye tanker om seg selv. De mente de var bedre og smartere enn alle rundt seg. Ikke bare følte Alois seg overlegen andre bønder i området, men han mente også han var bedre enn mange med høyere utdanning, sier Sandgruber, ifølge Washington Post.
Forakt for autoritet
En annen fellesnevner mellom de to er at begge la sterk vekt på å være selvlært, og at begge hadde en forakt for autoriteter.
– Resultatet er at sønnen på samme måte som faren ikke kunne fordra alle dem som hadde vanlig utdanning, som akademikere, jurister, dommere, ja selv militære. Han mente at han selv var et geni, sier Sandgruber.
Les også: Alfred (12) var Hitlers helt
Kona styrte med økonomien
Selv om Alois har blitt beskrevet som et tyrannisk overhode i familien og Hitler omtalte moren Klara som «en stille husmor» i Mein Kampf, ga brevene også inntrykk av en noe mer moderne rollefordeling i familien.
Klara, som var Alois tredje og langt yngre kone (han var 48 og hun var 25), var husmor, men ble også betrodd med et medansvar for familiens økonomi.
– Min kone har den nødvendige entusiasmen og forståelsen for økonomi, skrev Alois i ett av brevene.
Antisemittiske holdninger
Selv om Alois kom med antisemittiske uttalelser da han gjorde et forsøk på en politisk karriere senere i livet, vil ikke Sandgruber strekke denne koblingen mellom far og sønn så langt.
Historikeren mener imidlertid at de generelle antisemittiske strømningene i Østerrike under Adolf Hitlers oppvekst, bidro til at han fikk slike holdninger inn allerede fra barndommen.
Han motsier dermed en utbredt oppfatning av at Hitler fikk sine antisemittiske holdninger først etter at han flyttet til Wien i 1908.
I Wien ville unge Hitler bli en fri kunstner, og ville i så måte ikke følge i farens fotspor med en jobb i det offentlige.
Hitler kom imidlertid aldri inn på kunstskolen i Wien. Han ble avvist to ganger. Dermed måtte han skrinlegge drømmen sin om å bli maler.
Dessverre, skulle historien vise.
Kilder: The Washington Post, Deutsche Welle, AFP, Tips.at.
