«Folkets president» tjente seg rik på sine 300 slaver

Andrew Jackson var advokat, businessmann, general og USAs syvende president. Men han var også en slaveeier av rang. Han var elsket og hatet, og satt et betydelig fotavtrykk i amerikansk historie.

Han satte sine spor i historien som en president, og er i dag ansiktet på den amerikanske 20-dollar seddelen.

The Hermitage

Det er nærmest umulig å snakke om Andrew Jackson, uten å nevne The Hermitage.

I 1804 kjøpte Jackson denne enorme plantasjen øst for byen Nashville, i delstaten Tennessee.

På dette tidspunktet skal Jackson ha eid i underkant av ti slaver. Snaue 25 år senere hadde antallet steget til godt over 100.

Og ja, the Hermitage var en idyllisk plass å bosette seg på for familien Jackson, men eiendommen skal ha blitt kjøpt kun av den grunn at det var et velegnet sted for å produsere store mengder bomull.

Etter hvert som Jackson skaffet seg større landområder, gikk han også til innkjøp av flere slaver som kunne utføre det krevende arbeidet på bomullsåkrene.

Les også: (+) Tobarnsfaren kjørte 70 dager med kona i bagasjerommet

En farsfigur for noen, fryktet av andre

Slaveimport ble ulovlig i USA i 1808, men likevel fortsatte slavehandelen for fullt innenriks.

Arkeologiske funn tyder på at Jackson i stor grad tok godt vare på slavene sine. De fikk nok mat, og flere bodde i egne tømmerhytter på plantasjens område.

James Parton, en Andrew Jackson-biograf, gjorde i 1859 et intervju med en tidligere slave av Jackson. Kvinnens navn var Hannah, og hun beskrev Jackson som «mer som en far enn en slaveeier».

Slaven Alfred synes også å ha hatt et svært nært forhold til sin mester Jackson, og bodde på the Hermitage lenge etter at han ble en fri mann. Alfreds gravsten er utrolig nok også plassert like ved Andrew Jackson og hans kone, Rachel, sine gravstener.

Det er tydelig at Jackson fikk et svært nært forhold til enkelte av sine slaver. De historiske dokumentene som er å finne antyder at dette kun gjaldt et fåtall som arbeidet tett med Jackson, hans kone, eller andre slektninger. De fleste slavene finnes det lite dokumentasjon på.

Da Jackson vant presidentvalget i 1829, og skulle forlate the Hermitage til fordel for Det hvite hus, beordret han at slavene skulle behandles «som mennesker» i hans fravær. Om Jackson derimot mente at en slave hadde gjort noe galt, tillot han pisking som straff.

I 1804 ble det nemlig sendt ut en etterlysning i avisen «Tennessee Gazette» hvor Andrew Jackson utlovet en dusør på 50 dollar for den som klarte å fange den rømte slaven. Ytterligere 10 dollar til den som fant rømlingen, og i tillegg ga vedkommende minst hundre piskeslag.

Det kan altså se ut til at Jackson var mer opptatt av de økonomiske konsekvensene en rømt eller død slave ville medføre, fremfor slavenes ve og vel.

Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling

Folkets president

Jacksons tid som president førte til store omveltninger i amerikansk politikk og samfunn. Han var motstander av korrupsjon og det amerikanske banksystemet, og jobbet for mannen i gata. I 1828 stilte Jackson til valg, og slo motstanderen John Quincy Adams (1767-1848), USAs sjette president.

Jacksons kone, Rachel, døde like før ektemannen inntok det hvite hus, og skulle starte sin første presidentperiode. Han ble gjenvalgt ved neste anledning, og satt som president i totalt to perioder, fra 1829 til 1837.

I 1830 skrev Jackson under på «The indian removal act», og mente at dette ville være den beste løsningen for alle parter. Urbefolkningens kultur ville bevares, og volden mellom de hvite nybyggerne og den amerikanske urbefolkningen skulle reduseres.

Selv om tanken var god, førte dette til at flere titusener av innfødte mistet livet etter hvert som de ble tvunget vestover. Dette var en kontroversiell avgjørelse, og er kilden til mye av kritikken som er blitt rettet mot Jackson i senere tid.

Som president la Andrew Jackson grunnstenen for det amerikanske demokratiet, og regnes som demokratenes første president.

Les også: (+) Da folk fikk se arbeidernes ansikter, fikk de sjokk: – Klarte ikke holde tårene tilbake

Fra uavhengighet til borgerkrig

I løpet av Andrew Jacksons levetid gikk USA fra uavhengighet til gnisninger mellom nord- og sør-statene, som etter hans død skulle utvikle seg til borgerkrig.

Innad var dette en kraftig ekspansjonstid, hvor folk vandret vestover for å starte et nytt og bedre liv. Nye stater tatt opp i unionen i denne perioden, og i 1803 ble Louisiana kjøpt opp fra franskmennene. Unionens geografiske størrelse økte betraktelig, og dannet grunnlaget for 13 nye stater.

I 1860 hadde antallet slaver i USA økt til 4 millioner, og majoriteten av disse bodde i de bomullsproduserende sørstatene.

Kilder:

https://www.history.com/topics/19th-century/hermitage https://thehermitage.com/learn/mansion-grounds/slavery/, https://www.whitehousehistory.org/slavery-in-the-andrew-jackson-white-house
https://www.neh.gov/humanities/2014/marchapril/feature/hannah-andrew-jacksons-slave https://www.history.com/topics/black-history/slavery, https://www.whitehousehistory.org/photos/alfred-jackson

Da folk fikk se arbeidernes ansikter, fikk de sjokk: – Klarte ikke holde tårene tilbake

Først etter at Livs ektemann var død, ble hun klar over livsløgnen hans