Passasjerflyet endte i skogen
Planen var å passere i 30 meters høyde. Det gikk fryktelig galt
På et flyshow skulle piloten vise hvor lavt og sakte man kunne fly trygt med det splitter nye Airbus-flyet. Det gikk ikke helt etter planen.
Synet av det digre passasjerflyet var både imponerende og urovekkende på samme tid, der det kom subbende langs bakken rett foran flere tusen tilskuere på flyshowet.
Planen var å passere foran publikum i bare 30 meters høyde.
Men det var noe som ikke stemte da flyet nærmet seg.
Høyden var helt nede i ni meter da flyet passerte lavere enn tretoppene i skogen i enden av gressletten. Vantro kunne tilskuerne høre hvordan Airbusen ruste motorene rett før det forsvant inn blant trærne.
Så døde motorlyden og ble etterfulgt av en diger ildsøyle. Om bord befant det seg 136 personer, mange av dem barn.
Splitter nytt
Helt fra starten visste alle om bord at dette ikke kom til å bli en helt vanlig flytur denne junidagen i 1988. I forbindelse med flystevnet i Habsheim i det sørøstre hjørnet av Frankrike var det blitt arrangert en loddtrekning, der de heldige vinnerne skulle få sitte på under lavtflygingen på stevnet før flyet tok en rundtur rundt Mont Blanc i de franske alpene.
Kaptein Michel Asseline hadde en 20 år lang karriere bak seg som pilot i Air France, og hadde året i forveien blitt utnevnt som sjef for treningsprogrammet for A320. Med seg i cockpit hadde han med seg kaptein Pierre Mazières, også han med drøyt 10 000 flytimers erfaring.
Bare to dager i forveien hadde Asseline hentet det splitter nye flyet på fabrikken.
For å øke sikkerheten og dermed få et fortrinn fremfor erkerivalen Boeing, hadde Airbus utstyrt det nye A320 flyet med såkalt «fly-by-wire» styresystem. Det innebar at styrestikken ikke var direkte koblet til rorene, men sendte elektriske styresignaler via flyets computer.
Dersom en uvøren pilot krenget eller økte angrepsvinkelen ut over grenseverdiene til flyet, ville computeren gripe inn og overta styringen før flyet steilet. Intensjonen var å redusere risikoen for ulykker som skyldtes pilotfeil, i likhet med automatiske styresystemer på moderne biler.
I begynnelsen var pilotforeningene skeptiske til et system som overstyrte pilotene. Asseline, som hadde bakgrunn som jagerpilot, var derimot imponert over styresystemet.
Han så på oppvisningen som en fin anledning til å vise frem det nye flyets egenskaper. Manøveren han planla var risikabel, men han hadde han utført den flere ganger i simulator.
Hver gang hadde manøveren fungerte like imponerende: Ved å dra stikka helt tilbake, ville rå motorkraft være nok til å holde flyet i luften mens fly-by-wire systemet grep inn og sørget for at angrepsvinkelen ikke ble så høy at flyet steilet.
Air France stolte på sjefpiloten og la ingen føringer før flyshowet. Noe mer planlegging ble heller ikke utført før den fatale flyturen.
Les også: (+) 25 år siden Fornebu hovedflyplass stengte: – Fortsatt kjenner jeg vemod. Det tok 25 år å komme over sjokket
Rask ankomst
Ettersom rullebanen i Habsheim var altfor kort for et passasjerfly, kom de 130 passasjerene om bord på Basel-Mulhouse flyplassen bare 15 kilometer unna.
Stemningen var høy og preget av forventninger, to kvinnelige passasjerer ble invitert til å sitte på klappsetene i cockpit. I ettertid er det blitt spekulert at det ga Asseline ytterligere selvtillit.
Ingen av pilotene kjente til flystripen i Habsheim. Planen som ble lagt i siste øyeblikk, var å følge motorveien nordover i 300 meters høyde mellom de to byene på den korte turen.
Vel oppe i luften gikk ting fort. Etter snaut tre minutters flyging, og bare ett minutt før de nådde frem, fikk Mazières øye på stevneområdet.
– Der er flystripa, der, ser du? pekte han mens Asseline fikk det travelt med å dra gasshåndtakene tilbake til tomgang for å komme raskest mulig ned.
Samtidig oppdaget de at folkemengden ikke befant seg langs asfaltbanen som forventet. De var samlet ved den korte gressbanen som gikk på tvers.
Ingen av pilotene reflekterte over at den, i motsetning til hovedrullebanen, endte i skogbrynet.
Nå skjedde ting enda raskere.
Les også: (+) Én liten detalj var forskjellen på mirakel og tragedie i flyulykken
Manglet skyvekraft
Asseline økte synkehastigheten ytterligere mens han justerte inn den nye kursen mot venstre, samtidig som alarmen til terrengvarslingssytemet fylte cockpit.
På forhånd hadde han koblet ut funksjonen på styresystemet som automatisk ville gi full gass når flyet nærmet seg maksimal angrepsvinkel. Meningen var at Mazières gradvis skulle gi gass manuelt når de nærmet seg bakken.
Og det gjorde den fort, mens motorene fortsatt gikk på tomgang.
«100 fot. 50. 40» advarte stemmen til radarhøydemåleren. Men først 30 fot (ni meter) over gresset, dro Asseline stikka tilbake og stanset nedstigningen. Mens nesen steg og motorene fortsatt gikk på tomgang sank hastigheten til flyet faretruende til helt til flyet nådde kritisk angrepsvinkel.
Samtidig ble flygerne oppmerksomme på skogbrynet som nærmet seg. Panisk kylte Asseline gasshåndtakene fremover mens han dro maksimalt i stikka, uten at flyet reagerte. Det tok rundt åtte sekunder å øke skyvkraften fra tomgang til full kraft på jetmotorene, og det var sekunder besetningen ikke hadde til rådighet.
På en surrealistisk, nærmest grasiøs måte fortsatte flyet rett frem foran de lamslåtte tilskuerne før det pløyde seg innover i skogen.
– Merde! (Faen) var det siste ordet fra Asseline som ble fanget opp av taleregistratoren.
Foran fjernsynskameraene sank flyet ned mellom tretoppene mens motorene slukte grener, spydde ut røyk og stanset.
Et par sekunder var kun flynesen synlig der den kjempet mot trærne. Så forsvant den og ble erstattet av en massiv sky av ild og røyk.
Les også: (+) Det neste flyvelederen ser på skjermen, får nakkehårene til å reise seg
Kvestet av kvister
For passasjerene var opplevelsen som en hard landing helt til flyet bråstoppet mot trestammene etter et par hundre meter. Kabinen var like hel.
Mirakuløst var alle om bord i live, selv om flere ble lettere skadet etter å ha slått hodet i seteryggen foran. Men den eksplosive brannen som oppsto langs hele lengden av skroget da den høyre vingen ble revet av, var livstruende.
I løpet av sekunder bredte panikken seg mens kabinen ble fylt av røyk.
Seks av flyets åtte nødutganger var blokkert av brannen. Mens passasjerene dyttet på bakfra, noen av dem allerede med brennende klær, klarte kabinbesetningen så vidt å få presset opp utgangsdøren foran som var delvis blokkert av grener.
Snart var bakken utenfor fylt av et kaos med passasjerer og spisse grenstumper som stablet seg oppå hverandre, noe som forårsaket flere personskader enn selve krasjet.
Les også: (+) Den lille detaljen fikk flyet med 337 passasjerer til å revne i luften
− Uansvarlig flyging
Selv om nødsklien umiddelbart hadde punktert mot de spisse grenene, gikk evakueringen gjennom den bakre døren lettere. I løpet av få minutter var flyet tomt. Det trodde man inntil passasjerene ble talt opp.
Det skulle vise seg at en funksjonshemmet gutt hadde blitt gjenglemt i panikken og etterlatt til seg selv. En ung jente som satt foran i flyet hadde ikke klart å løsne sikkerhetsbeltet, og forble fastspent mens broren kom seg ut.
En kvinne som hørte ropene hennes hadde snudd ved utgangen for å redde henne ut, men også hun døde av røykforgiftning før vraket brant opp.
Kaptein Michel Asseline, som hadde vært en ivrig talsmann for flytypen, snudde tvert og mente at computeren hadde trodd at flyet var i ferd med å lande, og derfor hadde forhindret ham i å klatre i siste sekund. I tillegg mente han at motorene hadde sviktet da han ga gass for å stige.
Beskyldningene forårsaket en stor kontrovers som satte hele omdømmet til Airbus i fare.
Havarirapporten var derimot helt klar i sin konklusjon: I tillegg til dårlig planlegging, var flygingen uansvarlig gjennomført med feil bedømmelse av høyde og gasspådrag. At det tok flere sekunder å spole motorene opp fra tomgang til full gass, var helt normalt på alle fly.
Air France fikk også kritikk. En såpass risikabel oppvisningsflyging i lav høyde skulle aldri vært gjennomført med passasjerer om bord.
Asseline og Mazières, foruten to representanter fra Air France og formannen i flyklubben i Habsheim ble i ettertid siktet for uaktsomt drap. Asseline var den eneste som fikk ubetinget straff med seks måneders fengsel.
Fortsatt hevdet Asseline at han var uskyldig og at havarirapporten var et forsøk på å renvaske Airbus.
Han anket dommen, men tapte og fikk forlenget straffen til 10 måneders fengsel.
