Historie
25 ting du neppe visste om jula
Juletradisjoner flest stammer ikke fra det du sannsynligvis tror.
Så du trodde at jula handlet om fødselen til Jesus og en småtjukk fyr som dro verden rundt på en slede? Vel...
1. Ordet «jul» kommer fra norrønt jól.
Det var den norrønne midvinterfesten Jólablot som har gitt også dagens høytid sitt navn.
Denne festen ble feiret 12. januar.
Man er uenige om opprinnelsen til julefeiringen i Norden. Noen sier det er en fest til ære for solen, som endelig er på vei tilbake, mens andre tolker det som en fruktbarhetshøytid.
Én ting som imidlertid er sikkert, er at det ble festet midtvinters lenge før kristendommen kom til landet, og uttrykket «drikke jul» er synonymt med å feire jul.
Man mener at det ble ofret dyr til de gamle norrøne gudene under Jólablot, såkalt bloting. Man drakk også øl til ære for gudene.
2. Julenissen er en blanding av flere hedenske og kristne figurer.
Blant annet St. Nicholas (Nikolas av Myra (Tyrkia)), Odin/Wóden, den keltiske Holly King, Sinterklaas, tomter/nisser og mye annet.
3. Nei, julenissen slik vi kjenner ham i dag ble ikke skapt av Coca-Cola!
Hvert år ser vi den klassiske amerikanske julenissen, med røde kinn, stort hvitt skjegg, rund mage og rødt fløyelsantrekk i Coca-Cola-reklamene på TV.
Men, i motsetning til hva mange tror, er det ikke brusgiganten som «fant opp» den moderne julenissen.
Det var nemlig den amerikanske tegneren Thomas Nast som tegnet julenissen slik vi kjenner ham aller først, i januar 1863 i Harper's Weekly.
4. Jul var lenge forbudt i mange amerikanske byer.
De puritanske protestantene mente det var en menneskeskapt dag, og ikke en hellig en. Ikke før 26.juni i 1870 ble jula en offisiell høytid i USA. I Oklahoma ble ikke jul en lovlig høytid før i 1907.
5. Den eldste julesangen man vet om er «Jesus refulsit omnium» fra det 4. århundret.
Den ble skrevet av St.Hilarius av Poitiers.
Her har du en YouTube-versjon av musikkstykket, fremført av the Chamber Choir of George Watson's College:
6. Mange kristne nasjoner hadde forbud mot juletrær helt fram til 1640.
Bakgrunnen var et det var en hedensk skikk som sannsynligvis stammer fra Egypt hvor man tok kvister/grener inn i huset rundt det som var vintersolverv. De eviggrønne kvistene var symbol på evig liv.
7. Juletrær er forøvrig en ganske ny skikk.
Det første nedskrevne man vet om er et juletre i Riga i Latvia. Et tre ble tatt inn i byens torg, pyntet og så brent. Året? 1510.
8. De første innendørs juletrærne dukket opp noen hundre år senere i Tyskland.
Etter at dronning Victoria giftet seg med Prins Albert i 1840 ble tradisjonen innført i England, og senere USA.
Les også: Silje Sandmæl: – Sliter du med å komme på juleønsker, bør det være en ordentlig tankevekker!
9. Julen ble lagt til desember av den romerske keiseren Konstantin den store.
Før romerne tok til seg kristendommen, hadde de feiret guden Sol Invictus den 25. desember. Han var solguden i den senromerske statsreligionen.
Kirken i Roma begynte formelt å feire jul 25. desember 336. Datoen fikk ikke spesielt stor oppslutning til å begynne med, og julen ble ikke en stor kristen høytid før utover på 800-tallet.
10. Skal man bruke Bibelen som sannhetsbevis for når julen egentlig er, så er det mest sannsynlig i mars.
I alle fall om man feirer julen for å markere at Jesus ble født. Nå er den utbredte antagelsen at Jesus trolig ble født i mars måned.
Det er også uklart nøyaktig hvilket år Jesus faktisk ble født. Spennet går fra år 6 før vår tidsregning og frem til år 2.
11. Julebukken har røtter helt tilbake til førkristen tid.
Julebukk har lang historie i Norge. Den førkristne tradisjonen hadde døden som bakteppe, og julebukkene var utkledd med bukke- eller hornmaske.
12. Mistelteinen har en plass i den norrøne mytologien
Mye er usikkert om de norrøne gudene, men mistelteinen skal ha hatt en spesiell rolle i guden Balders død.
En myte sier at Balder hadde en profeti om at han skulle dø hengende over seg.
Hans mor, gudinnen Frigg, gikk da til alle dyr og planter i menneskenes verden for å få dem til å sverge på at de ikke skulle skade Balder. Men Frigg gikk ikke til mistelteinen fordi hun synes den var for liten. Dermed kunne guden Loke lage en pil av mistelteinen, som hadde evnen til å drepe Balder.
En hyggeligere versjon av myten sier at gudene klarte å gjenopplive Balder, og Frigg hengte så opp mistelteinen og velsignet den slik at alle som gikk under den skulle få et kyss.
13. Det å brygge øl til jul var pålagt i gamle norske juletradisjoner.
Det sto i Gulatingsloven.
«Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.», het det i loven.
14. Adventstradisjonene er skikker som utviklet seg på 1800- og 1900-tallet.
Tenningen av ett nytt adventslys hver desembersøndag før jul er en kjær tradisjon for mange. Bruken av adventskranser startet i Tyskland på 1830-årene.
15. Julegavetradisjonen er gammel!
Faktisk skal vi helt tilbake til Eirik Jarls hoff på 1000-tallet for å finne starten på julegavene i Norden.
I sagaen sies det at han ga sine menn gaver på åttende dag jul.
Julegavene slik vi kjenner dem i dag, ble imidlertid ikke vanlig før andre halvdel av 1800-tallet.
Les også: Derfor krangler vi i jula
16. Luciadagen er en dag som baserer seg den hellige Lucia fra Siracusa på Sicilia.
Den ble innført i Sverige på slutten av 1800-tallet, og feires ikke i katolske land.
Lucia skal ha lidd martyrdøden under kristendomsforfølgelsene i Romerriket på 300-tallet. I Norge er Luciadagen mikset sammen med den gamle lussinatten, en natt som var forbundet med onde makter og den farlige kvinnelige vetten Lussi.
17. Det var den amerikanske forfatteren Washington Irving som fant på at julenissen fløy oppe i skyene for å levere gaver.
Han er kanskje mest kjent for «The Legend of Sleepy Hollow» og «Rip Van Winkle». Historien med julenissen i lufta er fra novellesamlingen «The Sketch Book of Geoffrey».
18. Fra gammelt av varte julen i 20 dager.
På den 20. skulle man gå fra rom til rom og jage ut julen med bjørkeris.
19. Det som regnes som verdens største julegave er en grønn statue utenfor New York...
Hint: USA fikk den av Frankrike i 1886.
20. Det første julekortet ble designet i 1843 av John Callcott Horsley til hans venn Sir Henry Cole. I London ble det laget tusen håndfargede kopier. Kortet viste et familieselskap og hadde teksten «A merry Christmas and a happy new tear to you».
21. Enkelte hevder at tradisjonen med pepperkakehus stammer fra eventyret om Hans og Grete, og heksas godterihus.
I Tyskland kalles husene ofte for Hexenhaüsle.
22. «Jingle Bells» var egentlig en sang skrevet til Thanksgiving.
Skaperen av den nå kjente julesangen het James Lord Pierpont, og den ble skrevet i 1857.
23. Julenissens reinsdyr er basert på Odins åttebente hest Sleipner, men skal ha blitt gjort om til åtte reinsdyr i stedet.
De amerikanske navnene, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupido, Donner og Blitzen, stammer fra et dikt i 1823 («A visit from St. Nicholas» av Clement Moore). Rudolf kom ikke med før i 1939. Da som reklame for butikken Montgomery Ward.
24. Myten om at slemme barn ikke får julegaver stammer fra historiene om Nikolaus den hellige.
Han kommer 6.desember med gaver til snille barn og straffet de slemme barna.
25. Grandis som julemiddag – ikke poppis likevel?
Den populære frossenpizzaen fra Stranda er kjent som alternativet til alle nordmenn som ikke vil ha tradisjonell mat som ribbe, lutefisk og pinnekjøtt på julaften.
Men historien vokste mildt sagt ut av proposjoner.
Ipsos -MMI-direktør Erik Dalen erkjente i 2015 til NRK og NTB at han var opphavsmannen til myten om Grandiosa som julemiddag. Dalen fortalte at historien oppsto i et intervju hvor han tenkte høyt og sa at noen nordmenn sikkert spiser Grandiosa på julaften.
Utsagnet ble til slutt en «sannhet», støttet opp av avisoppslag med overdrivelser og undersøkelser – fra blant annet produsenten selv – som viste at rundt 200.000 nordmenn spiste grandis på julaften. En svakhet er imidlertid at disse undersøkelsene blant annet ikke gir svar på når på julaften Grandiosaen inntas – om det er til lunsj eller kveldsmat, eller om den fungerer som selve julemiddagen.
Orklas kommunikasjonsdirektør Elisabeth Aandstad Ekheim vil ikke gå ut med konkrete tall, men sier til Klikk.no at høsten og julen er alltid en ekstra god salgsperiode.
– Vi har ingen ny undersøkelse. Men basert på de høye salgstallene vi ser hvert år rundt juletider, ser det ut til at tradisjonen om Grandiosa i julen holder seg, sier Ekheim til klikk.no.
Kilder: Store Norske Leksikon (1), Smithsonian Magazine, Aftenposten, Britannica, History (1), Store Norske Leksikon (2), Store Norske Leksikon (3), Store Norske Leksikon (4), The Guardian, Washington Post, Historie.net, History (2)
Denne saken ble første gang publisert 24/12 2017, og sist oppdatert 20/12 2021.
