Konflikt i paRForholdet
Er du en gorilla eller en skilpadde i forholdet ditt?
Hvis vi identifiserer dem som et par, vil vi ha større sjanse til å stoppe krangelen før den eskalerer, opplyser sexolog og parterapeut Ditte Winkel.
Når du har en konflikt med partneren din, er det du som sier; «må vi snakke om dette?», «Vil du bli hørt, sett og forstått?». Eller er det du som sier; «hva vil du jeg skal si? Har du mest lyst til å trekke deg tilbake?»
Enten det er den ene eller den andre rollen du tar på deg, vil du helt sikkert kunne kjenne deg selv og partneren din igjen i disse mønstrene, for i et forhold vil det alltid være en av hver.
Alt handler om tilknytningsmønstrene våre, forklarer parterapeut og sexolog Ditte Winkel.
– All pardynamikk er bygget rundt det faktum at det er en skilpadde og en gorilla i parforholdet. Og hvis det ikke gjelder, er det i det minste noe som tyder på, på dette tidspunktet med forskningen vi kjenner til, at forelskelse ikke kan finne sted i det hele tatt.
– Det er en betingelse for at vi skal matche og finne sammen at du finner noen med motsatt overlevelsesmekanisme enn deg selv i konfliktsituasjoner, sier Ditte Winkel til alt.dk.
Gorillaen og skilpadden kalles også en maximizer og en minimizer.
Skjer på et brøkdel av et sekund
Før vi kommer til der gorillaen eller skilpadden spiller inn, har det skjedd noen ting i hjernen vår.
– Det er en prosess som utspiller seg. Og det kan skje på et brøkdel av et sekund, og det kan utarte over tid. Det er litt forskjellig hvor fort det går. Du kjenner det kanskje fra deg selv i konfliktsituasjoner. Noen ganger er det bare et sukk eller noen rullende øyne.
Andre ganger kan vi ha en rolig samtale som plutselig eskalerer og du kan tenke, hvor kom det fra? Tross alt hadde vi en så god, produktiv samtale, og plutselig befinner vi oss i en klemme.
Når vi når det punktet hvor vi trekker på våre overlevelsesmekanismer, er det fordi all rasjonal, all sårbarhet, all omsorg og all sunn fornuft i hjernen er borte.
Og gorillaen eller skilpadden er karaktertrekk hos oss, som kommer frem når vi ikke lenger har tilgang til den delen av hjernen som kalles prefrontal cortex, som er der frontallappene våre befinner seg.
– Jeg pleier å forklare det for parene mine som når den delen av hjernen forsvinner - det gjør det ikke i fysisk forstand, men det kan føles sånn- da kan det forklares billedlig som en gryte der lokket går av fordi det er så mye damp som må luftes ut.
– Lokket er borte, frontallappene er borte, og akkurat nå sitter jeg fast i mitt eget nervesystem. Det hele går på autopilot.
Og når det skjer, blir du enten en gorilla (maksimerer) eller en skilpadde (minimerer). Det er ikke et valg du tar. Når det begynner å ryke, er det din overlevelsesmekanisme når du snakker.
Les også: – Derfor foretrekker menn yngre kvinner
Gorillaen vil krangle
Gorillaen eller maximizeren vil typisk være den i forholdet som vil være i stand til å fornemme når stormvær er på vei og atmosfæren blir spent, eller vi er uenige om noe og vi krangler.
– De vil vanligvis være de som trenger at vi snakker om ting. Spesielt når det kommer til poenget, kan du kanskje høre deg selv si setningen «Vi må snakke om dette.»
Du vil virkelig forklare og argumentere. Du hever tonen, gestikulerer mye – hele kroppsspråket er i bruk, fordi du har en utadvendt energi.
Og som en gorilla, vil nervesystemet ditt ha én melding og én melding alene.
– Og det vil si, uansett hva som skjer akkurat nå, så må jeg ta kontakt med partneren min. Ellers føles det rent fysisk i kroppen, som om jeg kan dø av dette hvis jeg ikke lykkes.
– Jeg må bli forstått, jeg må bli sett, jeg må bli gjenkjent, du må lytte til meg, du må validere min erfaringsverden, vi må snakke om dette, slik vil det typisk uttrykkes, forklarer Winkel.
Du kan også være en stille maksimer, så du er ikke nødvendigvis den som roper, hever stemmen og krangler. Men du vil fortsatt være typen der du overhodet ikke er i tvil om at alt syder og bobler inni deg.
– Jeg pleier å si at maksimereren typisk er typen som ikke lider i stillhet. De kan gå rundt med en tordensky over hodet. Det kan godt være at jeg ikke sier noe, men så smeller jeg bare kjøkkendøra en ekstra gang, eller tramper litt ekstra i trappa når jeg går opp.
– De vil ha en aura rundt seg som skriker, se på meg, hør meg, jeg lider. Kan du ikke se hvor vanskelig det er å være meg akkurat nå?
Skilpadden trekker seg tilbake
Og så er det minimeren, skilpadden. Her er energien veldig innadvendt. Skilpadden vil oppdage at de blir veldig målløse.
De vet ikke helt hva de skal si når de først setter seg i saksa. De kan til og med høre seg selv si setningen, «hva vil du at jeg skal si?»
– Når det skjer med en minimisering, ønsker den det gjelder mest av alt at det som skjer skal stoppe. Enten trenger de en fem minutters pause, eller så trenger de at vi henter den igjen i kveld. De kan uansett ikke lenger være tilstede i atmosfæren som har oppstått.
Skilpadden vil ofte plutselig bli funnet på et soverom, en garasje eller i en kjeller for å komme seg ut av situasjonen.
– Og det er skilpadden som drar hodet inn i skallet. Men skilpadden kan faktisk være to dyr. Du starter vanligvis som en skilpadde ved å prøve å trekke hodet inn i skallet. Hvis det ikke fungerer, og det gjør det vanligvis ikke, fordi gorillaen ønsker mer enn noe annet i verden for å få kontakt, så har skilpadden et ess igjen i ermet.
– Skilpadden kan bli til bjørnen. Når minimizeren brøler som en bjørn, er formålet fortsatt det samme som det alltid har vært, nemlig å komme seg ut av konflikten. Og da vil den prøve å skremme deg bort.
Men det som kommer ut av munnen vil som oftest være noe dumt og sårende. Og de vil ikke nødvendigvis mene det de sier.
– Men det er fordi skilpaddens nervesystem er så desperat etter å få avstand fra det som skjer akkurat nå at de ikke bryr seg om hva de må gjøre for å få avstand.
– Når vi først har presset en minimizer helt ut der, er det i hvert fall et stykke reparasjonsarbeid som må gjøres, for når vi først har sagt noen voldsomme ord som henger i lufta, er det vanskelig å gjøre det stille, sier Winkel.
Les også (+): Sexolog: – Hvis dere fortsetter i dette mønsteret, vil dere drepe sexlivet og parforholdet
Vi kan ikke snakke om økonomi når vi drukner
For en gorilla som vil snakke ut, kan det se ut som om skilpadden er helt uinteressert eller sta. Men det er ikke tilfelle, ifølge Winkel.
– Det er ingenting som kan være lenger fra sannheten. Problemet er at skilpaddepartneren vår er i en overlevelsessituasjon der de prøver å holde seg flytende. Når vi er ute i Stillehavet med redningsvest på, er det ikke mange som orker å ha en av de virkelig store samtalene akkurat der.
– Det er bare å finne en livline som du kan trekke deg opp på. Det er ikke her vi snakker om økonomi, sex eller barneoppdragelse. Så glem å presse gjennom med meldingen din når lokket er blåst av. Hjernen kan ikke motta meldinger i den tilstanden.
I den situasjonen må nervesystemet roe seg ned, og her er det typisk minimeren, hvis han eller hun klarer det, som sier de trenger en halvtimes pause.
Og nettopp det å få en tidsramme i den situasjonen er viktig for gorillaen, fordi han eller hun trenger noe håndfast som de kan forholde seg til.
– Det handler om å finne ut hvordan vi imøtekommer hverandres interesser. Hvordan kommer vi i kontakt og hvordan finner vi et kompromiss som passer oss begge? Når du krangler, er det bedre å ta timeouten og si at vi kommer ingen vei, fordi vi bare står og roper på hverandre.
Gorillaen kan gå undercover
Etter konflikt vil det imidlertid oftest være maksimeren som inviterer, forfølger, jager og søker en kontakt.
Det vil også ofte være de som enten kommer og spør om vi ikke skal snakke igjennom eller klager på noe i situasjonen. På mange måter kan du kalle gorillaen limet i forholdet.
Det kan skje, hvis det har vært mange situasjoner hvor vi har konflikter og de har måttet gjøre mye reparasjonsarbeid på bakenden, er det ikke unormalt at gorillaen finner ut at de til slutt kan brenne ut, at de til slutt ikke lenger kan invitere, forfølge, søke og jakte.
– Og så kan vi ha to skilpadder i et ekteskap eller partnerskap. Men hvis jeg møter to skilpadder, er jeg helt sikker på at det er fordi den ene har gått undercover. Personen har vært en gorilla en gang, men det er ikke mer energi å gi bort. Du er lei av å alltid måtte være den som kommer senere for å fikse forholdet igjen.
– Du sier også at det ikke kan være to skilpadder eller gorillaer i et forhold. Hvorfor ikke?
– Det er fordi nervesystemet ditt instinktivt vet at du trenger å finne noen som kjenner overfloden du trenger for å lære selv. Det vil si at gorillaen trenger å lære at det noen ganger ikke er noe farlig ved å ikke være i kontakt. Du dør ikke av det.
– Og skilpaddens nervesystem må lære at noen ganger er kontakt faktisk ikke farlig. Du dør ikke av det. Og nervesystemet vårt kan allerede i datingfasen kode om daten deres er en gorilla eller en skilpadde.
Les også (+): Kjæresten min beskylder meg for å være utro og kommer med et urovekkende forslag. Hva gjør jeg?
Hvordan blir vi gode venner igjen?
Når vi krangler, er problemet at vi kommer til et sted hvor det blir vår overlevelsesstrategi vi snakker fra, i stedet for vår fornuft. Og det gjør vi fordi rommet eller samtalen mellom oss har blitt utrygg.
– Hvis vi kan, vil det være fantastisk å kunne være i en samtale der sikkerheten kan forbli intakt, slik at det ikke blir nødvendig for oss å havne helt ute i våre utskeielser, fordi det er så vondt for begge parter. Jeg vil si at det aldri kommer til å bli 100 prosent vellykket for alle par.
Men det vi kan gjøre i stedet, hvis vi ikke klarer å unngå konflikten, er å gjøre en reparasjonsjobb på bakenden.
Du kan nesten fysisk føle når lokket er tilbake på pannen. Det er tross alt her du kan puste inn i magen igjen og hvor pulsen har sunket.
– Når du kan puste skikkelig ned i lungene, og du har utviklet en slags tålmodighet og lyst til å prøve å ta en samtale igjen, vil mitt aller beste alternativ være at dere blir enige om et tidspunkt der dere artikulerer problemet igjen, eller bare ligger tett sammen på sofaen for å kjenne på hverandre, hvis det ikke er behov for å sette flere ord på konflikten.
Ifølge Winkel er det en stor fordel å kjenne til hverandres mønstre og overlevelsesmekanismer.
– Fordi du har fått et felles språk, vet du at nervesystemet ditt har en underliggende agenda som er over din bevissthet. Og da trenger du kanskje ikke være så skamfull over måten du reagerer på når du konflikter, for det er en god forklaring på det.
Og så er vi tilbake til spørsmålet; er du en skilpadde eller gorilla?
