SPØRSMÅL OG SVAR
Jeg vurderer å gå fra mannen min. Hvordan kan vi redde ekteskapet?
Etter at vi fikk barn, har jeg gått gjennom en personlig utvikling og innsett hvor dårlig mannen min fungerer hjemme. Jeg vurderer å gå fra ham. Hva gjør jeg? Forfatter og samlivsekspert Vibeke Dorph svarer.
Spørsmål:
Jeg er en kvinne i begynnelsen av 30-årene, gift og mor til tre små barn. Jeg skriver til deg fordi ekteskapet mitt ikke fungerer. Det gjør meg utrolig trist og jeg føler ikke at jeg lever livet fullt ut fordi jeg hele tiden lurer på hva som er galt.
Mannen min og jeg har vært sammen siden vi var veldig unge, og vi giftet oss i begynnelsen av 20-årene. Forholdet vårt har alltid vært konfliktfylt og fullt av uenigheter. Vi vokste begge opp i dysfunksjonelle hjem, så vi har mye i bagasjen hver.
Jeg er dårlig til å tro på meg selv, og jeg er alltid redd for om jeg gjør ting godt nok.
Etter at vi fikk vårt første barn har jeg derimot jobbet med meg selv og mine barndomstraumer. Det har vært vanskelig, men i løpet av den prosessen har jeg forandret meg og innsett mange ting om meg selv og ekteskapet mitt.
Blant annet hvor dårlig mannen min fungerer hjemme. Han har også en alkoholavhengighet som han ikke vil innrømme.
Selv lider han av traumer fra fortiden, men han nekter å innse det. I stedet er han konstant deprimert. Han sier det skyldes stress på jobb, men han har vært slik i mange år.
Jeg har prøvd å støtte ham, men det er vanskelig når jeg sliter selv. Og på toppen av det har jeg tre små barn som jeg prøver å gi en best mulig barndom til.
Jeg må innrømme at jeg føler meg bedre når mannen min ikke er hjemme. Han lover stadig å endre sin negative holdning og at han skal kutte ned på alkoholen, men ingenting endres.
Jeg er så lei av å ha skyldfølelse fordi jeg trives bedre uten ham, men jeg vil heller ikke at barna mine skal vokse opp uten faren sin. Jeg klarer det rett og slett ikke lenger. Jeg er mentalt utslitt. Hva skal vi gjøre?
Svar:
Hvis både du og mannen din vokste opp i dysfunksjonelle familier, så er det klart at dere har utfordringer.
Når man kommer fra et dysfunksjonelt hjem har man ikke et godt forbilde å reflektere ekteskapet sitt på. Man mangler derfor også noen av verktøyene som trengs for å ha et godt forhold. Så, hvordan ser et godt forhold ut?
Jeg personlig synes at et godt forhold er som et solid vennskap hvor begge parter støtter hverandre i å bli den beste utgaven av seg selv. Her streber de alltid etter å snakke hverandre opp i stedet for ned. Her dyrkes ikke konflikter, men løses.
Begge parter er også klar over at folk har både feil og dårlige dager. Deretter tilgir man og bærer ikke på nag. Og så erkjenner man at hver dag ikke kan være en fest, så ting må ofte gå etter beste evne.
I ekteskapet ditt høres det ut som om du og mannen din har drevet for langt fra hverandre, og derfor går begge og føler seg ensomme. Det er synd, men det skjer ofte når det både er jobber og små barn i bildet.
Likevel tror jeg at det er viktig at dere tar en aktiv beslutning sammen om å ønske å jobbe med ekteskapet deres. Dere må ønske å gjøre deres del for å få det bedre. For et godt forhold er også et stykke arbeid som må ivaretas.
Her må selvfølgelig mannen din få styr på alkoholforbruket og depresjonen sin. Det er hans ansvar å ta tak i det. Han skylder deg og familien deres det. Gjerne ta ham med til legen så han kan få hjelp.
Du må slutte å stille så høye krav til deg selv og innse at så lenge du gjør ting så godt du kan, er det bra nok. Perfekte familier eksisterer ikke.
Bare én ting er sikkert; begge parter i et forhold må gjøre en innsats og holde seg til det gamle mottoet om at der det er en vilje, er det en vei.
Heldigvis gjelder dette også for ekteskapet ditt, så gi det en sjanse.
Lykke til!
Hilsen Vibeke Dorph
Saken ble første gang publisert på Alt.dk
