Sannheten om fylla ... og bakrusen

Knuser myter om bakrus: Denne sannheten blir nok vanskelig å svelge for mange

Kjemikeren Alexander Harald Sandtorv er så interessert i bakrus at han har skrevet en hel bok om temaet.

<b>ERFAREN:</b> Bakrus har ikke bare utløst den klassiske fylleangsten hos kjemiker Alexander Harald Sandtorv, men også nysgjerrighet. Det ledet til bokprosjektet Fylla har skylda – med vitenskapen inn i bakrusen.
ERFAREN: Bakrus har ikke bare utløst den klassiske fylleangsten hos kjemiker Alexander Harald Sandtorv, men også nysgjerrighet. Det ledet til bokprosjektet Fylla har skylda – med vitenskapen inn i bakrusen. Foto: Henning Skjørsæter
Først publisert Sist oppdatert

Det er en grunn til at det kalles «Tømmermenn». Når nordmenn ligger hjemme og klynker i stedet for å komme seg på jobb etter å ha tatt en tår over tørsten, er det mange det er synd på. Bare ikke de som har forårsaket elendigheten − dem selv, kanskje. For bakrus er noe som angår oss alle, også dem som ikke rører en dråpe av det sterke.

Så derfor må det vel finnes botemidler mot innrykket av tømmermenn dagen derpå?

Bakrus koster samfunnet rundt 22 milliarder kroner årlig. Og dette er langt ifra unikt på verdensbasis.

Det er dermed ikke rart at forskere er interessert i bakrus. Alexander Harald Sandtorv, kjemiker og tidligere førsteamanuensis i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo, er én av dem. Nå har han skrevet en hel bok om kjemien bak bakrus, med tittelen Fylla har skylda – med vitenskapen inn i bakrusen.

Så da har han kanskje vært mye bakfull selv?

– Ja, massevis! innrømmer han.

− Det er nettopp derfor jeg var så interessert i å vite mer om temaet. Paradokset med at vi fortsetter å drikke selv om vi vet at det absolutt ikke er bra for oss, er jo i seg selv veldig interessant, sier Sandtorv.

Om det er en trøst: Vi er jo ikke alene om denne litt irrasjonelle adferden.

– Det finnes jo masse eksempler på andre primater, pattedyr og fugler som spiser gjæret frukt for å bli ruset. Ett konkret eksempel er den fulle og kåte elgen som laget trøbbel ved en barneskole i Halden i fjor høst. Den historien kjente jeg meg veldig igjen i.

Les også: (+) Femlingene ble kalt mirakelbabyer da de ble født, men livet deres skulle bli svært tragisk

Skjemaet sprakk

Selv om han hevder å ha tilbrakt mer enn nok tid i bakrus, er Alexander H. Sandtorv en sær­deles produktiv type. Han lager podkasten «Tingenes tilstand», er avisskribent og formidler både i radio og TV.

Tidligere har han gitt ut lærebøker i kjemi, organisk kjemi og biokjemi for blant annet ingeniører og sykepleiere. Hans 11. bok fokuserer altså på kjemien som ligger til grunn for bakrus. Men selv om temaet denne gang høres særdeles lettbent ut, kan forfatteren fortelle at det ligger et solid stykke forarbeid bak boken.

– Jeg trodde jeg skulle være ferdig i løpet av seks måneder eller der omkring, men endte opp med å jobbe med boken i omtrent 3,5 år. Sånn sett skiller den seg ut fra tidligere bøker jeg har skrevet. Denne tok faktisk mye mer tid. For selv om det er et lettbent og folkelig emne alle kan forholde seg til, er det seriøs og tidvis tung forskning som ligger bak. Og det er jo det som er så gøy!

Les også: (+) Letemannskapet så på sjansen for å finne overlevende som mikroskopiske. Så skvatt de til: «God damn!»

<b>MILLIARDTAP:</b> 22 milliarder koster tømmermenns inntog i norske skaller årlig. Og regning­­en bæres av mange flere enn de som ga etter for tørsten kvelden før.
MILLIARDTAP: 22 milliarder koster tømmermenns inntog i norske skaller årlig. Og regning­­en bæres av mange flere enn de som ga etter for tørsten kvelden før. Foto: NTB/Sara Johannessen Meek

Forsker på bakrus

Det skorter nemlig ikke på forskning rundt bakrus, og Alexander H. Sandtorv hadde en solid haug med bakgrunnsmateriale å pløye gjennom under arbeidet med boken.

– Det finnes faktisk forskere som bruker karrieren sin på dette feltet, og det kan jeg i grunnen skjønne. Når vi drikker alkohol foregår nemlig en veldig spennende og komplisert prosess i kroppen vår. Utrolig mange faktorer som spiller inn. For eksempel skjer det veldig mye i hodet vårt når vi drikker eller er bakfull.

Sandtorv trekker blant annet frem at alkohol har den sjeldne egenskapen at den smetter rett gjennom blod-hjernebarrieren som skal beskytte mot forgiftning. Så det er kanskje ikke rart at forskere blir fascinert.

Les også: Spis dette om alt kommer i retur

VOND, VERRE, VERST: Men med modera­sjon vil det meste gå bra. Og fargen har betydning. Brennevin er den store synd­eren, men farg­en på spriten har faktisk også
noe å si.
VOND, VERRE, VERST: Men med modera­sjon vil det meste gå bra. Og fargen har betydning. Brennevin er den store synd­eren, men farg­en på spriten har faktisk også noe å si. Foto: Henning Skjørsæter

Myter om bakrus

I boken går Alexander H. Sandtorv gjennom myter om bakrus som «alle» tror på. Det han fant overrasket ham. De aller fleste av disse etablerte sannhetene viste seg nemlig å være rent tullball.

– For eksempel at «vin og øl blir bare krøll». Det trodde jeg på, men det er bare tull. Og det er jo derfor vi trenger vitenskapen – for å vise oss hva som er sant og ikke av disse tingene vi har blitt fortalt om og om igjen, og tror blindt på.

En annen «sannhet» som viste seg å være en myte, var den om at man blir mer bakfull dess eldre man blir. Den er nok vanskelig å svelge for en del av leserne der ute, men Sandtorv sier det absolutt ikke stemmer.

Les også: Nei, du har ikke gått opp 2 kilo på ett døgn

<b>MYTER:</b> Vin og øl blir krøll? − Bare tull, ifølge kjemiker Alexander H. Sandtorv.
MYTER: Vin og øl blir krøll? − Bare tull, ifølge kjemiker Alexander H. Sandtorv. Foto: Sara Johannessen Meek

Hva hjelper mot bakrus?

Helt siden menneskene først begynte å spise eller drikke gjæret frukt, og forelsket seg i effekten dette hadde på kropp og sinn, har man lett etter en kur mot bakrus.

Dessverre uten hell så langt, forteller kjemikeren.

– Man kan til en viss grad forebygge for å unngå den verste bakrusen. Men når uhellet først er ute, er det dessverre fint lite som hjelper. Kort oppsummert er hvile, vann og tid dine beste hjelpere, noen mirakelkur har man ikke funnet, sier han, men legger til:

− Derimot har det en del å si hvordan du drikker. Å drikke raskt er for eksempel veldig negativt. Det samme er det å legge seg på stigende rus. Hva du drikker har også vist seg å være av betydning. Og her spiller faktisk farge en rolle, forteller Alexander H. Sandtorv.

« Siden alkohol ødelegger for rasjonell og kritisk tenkning, lærer man ikke heller.

– Her er vi nemlig inne på en myte som faktisk er bekreftet. Det heter seg at såkalt brun sprit gjør en mer fyllesyk, og forskerne har funnet tydelige tegn på at dess sterkere farge på drikken, dess mer fyllesyk blir man. Det absolutt aller verste er pærebrandy, som for eksempel enkelte typer calvados.

Mindre kresen i fylla

<b>OPPKLARENDE:</b> Boken Fylla har skylda – med vitenskapen inn i bakrusen er ute nå på Humanist Forlag.
OPPKLARENDE: Boken Fylla har skylda – med vitenskapen inn i bakrusen er ute nå på Humanist Forlag.

Dette er ikke den eneste myten som er bevist, forteller kjemikeren. Såkalte ølbriller er også noe som faktisk eksisterer.

– Alkohol har jo den effekten at den påvirker hemningene våre og vår evne til risikovurdering, og leder oss inn i diverse situasjoner vi vanligvis ikke ville havnet i. Og «ølbriller», som er vitenskapelig bevist, er på en måte en del av dette. Vi ser andre som mer attraktive når vi er påvirket av alkohol, og – for å si det på en litt krass måte – det går i de stygges favør. Forskerne fikk testpersoner til å rangere bilder av fremmede, og fant ut at alkohol gjorde oss mindre kresen. Samtidig gjør den at vi ser oss selv som mer attraktive og morsommere.

Alexander H. Sandtorv er som sagt en veldig opptatt mann, som sier han ikke har tid til å miste en dag på grunn av bakrus. Samtidig er han ikke udelt negativ til «lidelsen».

– Som en 35 år gammel mann lurer jeg jo på når jeg skal lære, hver gang jeg våkner opp med angst. Men det er jo nettopp det som er poenget: Siden alkohol ødelegger for rasjonell og kritisk tenkning, lærer man ikke heller. Samtidig er jo bakrus den typen smerte som gjør at man kjenner at man lever, så jeg vil egentlig takke bakrusen litt også.

Dette hjelper faktisk mot bakrus:

Kjerringråd mot bakrus er stort sett tull og tøys. Her er tre ting som faktisk hjelper:

Nattmat:
Tar brodden av bakrusen, det er vitenskapelig bevist. Det er ikke nødvendigvis så viktig hva man spiser, men det er bra med noe som blir i magen en stund.

Hvordan man drikker:
Man kommer langt med jevnt tempo og lyse drikkevarer. At man når maks-promillen før man legger seg, og dermed unngår å legge seg på stigende rus, er også viktig.

Vann:
At det hjelper å drikke vann i tillegg til alkoholen, er både en sannhet og myte. Du blir ikke bakfull fordi du er de­­hydrert, men inntak av vann gjør at du drikker jevnere og roligere. Det hjelper deg altså å oppfylle forrige punkt.

Kilde: Alexander H. Sandtorv