Trine kunne ikke fordra å løpe. Da hun først begynte, tok det helt av

– Jeg kunne virkelig ikke fordra å løpe. Jeg syntes det var et skikkelig slit, forteller Trine Holmer-Hoven fra Lillesand.

Den da 37 år gamle sørlendingen var langt fra en sofagris, og var i gjennomsnittlig fysisk form.

Men at hun skulle ende opp som en milsluker av en langdistanseløper, hadde hun aldri sett for seg da hun ble dratt med på Holmenkollstafetten av noen kolleger i 2012.

– Jeg var nok en typisk mosjonist som trente litt på treningssenter noen måneder her og der, uten at det ble det helt store. I tillegg har jeg alltid likt å ta sykkelen eller beina fatt når jeg skal komme meg fra A til B, forteller Trine.

Livet tok en helt ny vending

Etter den korte etappen i Holmenkollstafetten var det gjort. Livet tok rett og slett en helt ny vending.

Kvinnen som «hatet» å løpe begynte å løpe oftere og oftere. Og lenger og lenger.

– Etter stafetten ble jeg med en gjeng på jobben der flere var nybegynnere med løping. Vi meldte oss på Sentrumsløpet i Oslo (10 km) og Oslo maraton (halvmaraton). Det var en veldig fin gjeng og vi hadde det sosialt mens vi trente.

Se ekspertens beste løpe-tips nederst i saken.

Da hun fullførte sin første halvmaraton på 1.45 med bare noen måneders trening på baken, skjønte Trine at hun hadde et talent for aktiviteten hun egentlig ikke kunne fordra.

Hun fortsatte å drive aktivt med løping og hadde noen utvalgte løp (10 km og halvmaraton) som målsetting hvert år. Halvannet år senere løp hun sitt første helmaraton i Istanbul.

Men da hun flyttet tilbake til Lillesand i 2015, mistet hun treningsmiljøet med kollegene i Oslo.

Å trene mot maraton alene, var tøft, og Trine var på et tidspunkt usikker på om hun ville løpe de lengste løpene igjen.

Les også: Tabben som gjør at du mister muskler

Sprakk med 40 kilometer igjen

Det endret seg etter at hun melde seg inn i Kristiansand løpeklubb. Der ble hun møtt av det som hun selv omtaler som et fantastisk løpemiljø.

– Etter noen måneder var det noen som begynte å prate om ultraløpet Hoka Highland Fling i Skottland på 85 kilometer. Jeg tenkte først «aldri i verden», men så har jeg jo alltid likt Skottland. Til slutt endte det med at jeg meldte meg på likevel.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Hun kom i mål etter 9 timer og 53 minutter – helt utslitt.

– Dette er det lengste og det tøffeste løpet jeg har vært med på. Husker jeg sa etter 42 km at dette må være den letteste maratonen jeg har vært med på. Etter 45 km møtte jeg en veggen og slet meg gjennom de siste 40 km. Da var jeg både kvalm og svimmel, og usikker på om jeg skulle komme meg i mål. Året etter var jeg mye mer forberedt og hadde en kjempefin opplevelse av dette løpet, sier hun.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Siden det har det bare ballet på seg. Noen ganger i året drar hun og løpe-vennene for å delta på ulike løp både i Norge og utenlands.

Les også: Rune (48) veide 250 kilo, men nå er vekta halvert – her er hans «10 bud»

– Mange løper for fort

Hun mener mange som skal starte med løping, gjør den feilen at de gaper over for mye i starten.

– Det viktigste er å begynner rolig og komme seg ut. Det skal ikke være et slit. Hvis du blir utslitt og holder på å kaste opp hver gang, så gidder du etter hvert ikke mer. Når vi løper sammen i løpeklubben, har vi mange økter der vi løper helt rolig og skravler. Det er mange turer jeg fortsatt går i oppoverbakken og løper på flaten. Mange nybegynnere løper ikke rolig nok. Mange tror de løper rolig, mens de i realiteten løper for fort, sier hun.

Trine trener nå seks dager i uken, men forteller at hun fortsatt har dager der hun sliter med «dørstokkmila».

– Jeg må fortsatt ha et mål med økten for å komme meg ut, for det er ikke hver dag det er like gøy. Men det gir meg så mye å komme meg ut og være i den formen, at det alltid er verdt det etterpå.

For å ikke å slite seg ut fysisk og mentalt, har hun blitt mer obs på å legge inn nok rolige økter innimellom de hardere øktene.

– Jeg har noen langturer som er nokså rolige og så kjører jeg noen intervalløkter. Jeg passer på å ha noen rolige økter etter en hard økt – det tror jeg er veldig viktig. Det har jeg kanskje ikke vært flink nok tidligere.

Les også: Svigermors drøm: Sissel (50) raste ned 50 kilo etter møtet med Christian

– Løp sammen med andre

En annen nøkkel til å komme i gang, og å holde motivasjonen opp, kan være å finne seg en eller flere treningsmakkere.

– Det kan være en god idé å finne noen venner som har lyst å begynne å trene – og begynne å gjøre noen avtaler med dem. Det er ikke lett å motivere seg for å alltid løpe alene. De store løpeklubbene har som regel ulike nivåer der du trolig vil finne noen på ditt nivå å trene sammen med.

Shopping

Julegaver i siste liten: Disse får du tak i helt frem til julemiddagen

Et annet råd er å melde seg på løpetimer på treningssenter.

– I begynnelsen var jeg med på intervalltrening på løpemølla på treningssenteret. Da får du en god, litt tøffere økt, hvor du samtidig lærer mye. Én slik hardøkt i uka kan være lurt, så kan du heller ta det mer rolig på de andre turene.

En viktig faktor for å holde motivasjonen oppe, har vært å melde seg på løp og forsøke å forbedre den personlige rekorden på distansen.

– Jeg har alltid bare mål om å slå mine egne tider på løpene som jeg er med på. Etterhvert som jeg har løpt en del løp, så er det også litt motiverende å klatre oppover på resultatlisten. Men om det er å være på 300. plass eller 10. plass er alt etter hva utgangspunktet er. Så kan man prøve å klatre litt på listen til neste år, og slå persen fra i år.

Les også: Du trenger bare disse seks øvelsene

Ikke for sent å begynne

Til tross for at hun er blitt 45 år, har hun fortsatt progresjon og klarte å forbedre tiden sin på alle distansene hun satset på i fjor: 10 km, halvmaraton og maraton.

– På lengre distanser så er de ikke noe problem å begynne å satse selv om man er rundt 40. Det er bare å sette i gang! Man kan fortsatt gjøre det ganske bra.

– Angrer du på at du ikke begynte da du var yngre?

– Jeg angrer på at jeg ikke begynte som 20-åring, men samtidig kan det hende jeg hadde blitt lei tidligere og at det ikke hadde vært like gøy nå, avslutter hun.

Ekspertens beste tips til å komme i gang

Siri Halle (49) er tidligere landslagsløper i langrenn, og har også bakgrunn fra friidrett. Halle er grunnlegger av learn2.no og kursholder og coach innen blant annet langrenn, løping og kajakk.

Hun har disse rådene til alle som har et ønske om å komme i gang med løping.

• Sett deg et mål: Det kan være et hårete mål eller et realistisk mål. Et hårete mål kan engasjere veldig, men et et realistisk mål er fint, fordi man kanskje oppnår det i løpet av rimelig tid. Å melde seg på et distanseløp man kan være et langsiktig mål man kan trene mot.
• Følg et treningsprogram: Det kan være svært enkelt, for eksempel kan man én lett økt og én hard økt i uken når man går i gang. Etter hvert kan man øke til to lette og én hard, og deretter til to lette og to harde. Med lett økt mener jeg at man løper i "pratetempo", altså at man vil være i stand til å ha en samtale underveis. Gjerne med en løpe-kamerat! Med en hard økt mener jeg at man virkelig hører pumpa går. Man skal IKKE være redd i å ta i for hardt. Veldig mange gjør den feilen at de ikke tør å presse seg nok på de harde øktene. En hard økt kan for eksempel være 4x4 intervall. Da løper man med høy puls i fire minutter, og tar pause i to. Man kan også løpe pyramideintervall, altså at man løper 1-2-3-4-5-4-3-2-1 minutters drag med ett minutt pause mellom hver. Å skikkelig ta i i en slik økt gir en veldig økt kondisjon og et skikkelig kick i treningen.
• Distanse: Når man løper tre økter i uken, så kan den ene lette økten vare i en halvtime til en time, men den andre kan være mellom én til to timer. Hardøkten kan være kortere, men mer intensiv. Jeg anbefaler økter på mer enn en halvtime om man først skal i gang.
• Sett av tid: Planlegg når du skal trene foran hver uke. Hvis ikke er det lett at dørstokkmilen blir lang. Ring gjerne til Per eller Lise så kan dere kombinere treningstur og sosial kontakt. Det er lurt å ha en treningspartner.
• Løp på ulikt underlag: Det er fint å variere underlag mellom asfalt, grus og sti. Løping i skogen er veldig fint og mindre belastende for kroppen. Dessuten er det veldig gøy å løpe på bane! Da må man bare huske å unngå bane én, der proffene gjerne løper drag.
• Pulsmåling og utstyr: Som nybegynner trenger man ikke pulsklokke, fordi de færreste vet hva som man har i makspuls. Men selvfølgelig kan det være noen som synes det er gøy å følge med på pulsen og blir motivert av dette. Det viktigste er et par med gode joggesko, men jeg anbefale ikke sko med altfor stor pute på hælen, fordi det motiverer deg til å løpe på hælen. Ha gjerne en såle som er mer jevn. Gå gjerne til en butikk med ekspertise på løpesko.
• Teknikk: Å løpe bedre teknisk, kan gi deg mer flyt på treningen og gjøre at du løper lettere, fortere og bedre. Feilen nesten alle gjør er å lande litt på hælen og med foten foran deg. Da får du kraften bakover og du bremser farten. Det er mer effektivt å lande med foten under deg. Det er en misforståelse at man skal løpe på tærne, men man skal lande på forfoten litt før man lander med hele foten under seg. Derfor kan det være lurt å legge inn drilløvelser underveis i øktene. Å løpe med høye kneløft på et flatt parti, kan bidra til at man ikke får denne brems-effekten. Da øker man sjansen for å lande med foten under kroppens tyngdepunkt, og at kreftene går i riktig retning. Det går an å melde seg på kurs for å lære riktig løpeteknikk hos oss eller hos andre.

Kilde: Siri Halle, instruktør i Learn2Run.

.

Diagnosene som kan være årsaken til at du aldri lykkes med slankingen

Pulsen du bør ligge på