hekta på løping
Da vekten viste 100 kilo, bestemte Jann seg for å ta grep
Da Jann Post begynte å løpe, ble han helt ustoppelig. Nå vil NRK-profilen inspirere andre til et sunnere liv.
Det er januar 2011, og en da 30 år gammel Jann Post er i Lahti for å dekke et verdenscuprenn for NRK. Sportskommentatoren har hatt «drømmejobben» i 10 år, der han får reise verden rundt på idrettsstevner. Jann har jobbet nærmest 24/7 siden han var 20 år, noe som har satt den tidligere høye fysiske aktiviteten fra barndommen på vent.
Nå vanker det stadig sene restaurantbesøk med kollegaene etter endt arbeidsdag.
Treretters middager og noen halvlitere er ikke uvanlig. På pressesentrene blir det servert kaker og brus. «Jeg jobber hardt og fortjener å kose meg», tenker journalisten.
Fikk sjokk da han gikk på vekta
Nå står Jann på hotellrommet i Lahti der han finner en badevekt. Han får sjokk da pila viser 100,1 kilo.
– I mitt eget hodet var jeg fortsatt den samme som i starten av 20-årene, en ung og sprek mann. Men vekta krøp gradvis oppover uten at jeg tenkte over det. Da den viste 0,1 tonn så var det litt i overkant. «Nå må jeg skjerpe meg», tenkte jeg, forteller Jann (40) til Her og Nå.
Når han like etter går opp «Monsterbakken» i Tour de Ski, med kamera på slep, kjenner han på hvor dårlig det står til med formen. Selv med pauser, får ikke den pesende journalisten pulsen ned. Det var da han dro rett hjem og begynte å trene.
– Da handlet det om å finne tilbake til sitt gamle jeg. Jeg hadde savnet å være fysisk aktiv. I starten trente jeg alt mulig. Jeg gikk på ski, løp, trente styrke, syklet og spilte fotball og golf. At jeg holdt det variert, tror jeg gjorde at jeg tålte overgangen fra lite, til mye fysisk aktivitet. Så i utgangspunktet var det ikke løping som var i fokus, erindrer han.
I mars hadde Jann gått ned 10 kilo og var på offensiven.
Det var da NRK-kollega Thomas Alsgaard ga ham utfordringen om å løpe New York Marathon sammen med ham i november. Muligheten til å bryne seg på den tidligere langrennsstjernen, ga Jann inspirasjon og motivasjon til å satse.
– Det var da jeg for alvor begynte med løping, jeg måtte forberede meg. Da jeg løp i mål i New York på tiden 2.55,22, var jeg 25 kilo lettere. Det var deilig å avslutte den gamle epoken min på den måten, forteller han.
Les også: Da Bjørn Tore veide 108 kilo, fikk han klar beskjed av farmor. Nå er han helt ustoppelig
Løper av seg tunge tanker
Jann har ikke sett seg tilbake siden. Sportskommentatoren løper hver eneste dag, uansett vær. Han tar på seg joggeskoene om det så er 40 plussgrader – slik det var da han kommenterte friidretts-VM i Doha – eller 25 minus på skirenn i Nord-Finland.
– Det er det som er så bra med løping, du trenger ikke utstyr og kan gjøre det hvor som helst. Jeg er ute på ett minutt når jeg først får en sjanse fra det travle familielivet. Jeg kommer fort i gang med økta, og det er effektiv trening, sier tobarnsfaren, som også trekker frem helsefordelene.
– Jeg merker at jeg blir mer glad og fornøyd rett og slett. Jeg blir mer strukturert av å løpe og er blitt bedre til å planlegge. Så merker jeg at tankesettet er blitt mer positivt, det er færre depressive tanker. Løping er utrolig bra for den mentale helsen – i tillegg til den fysiske, understreker han.
Les også: Du trenger bare disse seks øvelsene
Løpegleden har resultert i podkasten «I det lange løp», der Jann har 30 000 ukentlige lyttere. I disse dager lanserer han også boka «Et steg foran», med håp om å inspirere andre til å ta bena fatt.
– Den lykkefølelsen jeg hadde da jeg løp i mål under maraton i 2011, ønsker jeg at andre skal få oppleve. Jeg hadde satt meg et stort mål og svevde på en rosa sky. Toppidrettsutøvere er jo inspirerende for folk, mens jeg er en helt vanlig fyr som gikk gjennom en stor forvandling. Jeg tror jeg lettere kan relatere meg til vanlige mosjonister og gi dem noen tips på veien. Håpet er at man skal få lyst til å løpe seg en tur etter å ha lest boka, sier 40-åringen, som har løpt internasjonale maraton hvert år siden 2011.
Les også: Trine kunne ikke fordra å løpe. Da hun først begynte, tok det helt av
«Usynlighetstrening» er nøkkelen
Han mener feilen mange nybegynnere gjør, er å prøve å endre hele livsstilen når de først begynner å trene.
– Det er litt farlig når folk skal endre på alt på en gang. Spise dobbelt så mye grønnsaker, kutte ut godteri og alkohol, sove mer og samtidig trene bedre enn noen gang. Da er det bedre å legge lista litt lavere så man oppnår sine mål i starten. Skuffer man seg selv tidlig i prosessen, er det fort gjort å gi opp, poengterer han.
Bortsett fra å skvise inn en time med daglig løping, var det få endringer Jann selv gjorde. Han forsynte seg kun én gang til middag og begynte å drikke mer vann og farris.
– Det var ikke noe mer drastisk enn det, og nå har jeg en stabil livsstil som er varig.
Et spørsmål sportsjournalisten oftest får er «hvordan finner man tid til å trene i en hektisk hverdag?»
– Ser man på telefonbruken eller hvor mye man sitter foran TV-en, ser de fleste at man kan finne den tiden. For meg er det lettest å trene på jobbreise. Hjemme er jeg tilhenger av det jeg kaller «usynlighetstrening», trening familien knapt merker. Som å løpe etter at barna har lagt seg, eller når de ser på Barne-TV. Når vi skal på stranda, så kjører familien dit, mens jeg løper. Da har ikke ungene rukket å savne meg når jeg kommer en halvtime senere. Så jeg prøver å benytte meg av dagliglivets smutthull, sier Jann Post og smiler.
