OL-portrett med Kristin Størmer Steira
Størmer mot OL-gull
Åpen Kristin Størmer Steira (28) om egoismen i langrennsmiljøet - og drømmen om OL- gull.

Det hender jeg har en hviledag
- Jeg er egoistisk selv. Det er vel ingen god egenskap å være det, men som langrennsløper er det en god egenskap. Man er nødt til å tenke på seg selv, sier Kristin Størmer Steira.
Går for gull
Hun innrømmer at drømmen er å ta OL-gull i Kanada. Mandag starter alvoret, da er det 10 kilometer for kvinner.
- Jeg drømmer om gull, det kan jeg ikke legge skjul på. Mest sannsynlig går jeg inn i de to siste sesongene nå med OL i Vancouver og deretter ski-VM i Oslo i 2011 som høydepunkter. VM her hjemme kommer til å bli spesielt, sier hun.
To økter hver dag
Kristin Størmer Steira trener hver eneste dag året rundt. Gjerne to økter om dagen. Trene skal hun gjøre, enten det er julaften, 17. mai eller bursdag.
Vi treffer henne en kald vinterdag på Toppidrettssenteret noen dager før avreise Vancouver. Hun ser frisk og opplagt ut der hun sitter i kantinen med en kopp kaffe. Hun er nettopp ferdig med nok en treningsøkt og har urovekkende nok både en arm og et bein bandasjert.
- Betennelser, sukker hun, lettere oppgitt.
Treningsnerd
- Hvordan motiverer du deg til å trene så mye?
Kristin trenger ikke betenkningstid.
- Jeg elsker å trene! Jeg er helt nerdete når det gjelder trening. For meg er det gøy å ta på joggesko for å legge ut på joggetur. Det overrasker meg alltid å se at folk løper inne på tredemølla når de kunne ha løpt ute. For meg er en del av treningsgleden å være ute i friluft, smiler hun.
Dårlige dager
For den etter hvert så kjente og kjære langrennsjenta er trening først og fremst en hobby og ikke et ork.

- Å trene gjør meg glad. Men selvfølgelig er jeg ikke like motivert hver dag. Som alle andre synes jeg ikke det er noe særlig å legge ut på joggetur når det høljeregner i to plussgrader, forteller hun oppriktig.
På dette kartet kan du streke opp turløypa di og se hvor langt du har gått.
Konkurrerte som åtteåring
Den blide langrennsjenta har gått konkurranser på ski siden hun var åtte år gammel. Men det var først da hun fylte 16 år og begynte på skigymnaset at hun ble skikkelig seriøs.
- Jeg bestemte meg for å satse i 14-årsalderen. Det har vært perioder da jeg har vært langt fra sikker på om det er aktiv langrennsløper jeg ville bli, men som 20-åring bestemte jeg meg for virkelig å satse for å se hvor langt dette kunne gå, sier Kristin.
Mangler individuell gullmedalje
Det har med årene vist seg at Tana-jenta, som i dag er bosatt i Drøbak, ikke satset forgjeves. Med årene har hun plukket med seg gullmedalje i stafett i VM i Oberstdorf (2005), to sølv fra VM i Sapporo (2007) og VM i Liberech (2009) samt tre bronsemedaljer fra VM i Oberstdorf og Sapporo.
- Det som har betydd mest så langt, er nok kanskje bronsen fra Oberstdorf. Det var min første medalje, og den kom veldig uventet, sier hun.
Unner seg hviledager
På en «normal» arbeidsdag trener Kristin to ganger om dagen.
- Treningsvanene varierer veldig ut fra årstiden. På sommeren veksler jeg mellom å løpe, stå på rulleski, sykle og holde på med styrketrening. På vinteren blir det naturlig nok mye ski. Jeg trener stort sett hver eneste dag, men det hender jeg har en hviledag en gang i måneden.
Uorganisert lek
Kristin hadde en sporty oppvekst i Finnmark, som var preget av lek og moro ute i naturen.
- Jeg var stort sett ute hele tida. Det var ikke noen spesifikk trening det gikk på. Vi lagde hoppbakker og lekte oss på ski. Barndommen var preget av mye friluftsliv, forteller hun.
Aktiv i oppveksten

Samtidig viser en doktorgrad at organisert idrett i tidlig alder kan bidra til økt fysisk aktivitet i voksen alder.
At den aktive barndommen kan ha hatt sitt å si for at Kristin Størmer Steira valgte å satse på heltid som idrettsutøver, er hun ikke i tvil om.
- Jeg tror en aktiv oppvekst ofte kan føre til at man blir glad i å drive med idrett som voksen. Jeg mener ikke at man nødvendigvis må begynne tidlig, men for min del førte det til at jeg ble veldig glad i å gå på ski, forteller hun.
Mye frukt og grønt
Når man trener så mye som Kristin gjør, er det en utfordring å få i seg nok mat. Langrennsjenta er opptatt av å få i seg sunn og riktig mat.
- Jeg tenker ikke over hva jeg spiser, men mer på at jeg får i meg de riktige ingrediensene. Utover det spiser jeg akkurat hva jeg vil, men å si at jeg ikke er opptatt av kosthold, vil være å underdrive, sier hun, og fortsetter:
- Jeg spiser alltid mye frukt og grønt, og det er fordi jeg er glad i det. Jeg spiser egentlig veldig normal, norsk mat. Mye grovtbrød som jeg baker selv, smiler hun.
Gourmetkokk på sí
- Tenker du alltid på hva du spiser?
- Ikke i det hele tatt. På samlinger spiser du det du får. Da har man jo ikke noe valg. Hjemme er jeg glad i å lage mat selv, forteller Kristin.
Når hun virkelig skal kose seg, lager hun en treretters gourmetmiddag fra en fin kokebok hun har.
- Jeg hadde faktisk en drøm om å bli kokk. Ofte lager jeg noe nytt som jeg ikke har laget før. Jeg koser meg på kjøkkenet,både før maten og under måltidet.
Spesialiteten er fiskesuppe og viltgryte med reinsdyr eller elgkjøtt.
Studerer markedsføring
- Hva skal du når du en dag legger skiene på hylla?
- Jeg holder på å avslutte en utdanning innen markedsføring på BI.
Skolebøkene har hun med seg i bagasjen når hun reiser rundt på skisamlinger.
- Forhåpentligvis blir jeg markedsfører og kan begynne å jobbe med noe innenfor det feltet, avslører Kristin Størmer Steira.
Les også:
Slik får barnet en lykkelig barndom