Ingen trodde Oda ville overleve:
Oda (75) og Laurits (77) skulle bare en tur innom butikken. Nå er halvannet år slettet fra Odas hukommelse
Da Oda falt om med hjerneblødning, levnet ikke legene henne store sjansene for å overleve. Nesten ingen forstår hvordan hun klarte å kjempe seg tilbake til et godt liv.
Ti glass med syltede rødbeter, bjørnebærsyltetøy og annet godt står linet opp på kjøkkenbordet hjemme hos Oda Laursen.
Alle glassene har fine lokk, klare til å deles ut til barn og barnebarn, som Oda skjemmer bort med sine godsaker.
– De pleier å si: «Mormor, dine rødbeter er de beste. Har du flere?», forteller den 75 år gamle kvinnen og ler.
Sylting, baking, gåturer og kryssord er blant de mange aktivitetene som holder henne i gang. Her bor hun med mannen Laurits, som hun har vært gift med i over 50 år.
– Ja, det er utrolig hva du kan klarer nå, Oda, sier 77 år gamle Laurits og ser kjærlig og nesten overrasket på sin kone, som er i full gang med å bære hjemmebakte boller og kringle til bordet i den lyse stuen.
Alt gikk i svart
Oda smiler til Laurits som har funnet frem en svart notatbok. I den har datteren deres kjærlig og konkret beskrevet morens sykdomsforløp, en periode på halvannet år som Oda ikke husker noe som helst fra.
Alt gikk i svart da hun i 2018 bla dårlig på en kjøretur. Oda og Laurits hadde vært en tur på kirkegården og hadde bestemt seg for å ta en handletur etterpå. Så langt kom de aldri.
– Oda sa hun hadde hodepine, og noen minutter senere kunne jeg ikke få kontakt med henne. Jeg kjørte inn til siden og ringte nødnummeret, og ambulansen kom med det samme, forteller ektemannen.
– Den kjørte Oda til sykehuset der legene fortalte hun hadde fått den alvorligste hjerneblødningen man kan få. De forberedte oss på å ta farvel med henne, forteller Laurits og ser bort et øyeblikk.
De neste tre ukene lå Oda i koma på sykehuset.
Det ble gjort en hjerneoperasjon hvor hun fikk fjernet væske og lagt inn et dren. Legene levnet henne ikke mange sjansene til å overleve, men en dag våknet hun.
Men hun klarte ikke å gjøre noe på egen hånd, hverken spise, snakke eller gå.
Les også: Sølvi (72) har slitt med sykdommen hele livet. Det har ført til mye vondt og mange fordommer
Trente Oda hver dag
– Det var vanskelig å se henne sånn, sier Laurits, som besøkte Oda på sykehuset hver dag og etterpå på pleiehjemmet. Her hjalp han til med treningen, som i begynnelsen besto i at Oda skulle lære seg å komme fra rullestolen og opp i sengen. Da hun fikk til det, var det en seier og betydde at Laurits bevarte håpet om en fremtid sammen med en frisk Oda.
– Hun ble bedre og bedre, det var helt merkelig. Ingen hadde trodd det, forteller Laurits, som både da og siden er blitt spurt om hvordan han orket å kjøre frem og tilbake til pleiehjemmet og utrettelig trene med sine kone.
– Jeg ville kunne si til meg selv at jeg hadde gjort det jeg kunne, sier Laurits med litt skjelvende stemme.
Oda tar hånden hans, og øynene hennes blir blanke.
Julen 2019 gikk det så bra med Oda at hun kunne være hjemme sammen med barn og barnebarn på julaften. Hun satt i rullestolen og laget saus.
Hun husker ikke dette tydelig, for på det tidspunktet hadde hukommelsen fortsatt ikke kommet helt tilbake. Men hun synes det er fint å vite at hun hjalp til med julematen.
– Jeg ville bare bli meg selv igjen, sier hun med fast stemme.
Les også: (+) Siv (50) hadde gitt opp livet etter 30 år med fibromyalgi-plager. Så fikk hun en ny pille hos fastlegen
Lønner seg å kjempe
Hverken Laurits eller Oda kan huske når hun reiste opp fra rullestolen første gang. Men sommeren 2020 tok hun for alvor noen kjempesteg. Hun kunne nå gå med rullator, og hun begynte å lage mat igjen. Hun smiler når hun husker det første måltidet hun laget – stekt flesk, som er Laurits' livrett.
– Han der oppe er med i aftenbønnen min hver dag. Dere kan tro jeg er takknemlig, sier Oda og peker opp i været med en finger.
Utover at hun sliter litt med hukommelsen, har hun ingen men av det hun har vært gjennom. Hun er svært takknemlig for all hjelp og støtte hun har fått fra dyktige fysioterapeuter og helsepersonale. De gjorde så mye for henne at Laurits satte inn en annonse i lokalavisen og takket hjerteligst.
– Det er viktig for meg å si takk. Men det er også viktig for meg å si til andre at det lønner seg å kjempe. For jeg har virkelig kjempet og trent. Og det har virket, sier hun glad.
Les også: Da Johanna trykket inn gassen i stedet for bremsen, forsto Henriette at noe var alvorlig galt
Koser seg hjemme
Laurits og Oda har ikke de store drømmene for fremtiden. De har vært ute og reist, som de sier. I stedet nyter de alle dagene, enten i sitt koselige rekkehus eller på hytta.
Og så har de god tid til venner og familie. I sommer hadde de 25 besøk. Alt er notert i kalenderen.
– Vi elsker å ha gjester og kunne gjøre noe godt for våre barn og barnebarn, sier Oda før hun reiser seg og lett til bens tar med seg kringlefatet og termokannen tilbake til kjøkkenet.
Slagsykepleier og helsefaglig rådgiver i LHL, Marita Lysstad Bjerke, forteller at en hjerneblødning oppstår fordi en blodåre i hjernen sprekker, og blodet lekker ut i hjernevevet eller på hjernens overflate.
– Dette fører til at blodsirkulasjonen til området ødelegges. Blodet som strømmer ut i hjernevevet skader hjernecellene i området direkte. De vanligste årsakene til at hjerneblødninger oppstår er høyt blodtrykk, forteller hun.
Hjerneblødning oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen. Det rammer 12.00 personer hvert år, i alle aldre. 44 prosent er kvinner og 56 prosent er menn.
– Gjennomsnittsalder for hjerneblødning er 76 år for kvinner og 72 år for menn. Ca. 85 prosent av hjerneslagene er infarkt (blodpropp) og ca.15 prosent er blødning, forteller hun.
Hjerneblødning er en vanlig årsak til død og hyppig årsak til alvorlig funksjonshemning og langvarig institusjonsomsorg.
