grete waitz og kreftkampen
Paul Einar var topptrent og sunn da sykdommen rammet: – Jeg kommer aldri til å finne mening med det som skjedde
Siviløkonomen Helle Aanesen fikk en vill idé. Løperdronningen Grete Waitz sa ja til å bidra. Så døde Grete. Og så skjedde det utenkelige med Helles ektemann.
Helle Aanesen (58) glemmer aldri da hun første gang møtte løperlegenden Grete Waitz på Ullevål sykehus høsten 2007.
– Jeg hadde tidligere prøvd å få kontakt med henne, men det var ikke så lett fordi hun ikke hadde egen telefon. Men nå hadde jeg fått tak i ektemannen Jack, og vi avtalte å møtes mens Grete fikk behandling på sykehuset. Etter en god stund kom hun gående ut med cellegiftstativet, fordi hun syntes Jack ble så lenge borte, forteller Helle.
Gretes nysgjerrighet da hun hørte hva samtalen dreide seg om, skulle føre til at de to kvinnene inngikk et viktig og verdifullt samarbeid – som snart vokste til å bli mye større enn både Grete og Helle trodde i starten.
Målet ble etter hvert krystallklart: Kreftrammede i Norge skal få tilbud om persontilpasset trening før, under og etter behandling. Det ble starten på stiftelsen Aktiv mot kreft.
Startet i New York
Men hva var årsaken til at Helle kom på tanken om å gjøre noe på dette området?
– Jeg løp New York City Marathon i 2007, og så hvor flinke amerikanerne er til å samle inn penger til veldedige formål. Faktisk samles det inn over 60 millioner dollar til slike formål i forbindelse med denne første søndagen i november hvert år. Det måtte da være mulig å gjøre noe tilsvarende i Norge?
Helle forsto at det ville være fint å ha en profil på laget. Hvem kunne da være bedre enn Grete Waitz, Norges til da største friidrettsutøver med OL-sølv, VM-gull og ni seire i New York Marathon? Helle hadde lest at hun hadde fått en kreftdiagnose.
– Da så jeg en rød tråd: Kreft, veldedighet, samle inn penger, involvere store idrettsarrangementer og fysisk aktivitet. Vi måtte få med oss både privat- og bedriftsmarkedet. Grete hadde lyst til å bruke sin tid, posisjon og krefter til å hjelpe andre kreftpasienter.
Oslojenta Helle, utdannet siviløkonom, var så giret at hun sa opp jobben som salgssjef i Oslo Spektrum og hoppet i det – uten sikkerhetsnett.
Så seg aldri tilbake
Ullevål sykehus hadde akkurat åpnet et treningsrom for sine kreftpasienter. De kalte det Pusterom, som både skulle gi assosiasjon med pust og puls, men også til et pusterom fra sykehus og behandling.
De hadde skjønt viktigheten av å være fysisk aktiv for å mestre egen hverdag bedre.
– Grete fortalte og viste meg Pusterommet, som var populært og gjorde godt for pasientene. Vi ble fort enige om at alle kreftrammede må få tilsvarende tilbud. Det var starten på vår ambisjon om å etablere Pusterom på alle landets sykehus med kreftbehandling.
Aktiv mot kreft ble stiftet i november 2007.
– Vi fikk profesjonell og gratis hjelp av venner og bekjente. Stiftelsesdokumenter, logo, profilmanual, hjemmeside, brevpapir og visittkort – for å nevne noe – ble laget høsten 2007. Jeg husker at vi betalte 500 kroner for dette til sammen, for internettdomenet klarte vi ikke å få gratis.
1. januar 2008 hadde Helle sin første arbeidsdag i den nyetablerte stiftelsen. Fra da av skulle de to kvinnene bygge opp en merkevare, hente inn millioner av kroner fra fadderbedrifter, arrangement og andre stiftelser – og klekke ut ulike måter å bli synlig på.
– Pusterommet ble et konsept som vi videreutviklet. Det første Pusterommet som ble etablert i vår regi kom på Haukeland sykehus i Bergen allerede i desember 2008. Dette takket være familien Grieg og deres Grieg Foundation, som bidro med fem millioner kroner. At vi fikk denne hjelpen allerede i vårt første driftsår har vært viktig for vårt videre arbeid, sier Helle.
Haukeland gikk foran og åpnet for å inkludere trening i behandlingen av kreftpasienter. Helle og Grete fikk vist at de klarte gjennomføringen fra idé til virkelighet. Siden har det gått slag i slag. Nå ville flere sykehus ha sitt eget Pusterom.
Da Helle søkte midler hos Gjensidigestiftelsen, fikk hun en klar oppfordring om å tenke stort. Dette førte til en stor tildeling i 2010 på over 8,6 millioner kroner til fem nye Pusterom og et forskningsprosjekt. Nå var de virkelig i gang.
Grete som døråpner
Grete betød enormt mye for Aktiv mot kreft. I tillegg til sitt gode navn og rykte representerte hun troverdighet både når det gjaldt trening og kreft.
Hun åpnet mange dører, det var jo aldri noen som takket nei til å få et møte med Grete Waitz.
I alle år hadde Grete vært sponset av og lojal til utstyrsgiganten Adidas. Nå ville det tyske selskapet gi noe tilbake, og en betydelig avtale ble signert under VM i friidrett i Berlin i 2009.
Dette resulterte i 100 millioner kroner til stiftelsen i perioden 2009–2020, som igjen ga finansielle muskler til å åpne edna flere Pusterom.
– Grete var et spesielt godt menneske. Hun var klok, jordnær og omsorgsfull. Hun hadde en egen evne til å formidle. Alle satt «starstruck» og hørte på henne og sugde til seg kunnskapen og historiene hennes da vi var rundt på arrangementer og bedriftsbesøk. Hun tok seg alltid god tid etter møtene til å snakke med folk, og fulgte dem til og med opp i etterkant på e-post.
Helle legger til at de to jobbet fint sammen, hadde god kjemi, stolte på de samme menneskene og fokuserte på de samme tingene for stiftelsen. Men de var også veldig forskjellige.
– Grete levde mer asketisk enn meg. Hun sa: ‘Helle – du bestemmer hva du vil ha meg med på, men aldri etter klokken 18.00 om kvelden’. Hun var jo kjent for å legge seg tidlig, rundt klokken 20.00, men også for å stå opp klokken 04.00 for å trene. Vi pleide å si at vi hadde 22 timers åpningstid i starten, fordi jeg ofte ikke la meg før klokken 02.00 om natten, sier Helle.
Var med til det siste
Et annet formål stiftelsen jobbet hardt for i starten var anskaffelsen av en PET/CT-skanner til Ullevål sykehus. I 2008 fantes det kun to slike skannere i Norge, i motsetning til ca. 18 i Danmark.
I Norge ble de kun brukt til forskning, ikke til diagnostisering av pasienter.
– Vi ville gjerne bidra til at Ullevål fikk denne skanneren, som ble beskrevet som «en forutsetning for moderne kreftbehandling». Utad snakket vi mye om dette som et av våre formål.
Målet ble nådd. Ved et lykketreff kom daværende styreleder Jannik Lindbæk i kontakt med en anonym giver, som bidro med 30 millioner slik at PET/CT-senteret på Ullevål kunne åpnes 14. februar 2011.
– Grete fikk heldigvis oppleve dette. Hun lå på dette tidspunktet selv på Ullevål sykehus, men mobiliserte krefter og avduket skanneren sammen med daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Det var et stort øyeblikk både for henne og for oss.
Bare drøye to måneder senere, 19. april 2011, døde Grete Waitz i en alder av 57 år. Staten bekostet begravelsen for den meritterte og respekterte langdistanseløperen. Nasjonen gråt. Det var så uvirkelig.
Grete ønsket en privat bisettelse i Nordstrand kirke. En måned senere gikk Bislett Alliansen, Sportsklubben Vidar og Aktiv mot kreft sammen om å arrangere en offisiell minnestund for henne.
Da kom det offisielle Norge med kronprins Haakon og statsminister Jens Stoltenberg i spissen, i tillegg til mange utenlandske venner og konkurrenter, blant dem Rosa Mota og Joan Benoit.
– Grete fikk med seg starten av Aktiv mot kreft, men dessverre ikke at søsterstiftelsen Aktiv Against Cancer ble etablert i USA i 2014. Ei heller at Aktiv mot cancer tidligere i år har sett dagens lys i Sverige. Men jeg tror hun ville vært veldig fornøyd med denne utviklingen, sier Helle.
Aktiv mot kreft har også bidratt til at Oslo universitetssykehus har kunnet utdanne kreftleger, kreftsykepleiere og stråleterapeuter i Addis Abeba i Etiopia.
Det uventede skjer
For Helle skulle livet også ta en ny vending. Mannen hennes, Paul Einar Borgen, som hun traff i 2016, døde i desember 2023 av lungekreft. Han var ekstremt godt trent, ikke-røyker og tidligere landslagsturner.
– Han er et godt eksempel på at kreften rammer blindt. Vi levde et veldig aktivt liv, og at han oppdaget symptomene bare ni måneder etter at vi giftet oss var naturlig nok et sjokk.
– Jeg kommer aldri til å finne mening med det som skjedde, men sparer på alle de gode minnene fra alt vi fikk oppleve sammen. Vi levde intenst, lagde gode dager og fikk de åtte beste årene i våre liv sammen. Det er trøsten nå.
Nå er Helle på besøk på landets største kreftsykehus, der treningsveileder og spesialfysioterapeut Emelie Wittusen nettopp er ferdig med gruppetrening på Pusterommet.
– De som kommer hit ser at de ikke er alene om å ha denne sykdommen. Å trene i trygge omgivelser betyr mye, mener Emelie. 39-åringen har også erfaring fra sengepost og rehabilitering. Her handler det ikke om å telle dagene, men om å ha dager med god kvalitet.
Får et flott treningssenter
Paradokset er at de to minste Pusterommene er på de to største sykehusene i Norge, nemlig Ullevål og Radiumhospitalet.
– Da Oslo universitetssykehus ikke planla for et større Pusterom i det nye Radiumhospitalet, bestemte vi oss for å finne arealer i et av byggene ved siden av. Det har vært en drøm for oss lenge å bidra til at Oslo får det vi tror er verdens første og største kompetansesenter for trening og kreft.
Med en fantastisk tildeling på 15 millioner kroner fra Tom Wilhelmsens Stiftelse, og 2,5 millioner kroner fra Grieg Foundation, vil denne drømmen nå bli virkelighet.
– Helt konkret blir det 1500 kvadratmeter til trening og forskning, i tillegg til kontorlokaler i etasjene over, forteller Helle.
Senteret åpner etter planen i slutten av 2025.
Helle har ikke mistet gløden selv om det er mye som har skjedd siden 2007. Hun er bare enda sterkere i troen på at persontilpasset trening er viktig både før, under og etter behandling.
– Forskning viser at trening reduserer negative bivirkninger og bidrar til at du føler deg bedre både fysisk og psykisk. Trening reduserer også risiko for tilbakefall og følgesykdommer. Hvis vi får åpnet syv–åtte Pusterom til, er vi godt dekket på sykehus over hele landet, sier Helle.
Hun vil ha persontilpasset trening inn som en del av pakkeforløpet for kreft.
– Min store drøm er at det vi har klart å bygge opp i Norge skal få ringvirkninger internasjonalt. Det er mange miljøer som forsker på trening og kreft, men det er ikke mange land som har kommet så langt med implementering av trening i behandlingen. Her håper jeg Pusterommene kan være en inspirasjon. Å jobbe med dette hver dag er blitt min «mission in life» – og det gir livet mening, sier hun.
