Trudes utrolige historie
Første gang var det et sjokk. Andre gang var Trude forberedt – men så fikk hun en urovekkende beskjed
Trude Fermann Jensen (61) har funnet ny glede og en enorm takknemlighet over livet.
Sommeren 2018 deltok Trude Fermann Jensen (61) på «Stafett for livet» som ble arrangert av Kreftforeningen – for første gang på Askøy utenfor Bergen.
Det var naturlig for Trude å delta, hun ville nemlig hedre sin far, som døde av lungekreft med spredning til hodet i 2006. Lite visste hun da om hva som ventet henne selv 14 år senere.
Trude hadde fulgt Mammografiprogrammet siden hun fylte 50 år, og det hadde aldri blitt oppdaget noen uregelmessigheter. Men høsten 2020 viste rutineundersøkelsen at noe var galt.
− Jeg hadde ingen kuler, så jeg hadde aldri oppdaget dette selv. Kreften lå som en masse bakerst i brystet, forteller hun.
Det var et sjokk å få kreftdiagnosen.
− Kreft er et skummelt ord. Det innebærer ofte en kamp, og for mange blir det den siste kampen.
Født optimist
Når det blir oppdaget brystkreft, blir pasienten automatisk satt på et pakkeforløp, hvor man utredes nøye og behandling forberedes. I Trudes tilfelle tok det fire uker, og i desember 2020 ble det utført en brystbevarende operasjon der kreftmassen ble fjernet. Deretter ble det måneder med tilheling og strålebehandling.
− Det var tøft, men jeg bestemte meg tidlig for å ta en dag av gangen og tenke at dette kom til å gå bra. Jeg er født optimist, og det er ingenting i veien med humøret mitt, ler hun.
Les også: Viktoria glemmer aldri legens ord. I to uker sa hun ingenting til barna. Så kom kontrabeskjeden
Kul på halsen
Så, et par måneder senere, oppdaget hun en kul på halsen. Den var fast og uøm, og hun ble ikke umiddelbart urolig. Men da den økte i omfang i løpet av sommeren ble hun henvist til Øre-nese- og halsavdelingen på Haukeland sykehus.
Der ble det tatt utallige biopsier som ikke ga tydelige svar, og det ble bestemt at kulen måtte opereres ut så raskt som mulig. Dette ble gjort i begynnelsen av oktober 2021.
Da kirurgen ringte fra Haukeland en uke senere og fortalte at det var kreft i kulen, var hun forberedt. Det kom ikke som noe sjokk denne gangen.
− Jeg hadde allerede på følelsen av at det var kreft, så denne gangen ble jeg ikke så overrasket. Men nå hadde jeg altså fått kreftdiagnose nummer to.
Flere operasjoner
Det som derimot var urovekkende var at kulen var en metastase, en spredning, og det ville jo si at hovedkreften lå et annet sted.
− Ganske skremmende når du vet at du har mer kreft, men ikke hvor denne kreften ligger.
For å finne ut hvor kreften var, ble det tatt en PET-scan av hele kroppen. Den viste at opphavet til kulen lå inne i halsen, i vev som ble igjen etter en operasjon Trude hadde på Hammerfest sykehus som femåring.
− Alt vevet var ikke blitt fjernet da jeg tok mandlene som barn, og nå hadde det altså oppstått kreft i restvevet, forteller 61-åringen.
Etter dette ventet flere nye undersøkelser og ny operasjon i halsen.
Men PET-skanningen avslørte også en tredje kreftdiagnose. En druestor kul i underlivet, som viste seg å være en Bartholinsk kjertel med kreftceller i.
Les også: (+) «Mamma, skal kvinner ha store bryst?», spurte datteren på 10 år. Hun så på reklame for plastisk kirurgi
Hasteoperasjon
Kulen ble operert ut i all hast i slutten av november 2021, rett før oppstart av cellegift og stråling for kreften i halsen.
Etter seks cellegiftkurer og 34 strålebehandlinger mot halsen, som gikk over seks uker fra desember 2021 til januar 2022, var all smakssans borte og spyttproduksjonen kraftig redusert.
− Jeg fikk ikke ned fast føde på åtte uker, og gikk selvfølgelig ned i vekt. Alle lagre i kroppen var helt tomme, og fordi jeg skulle gjennom ny operasjon, ble det satt inn matsonde gjennom nesen. Ikke særlig behagelig, og på toppen av det hele tålte jeg ikke sondematen.
Hun ble overført til Kvinneklinikken for ny operasjon, men det oppsto betennelser og komplikasjoner.
− Jeg hadde fire operasjoner på to uker, og på slutten begynte det å tære på humøret altså. Jeg tenkte at nå klarer jeg ikke mer.
Mistet smakssansen
Da hun ble utskrevet i slutten av februar, hadde Trude gått kraftig ned i vekt og i løpet av våren ble resultatet totalt 19 kilo. Det ble en lang tilhelingsprosess.
Etter strålebehandlingen av halsen har spyttproduksjonen hennes blitt kraftig redusert. Det gjør at Trude ofte blir tørr i munn og hals. I tillegg har hun mistet mye av smakssansen.
− Jeg ble fortalt at smakssansen ville komme tilbake i løpet av det første året, men det har ikke skjedd. Jeg kjenner ikke lenger smaken av søtt eller umami – blant annet kjøtt og ost. Jeg kan kjenne smak av vanilje og karamell, men ikke det søte i disse. Salt karamell går fint, ler hun.
Hun er allikevel takknemlig for at det gikk så bra som det gikk.
− Kreft i halsen kan være svært farlig fordi det er så nærme hjernen og sentralnervesystemet. Så jeg har hatt flaks sånn sett. Jeg er glad jeg kom meg igjennom det, sier hun.
Les også: Lene (33) og tvillingsønnene har samme diagnose: – Jeg fikk sjokk
Ren uflaks
− I løpet av ett år fikk jeg tre ulike kreftdiagnoser, og i løpet av 16 måneder gikk jeg igjennom åtte operasjoner, seks cellegiftkurer og masse stråling.
Det er litt uvanlig at man får så mange kreftdiagnoser på så kort tid, så derfor ble det satt opp et genpanel for å finne ut om det lå noe genetisk arvelig til grunn for at kroppen til Trude produserte så mye kreft.
− De fant ingenting. Så da er det vel bare uflaks da, sier Trude.
I dag er Trude kreftfri, men hun følges fremdeles opp jevnlig for å sjekke at det ikke blir tilbakefall av de ulike diagnosene.
− At man er kreftfri betyr ikke at du er frisk, for man blir aldri den samme som man var før kreften oppsto. Det er utallige bivirkninger og senskader man må takle i etterkant av kreftbehandling.
Mange tårer
De aller fleste opplever grader av fatigue, som er en vedvarende tilstand av utmattelse. Mange utvikler både angst og depresjon.
− I tillegg til fatigue har jeg måttet takle mye muskel- og skjelettproblematikk, samt nevropati i føttene, for å nevne noe.
Trude er takknemlig og kan ikke få rost fastlegen godt nok for oppfølgingen hun har fått. Hun legger ikke skjul på at det har vært mange tunge stunder og mange tårer, særlig etter at all behandlingen var over.
− Jeg er så heldig å ha verdens beste fastlege. Han har fulgt meg opp tett etter all behandlingen, og det har vært viktig for meg når det kommer til de fysiske plagene, men ikke minst også mentalt.
Les også: Figo (20) fikk vondt i låret under fotballkamp. Dagen etter startet marerittet
• Rundt 38 000 nordmenn får kreftdiagnose årlig, og dette antallet vil fortsette å øke. Hovedårsakene til dette er økt levealder og befolkningsvekst. Over 300 000 personer lever i dag med kreft eller har tidligere hatt kreft.
• Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene. I dag overlever mer enn tre av fire pasienter sin kreftsykdom i fem år eller mer, men det er stor variasjon i overlevelse på tvers av kreftformene.
Kilde: Kreftforeningen.no
Åpenhet er viktig
Trude jobber som salgssekretær hos bilforhandler Bertel O Steen i Åsane utenfor Bergen. Det betyr mye for henne å være tilbake i jobb, for øyeblikket redusert, men med håp om å øke gradvis. Det er viktig å kunne bidra i hverdagen, og humøret er det ikke noe å si på.
− Jeg er så heldig å ha en leder som skjønte alvoret i alt jeg måtte igjennom, som holdt kontakten gjennom hele perioden, og som trygget meg på at jobben min fortsatt var min. Det var også hun som fikk oppgaven med å fortelle alle kollegaene mine om situasjonen.
Trude har vært åpen om kreftdiagnosene fra første dag, både med familie, venner og kolleger.
− Det er bedre å være åpen, ja det er faktisk et råd jeg gir til alle, uansett lidelse. Jeg har fått veldig mye støtte fra alle rundt meg på grunn av at jeg hele tiden har delt min sykdomshistorie.
Vær til stede her og nå
Sykdom kan være vanskelig og skremmende, men man kan velge hvordan man skal takle det. Å prøve og holde humøret oppe kan hjelpe godt i en tøff situasjon. Trude gleder seg over dagene og ser lyst på fremtiden. Til stor lykke har hun akkurat blitt bestemor.
− Det er en enorm glede med den lille bestemorsprinsessen, og bestemorshjertet er allerede farefullt stort, smiler Trude.
Hun er også mye ute i naturen og finner glede og ny energi der.
− Jeg var i relativt god form før jeg ble syk og har alltid likt å gå på toppturer. Jeg trener jevnlig og satser på flere fjellturer, selv om formen ikke er som før og bevegeligheten byr på problemer etter all behandlingen.
− Selv om det tidvis har vært tungt og mye er endret i livet mitt, føler jeg meg heldig. Jeg har fått ett nytt tankesett etter alt jeg har vært igjennom. Man blir mer oppmerksom på hvor skjørt livet er, og hvor viktig det er å være til stede her og nå. Ta vare på øyeblikket. Kjenne på glede over å leve, når man vet hva alternativet er. Som den superoptimisten jeg er, tenker jeg at jeg er kjempeheldig.
