Overgangsalder:
Apotekene er tomme: – Vi føler oss som en kasteball
Det har vært leveringsproblemer på hormonplaster i mange måneder. Det får Elisabeth og andre kvinner i overgangsalderen til å fortvile.
– Vi er stresset og frustrerte, sier Elisabeth Hovstad (54) fra Skjetten i Lillestrøm.
Hun er en av mange kvinner som sliter med å få tak i hormonbehandlingen som skal lette menopausen, eller overgangsalderen som er den mer folkelige betegnelsen på perioden da menstruasjonen opphører hos kvinner.
Menopausen inntreffer normalt i alderen mellom 45 og 55 år.
Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin og doktorgradsstipendiat ved Avdeling for allmennmedisin på Universitetet i Oslo.
Hun står bak forskningsprosjektet «Informasjon om overgangsalderen, kvinnens behov og fastlegens rolle».
Symptomer på overgangsalder
Vi ber henne først forklare hvilke symptomer kvinner sliter med i overgangsalderen.
– Symptomene kan være blødningsforstyrrelser, hetetokter og nattesvette, søvnproblemer og underlivssymptomer. I tillegg til at flere opplever seg mer nedstemt, irritable, kan kjenne på angst og nedsatt sexlyst, sier hun og fortsetter:
– Noen opplever muskel og skjelettsmerter og noen nedsatt funksjonsevne med konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer og hjernetåke.
Hun forteller at symptomene kan påvirke og forsterke hverandre.
- Kroppen vår er jo sånn at alt henger sammen med alt. Om vi ikke sover på grunn av nattesvette eller har mye hetetokter på dagtid, kan det gjøre noe med oss, og humør, sexlyst og funksjonsevne kan påvirkes.
– Kvinnen skal bli tatt på alvor
Natvik er opptatt av at legene ser på helheten i denne tiden.
– Det er viktig å sortere hva som er hva i symptombildet. Hva er knyttet til travelt liv, hva er knyttet til annen sykdom eller aldring og hva er knyttet til hormonendringer i overgangsalderen, sier hun, og legger til:
– Alt er ikke overgangsalderen, men kvinnen skal alltid bli tatt på alvor for å vurdere hvordan hun best kan få hjelp.
Ifølge legen varierer det fra kvinne til kvinne hvor lenge overgangsalderen varer. Det er også store forskjeller i hvor heftig symptomene blir, og hvilke symptomer kvinner får.
– Noen sklir lett gjennom denne tiden, andre kan kjenne at dette virkelig preger livskvaliteten. Som hovedfordeling sier vi at en tredel av kvinner opplever lite symptomer, en tredel middels og en tredel daglige plagsomme symptomer, sier Natvik.
Hun legger til at hetetoktene varer i snitt litt over syv år, for noen lenger, for andre kortere.
Vanlig å ta hormontilskudd
For å lette plagene, er det blitt mer og mer vanlig å ta hormontilskudd, som østrogen. Men hvorfor er det viktig?
– På vei inn mot siste menstruasjon, blir østrogennivåene lavere, først i et svingende kaos, og etter menopause vedvarende lave. Lavere østrogennivået kan gi symptomer fra ulike steder i kroppen, sier Natvik.
I 2022 var det ifølge Legemiddelregisteret/Folkehelseintituttet ca. 33 500 kvinner som fikk utlevert østrogenplasteret Estalis eller Estradot.
Tall for 2023 er ikke klare ennå. Men de vil neppe gi et riktig bilde på etterspørselen uansett, for i fjor ble det leveringsproblemer på østrogenplasterene, og fortsatt er det veldig vanskelig å få tak i disse plastrene.
– Dette er en mangelsituasjon vi trekker frem som alvorlig, fordi den rammer mange brukere. Leveringssituasjonen var utfordrende i hele fjor og det er i hovedsak plastrene det er mangel på, sier overlege hos Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Ingrid Aas.
Les også: (+) Ellen (54) har sovet fire timer hver natt i 12 år
– Ubehagelig, men ikke farlig
Overlegen forteller at DMP har gitt apotek tillatelse til å levere ut utenlandske pakninger, men at DMP ikke styrer tilgangen på disse pakningene, og at forsyningen derfor kan være begrenset.
– Mangelen på hormonplastrene Estalis og Estradot har vi fulgt opp tett med legemiddelfirma. De oppgir produksjonsproblemer og kapasitetsutfordringer som årsak til mangelen. Vi er i dialog for å finne løsninger, sier Aas.
– Hvor uheldig er det for pasientene at legemiddelet deres har vært utsolgt i mange måneder?
– Vi synes alltid det er uheldig når det blir mangelsituasjoner, både for pasienter og helsepersonell. Det er ubehagelig, men ikke farlig å gå uten behandling en periode, sier Aas og fortsetter:
– Dersom østrogenplaster ikke kan skaffes, finnes det flere tilsvarende legemidler i andre former, for eksempel gelé eller spray. Da må pasienten imidlertid tilbake til legen for å få ny resept, sier Aas.
Symptomene kom tilbake
Elisabeth Hovstad, som selv er i overgangsalderen, er ikke imponert over helsemyndighetenes svar.
Hun har kjent leveringsproblemene på kroppen.
Etter å ha gått med vage symptomer i seks–syv år som hun ikke koblet til overgangsalderen, gikk hun endelig til gynekologen med mistanken sin i fjor.
Da var hun 53 år.
– Der fikk jeg resept på hormonplasteret Sequidot. Det tok to måneder før jeg fikk tak i medikamentet på grunn av at alle apotekene var utsolgt. I juli fikk jeg tak i en ny runde med plaster. Så var det bom stopp, forteller 54-åringen.
For Elisabeth kom alle de plagsomme symptomene tilbake:
Migrene én til to ganger per måned, daglig hodepine i varierende grad, hetetokter, kulderier, utmattelse, dårlig søvn, verking i kroppen, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger.
Østrogenmangel siden oktober
Hun forteller at plasteret ble forespeilet å komme tilbake i salg i uke 40.
Det bekreftes også av DMP. På hjemmesiden deres står det at leveringsproblemene har vart fra oktober 2023 og fortsatt er pågående.
Siden forteller hun at datoen for levering av Sequidot er blitt skjøvet på flere ganger. Nå er det sagt at den skal komme inn i uke 27. Da viser kalenderen juli måned.
– Jeg har gått runden på alle apotekene, mange ganger. Det er helt utmattende.
Hun ble noen få måneder satt på Novofem-tabletter som en erstatning for Sequidot.
– De hadde svært liten effekt for meg. Jeg hadde så å si de samme plagene som uten hormonbehandling, sier hun.
Fastlegen har nylig skrevet ut et erstatningspreparat til Elisabeth, hormonplasteret Estalis. Det er det også leveringsproblemer på.
– Jeg klarte å få tak i det via et apotek i Sverige og måtte betale noen hundre kroner mer for det, men jeg fikk i alle fall tak i det. Hvordan det blir fremover vet jeg ikke.
Ifølge overlege Aas i DMP er det forventet nye forsyninger med Estalis i første halvdel av april.
Det er forventet at leveringssituasjonen for det andre hormonplasteret som har vært utsolgt, Estradot, vil være utfordrende i hele 2024.
Les også: (+) Det var kona som slo alarm da Jan Runar (48) begynte å si og gjøre merkelige ting
Unødvendig stress for kvinnene
Lege og doktorgradsstipendiat Marianne Natvik mener medisinmangelen er uheldig på mange plan.
– Mangelen har gjort at kvinnene må ta kontakt med legen sin gjentatte ganger, da preparatet de har resept på, ikke er tilgjengelig, forteller hun, og fortsetter:
– De trenger dermed nye resepter, og legene har endt opp med å skrive resepter på mange ulike styrker og preparater, slik at kvinnene har riktig resept om de endelig får tak i det de trenger på apoteket.
Det mener hun lager kaos i medisinlister og merarbeid for legene, i tillegg til at kvinner bruker mye tid på å finne ut av hvor de kan få den behandlingen de trenger, som igjen går utover apotekenes kapasitet.
– Dette lager unødvendig stress for kvinner, leger og apotek. Jeg tror ikke noen ønsker denne situasjonen og jeg forstår det er et ønske fra alle parter – også DMP – at denne situasjonen skal unngås og løses, men den har stått på lenge og frustrasjonsnivået stiger.
Føler seg som en kasteball
Elisabeth kan bekrefte legens observasjoner. Hun forteller om en evig runddans.
– Først bruker man masse tid på å sjekke hvilke apotek som kan ha medisinen inne. Mange kjører mange mil for å få tak i den. Dersom man ikke får tak i det, må man på ny til legen og diskutere erstatningsmedisin. Det tar ofte langt tid å få time hos legen igjen. Og ikke uvanlig er det at også erstatningsmedisinen er utsolgt.
For problemene forplanter seg ofte på leveringssiden når enkelte preparater blir utsolgt. Da blir etterspørselen etter erstatningspreparater for stor.
Lege Natvik forteller at både kvinner og leger er opptatt av at det er tryggere å bruke preparater som tilfører østrogener gjennom huden, og bruken av disse har derfor økt mye siste årene.
– Min erfaring er at det har vært mangel på plaster altfor lenge, først noen doseringer, nå alle styrker. Gel har vi hatt, men siste månedene har også det vært vanskelig å få tak i. Jeg har ikke opplevd mangel på spray, men kan se for meg at det nå forskrives mer spray fordi plaster og gel er i manko, og at det da vel kanskje kan bli mangel på spray også? sier hun.
Elisabeth legger til at det også blir veldig dyrt for henne og andre pasienter å måtte teste ut mange forskjellige preparater uten å vite hvilke som funker for vedkommende. Og med bivirkningene hvert preparat kan gi.
– Vi føler oss som en kasteball i systemet. Vi er stresset og frustrerte, sier Elisabeth.
Les også: (+) Fedon Lindberg forklarer lavkarbodietten slik at alle kan forstå den
Riksikerer sykemelding
Hun er med i Facebook-gruppen «Overgangsalder – En Glad Kropp sin gruppe». Der blir leveringsproblemene på visse hormonpreparater nesten daglig diskutert.
Mange av medlemmene i gruppen ringer rundt til nesten alle landets apoteker med et håp om at noen skal ha en pakke igjen. Andre reiser veldig langt for å få tak i medisinen sin. Og det fins også dem som må klare seg uten.
– Det er mange som er ganske desperate der. Jeg føler med dem alle, det er vondt å være vitne til hvor ødeleggende dette er for mange, sier hun. Og det er jo ikke rart, for mange er plagene så store at de ikke greier å jobbe. Så når mange kvinner risikerer å måtte sykemelde seg, er det alvor, sier Elisabeth.
Hun får støtte fra lege Natvik.
– Medisinmangelen er uheldig. For noen kvinner betyr denne behandlingen mye for hennes livskvalitet og funksjonsevne, og kan påvirke arbeidsevne, slår legen fast.
– Jeg opplever at fastlegene ikke er helt oppdaterte. De fortsetter å skrive ut preparater som det har vært leveringsproblemer på i nesten ett år, sier Elisabeth.
For det er ingen tvil om at plastrene fungerer på hennes plager.
– Det er et helt annet liv med plaster enn uten. Jeg blir et annet menneske når jeg får sovet om natten og har hormonene under kontroll.
For lite fokus på kvinnehelse
Hun legger til at det helt klart er et stressmoment når man ikke vet fra én måned til en annen om man får tak i medisinene sine.
– Som om overgangsalderen ikke er stressende nok som den er. Jeg opplever ikke at vi kvinner i overgangsalderen blir tatt på alvor. Det er altfor lite fokus på kvinnehelse her i Norge.
Hun mener medisinmangelen er et bevis på det. Hun mener også at det burde være større kunnskap om menopausen.
– Min erfaring er at menn vet omtrent ingenting om overgangsalderen. Og jeg opplever også at det med overgangsalder generelt sett fortsatt er tabubelagt og noe man ikke snakker høyt om. Det burde være kunnskap om overgangsalder og hva dette er og kan innebære allerede i skolen. Sånn som for eksempel seksualundervisningen er det. Det er for eksempel lite eller ingen tilrettelegging på arbeidsplassene for kvinner som har store overgangsplager, sier Elisabeth som jobber som saksbehandler i Statens lånekasse.
– Jeg måtte be gruppelederen min om tilrettelegging, og det var jeg selv som foreslo mer hjemmekontor, for at jeg skulle greie å stå i jobb. Hvis ikke ville jeg mest sannsynlig blitt sykemeldt. For så hardt er det å gå umedisinert gjennom overgangsalderen for noen av oss, sier tobarnsmoren.
I tillegg reagerer hun på at det er så vanskelig å få hormonbehandling på blå resept.
– Dette er jo ikke noe vi kan noe for, men likevel må vi betale for dyr hormonbehandling, mens menn får testosteron på blå resept. Jeg opplever sterkt at kvinners plager blir nedprioritert, sier Elisabeth.
Les også: (+) Anna (49) var utslitt og hadde smerter i flere år – venninnen oppdaget hva som var galt
Føler ikke piller er trygge nok
Det er per i dag ikke mangel på østrogen i pilleform.
Likevel ønsker hun ikke å bruke disse. Både fordi hun har en dårlig erfaring med virkningen av en type piller, men også fordi hun mener det føles utrygt da det er større risiko for blodpropp med østrogenpiller.
– Jeg er ikke komfortabel med at jeg i verste fall blir tvunget over på en medisin jeg ikke ønsker å ta.
Overlege Aas i DMP har forståelse for at mange foretrekker plaster og ikke ønsker å bytte behandling.
– Men vi vil ikke si at tabletter er mindre trygge. De gir litt større risiko for blodpropp, men behandlingen er fremdeles trygg, slår hun fast.
Vi spør lege Marianne Natvik hvorfor spray, gelé og plaster er tryggere enn tabletter?
– Det er noen uheldige bivirkninger med østrogenbehandling. En av dem er blodpropprisiko. Denne risikoen er mindre med behandling gjennom huden enn med tabletter.
Hun forklarer videre at når vi svelger en tablett vil østrogen gå fra tarmen ut i kroppen via blodårer som går gjennom leveren. Når alt østrogenet passerer leveren, skjer prosesser som kan påvirke blodpropprisikoen i leveren.
Til forskjell fra om østrogenet tilføres gjennom huden, da går østrogen direkte fra huden og ut i blodet. Noe østrogen når leveren også da, men i mye mindre mengder enn ved tabletter.
– Jeg ønsker å understreke at blodpropprisikoen ved tablettbehandling ikke er veldig stor, og jeg tenker at tablettbehandling er trygg og god behandling for veldig mange kvinner, men ikke for alle. Og jeg kan forstå kvinner som ønsker den tryggeste behandlingen, sier Natvik.
