veien mot diagnosen
– Jeg har jo fått kommentarer opp gjennom, og ikke minst blikk
I veldig mange år tenkte Lise at problemene hun opplevde var selvforskyldt. Da hun for halvannet år siden fant årsaken, var det en lettelse. Se før/etter-bildene.
– Nå i ettertid kan jeg se at jeg fikk typiske «mansjetter» rundt anklene i tenårene, men jeg la samtidig på meg, så tenkte at det var selvforskyldt. Kiloene la seg mest på beina, så derfor tenkte jeg ikke at det var noe unormalt, forteller Lise Bovoll (54) fra Moss.
– Jeg kan ikke huske at jeg tenkte annet enn at smertene og ubehaget i beina måtte skyldes fedme, så jeg oppsøkte aldri lege i forbindelse med dette i ungdomstiden. I perioder tok jeg grep og gikk ned i vekt, men beina mine forble likevel alltid større enn overkroppen, legger hun til.
Etter første graviditet la hun mye på seg, og gikk aldri ned i vekt før hun ble gravid på nytt 20 måneder senere.
Etterhvert ble beina tidvis veldig plagsomme, og hun var sykmeldt fra jobb i lengre perioder.
– I 2004 bestemte jeg meg for at det ikke kunne fortsette slik, så jeg tok grep for å gå ned i vekt og begynte å trene. Plagene ble lettere og kroppen generelt bedre ved vektnedgang og trening. Fremdeles tenkte jeg at problemene med beina var selvforskyldt.
– Jeg startet med gåturer, og etter hvert gruppetimer på treningssenteret. Noen år senere ble jeg virkelig bitt av løpebasillen, og la ned mye innsats i løpingen. Beina var likevel fremdeles en stor utfordring, så det svingte veldig, forteller Lise.
Hun tok grep på kostholdet, og tenkte fremdeles at problemene skyldtes tidligere fedme og var selvforskyldt.
– Først i 2016 tok jeg opp med legen at det kanskje var noe galt med beina mine, og fastlegen sa seg enig i at dette ikke var normalt. I årene som fulgte ble det tatt en masse blodprøver, MR, ultralyd og test av hjertet, men ingenting unormalt ble funnet, sier 54-åringen.
Ærlig forteller hun at hun alltid har hatt et dårlig selvbilde, og spesielt når det kommer til beina.
Det har vært vanskelig å finne høye vintersko, og gummistøvler har alltid vært en utfordring.
Likevel tenkte Lise at det at hun hadde større ben enn overkroppen var innenfor det normale.
– Jeg har jo fått kommentarer opp i gjennom, og ikke minst blikk. Jeg har også fått høre at det bare er å slanke seg og ta seg sammen.
Les også: Gunn-Karin forsøkte alt og gikk ned 55 kilo, men beina var like store og vonde.
Veien mot diagnosen
Først for halvannet år siden bestemte hun seg for å grave mer i disse beina, etter at de hadde vært verre enn verst i noen år.
Da hun begynte å komme i overgangsalderen i 2019, skapte beina virkelig utfordringer og ble ekstremt plagsomme.
– Jeg hadde i noen år lest om lipødem, men følte liksom ikke at det stemte helt med min situasjon, siden jeg hadde vært i stand til å trene.
– Jeg fikk likevel time hos en fysioterapeut for å forsøke lymfedrenasje, og ut i fra min historie, mente hun raskt at jeg hadde lipødem, sier Lise.
Lipødem er en tilstand med sykelig fettansamling i sete, lår og legger, eventuelt armer. Det er ofte en smertefull tilstand, og den bedres ikke ved slanking. Årsaken er ukjent, men det er åpenbart en arvelig tilstand, skriver nhi.
– Å få denne beskjeden føltes både godt og vondt på samme tid. Det forklarte mye av utfordringene mine. Samtidig var det trist å tenke på at jeg i alle disse årene hadde gitt meg selv så mye selvpålagt skyldfølelse.
Etter praten med fysioterapeut, googlet hun mye på nett, og fant ut at operasjon ville være en mulighet.
Det førte til mye tankevirksomhet, og ikke minst var det et økonomisk spørsmål. Til slutt falt valget på Ibsensykehuset.
– Etter konsultasjon med kirurgen, ble jeg fortalt at det måtte tre operasjoner til på beina. Inngrepene som blir gjort er en skånsom vannbasert fettsuging. Under den tredje operasjonen var fysioterapeuten min med, og kunne fortelle at kirurgen så at fettet som ble fjernet var lipødemfett.
Lipødem er en tilstand med unormal ansamling av fett under huden på legger og lår, eventuelt også armer.
De fleste med lipødem plages med smerter, ømhet og bloduttredelser i lår og legger.
Årsaken er ikke kjent. Avrelige faktorer er sannsynlig. Det er også sannsynlig at kvinnelige kjønnshormoner kan ha en betydning
Diagnosen stilles ved samtale og undersøkelse av kroppen. Det er ikke nødvendig med blodprøver eller bilde-utredning.
Symptomer:
Sykdommen starter langsomt og nærmest umerkelig med at man gradvis blir fyldigere i legger og lår.
Behandling:
Det finnes ingen behandling som kan fjerne årsakene og helbrede tilstanden. Behandlingen sikter derfor mot å bremse utviklingen av sykdommen og redusere eventuelle plager.
Kilde: Nhi.no
– Man så at blodsirkulasjonen straks ble bedre, og av kirurgen fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde noen begrensninger når det kommer til løping og fysisk aktivitet etter at beina var rehabilitert etter operasjonene, forklarer Lise.
Under første operasjon i september 2022 , ble leggene tatt, og det ble fjernet cirka 5 liter.
I desember samme år var det tid for forside lår, og 8,4 liter ble tatt bort. I februar 2023 hadde Lise sin siste operasjon av bakside lår, hvor det ble fjernet over 5 liter.
– Beina får virkelig hard medfart under disse operasjonene. Jeg fikk store bloduttredelser, og de første dagene var det vondt å bevege seg. Det er tøffe operasjoner, og det tar tid for kroppen å jobbe seg gjennom dette.
– Av legen fikk jeg høre at det viktigste i etterkant var å ikke gå opp i vekt, holde seg vektstabil og være aktiv, sier Lise.
Les også (+): Gro hadde forsøkt «alt» for å bli slank. Så kom fastlegen med et forslag
Trives med «nye» bein
Fortsatt er det tidvis uvirkelig å se i speilet hvor annerledes beina er, synes 54-åringen.
Hun skammet seg veldig over beina før, og selv om de nå fortsatt ser preget ut etter operasjonene, er det som natt og dag.
– For det er absolutt ikke noen skjønnhetsoperasjoner, som noen kanskje tror, fastslår Lise.
Hun er takknemlig for de jevnlige samtalene med den dyktige coachen hennes som har hjulpet henne godt både før og etter operasjonene.
– Gjennom timene med henne har vi jobbet systematisk med å bygge opp igjen kroppen etter operasjonene. Her har også kosten og tankene rundt dette vært viktige, og arbeidet jeg har lagt ned for å få et sunt og bærekraftig forhold til mat, har tatt tid.
Fornøyd forteller Lise at hun har det veldig bra med de «nye» beina. Det er enklere å finne både klær og sko, og ikke minst mye mindre vondt.
– Likevel lever jeg fortsatt med en kronisk sykdom, for den er jo ikke borte selv om det meste av lipødemet på beina er borte. Jeg har lipødem på armene som jeg per dags dato ikke tenker å operere.
Lise forteller at hun lever godt, og velger å ikke la sykdommen begrense henne, men heller se mulighetene.
– Nå trener jeg målrettet for å ha størst mulig fysisk frihet, slik at lipødemet ikke setter noen grenser for hva jeg kan gjøre.
– Det er viktig å ha muskelmasse og kondisjon som støtter opp under det. Lettere bein har gitt meg bedre selvfølelse, fastslår Lise.
