Legene mente at plagene til Tonje (36) kun satt i hodet. Da hun endelig ble trodd, var det som å få livet i gave

Tonje Helen Aune Hatmyr har alltid vært en aktiv jente, men i 17-årsalderen begynte hun å føle seg sliten.

Hun regnet med at det bare kom av en belastende livssituasjon, og at det snart ville bli bedre. Etter en stund gikk hun til legen. Livet føltes tungt, og hun var fysisk og psykisk sliten.

– Jeg fikk diagnosen depresjon, men etter å ha tatt en del blodprøver, fikk jeg også diagnosen høyt stoffskifte og beskjed om at jeg kom til å bli bra med medisiner. Det visste seg å være lettere sagt enn gjort, forteller Tonje, som bor i Trondheim med samboer og to sønner.

Byttet lege ofte

– Jeg byttet lege mange ganger i perioden frem til 2012. Fra å ha høyt stoffskifte gikk det over til lavt stoffskifte og ny medisinering – som heller ikke hjalp. Jeg følte at jeg ikke ble trodd, en vond følelse av at de mente at plagene mine kun satt i hodet og at jeg var psykisk syk.

Tonje var mye deprimert disse årene, men hadde symptomer som tilsa at det var noe helt annet som også var alvorlig galt med henne.

Tonje forteller at hun i tillegg til å være sliten og nedfor, fikk problemer med konsentrasjon og hukommelse – en slags hjernetåke.

Søvnen ble dårlig, appetitten nedsatt og hun fikk hevelser rundt øynene. Stemmen forandret seg, og Tonje var ofte hes.

Alt dette gikk ut over både skolearbeid og sosialt liv og ødela mye av 20-årene hennes.

Les også: Anne Bente spiste ungenes lørdagsgodt i skjul – en dag innså hun hva som var galt

Utdanningen måtte tilrettelegges

Tonje kom inn på førskoleutdanning, og pendlet 18 mil med tog tur-retur Trondheim-Levanger hver dag.

Hun stortrivdes og tenkte at det var normalt å føle seg litt sliten. Det gjorde henne godt å komme i et nytt miljø og få nye venner.

Hun tok medisinen som hun skulle, men ble bare dårligere. En dag hun satt på skolen, koblet hjernen helt ut.

Kroppen ble som lammet, og hun satt bare og så ut i luften. Tonje klarte knapt å stå oppreist og ble sykmeldt hele det tredje og siste skoleåret.

Hun fullroser skoleledelsen som møtte henne med forståelse slik at hun skulle få mulighet til å fullføre utdannelsen i eget tempo.

– Jeg brukte to og et halvt år på det tredje skoleåret, tok én og én eksamen og var ferdig utdannet før jul 2012. Det var tross alt en seier, sier Tonje.

I 2009 traff Tonje han som nå er hennes forlovede og far til sønnene. Han har støttet henne hele veien, noe Tonje er evig takknemlig for.

Tonje er hele tiden fulgt opp av leger, men opplevde at kunnskapen om stoffskiftesykdom var mangelfull. Hun følte at legene ønsket å hjelpe henne, men ikke hadde det rette verktøyet.

– Da jeg oppdaget Stoffskifteforbundet og meldte meg inn der, fikk jeg endelig kontakt med folk som forsto hva jeg snakket om. Jeg fikk støtte og nyttig veiledning, dette var veldig viktig for meg, sier Tonje.

Våren 2012 kom endelig lyset i tunnelen. Da var Tonje desperat og fant løsningen på Balderklinikken i Oslo.

«Du skal bli frisk», sa legen, «vi prøver ulike medisiner helt til vi finner det som fungerer optimalt for deg».

Det var som å få et nytt liv i gave for Tonje. Hun ble trodd, og hun skulle få den hjelpen som var riktig.

Les også: (+) «Hvordan får man det til å gå rundt? Jo, man tar snarveier. For eksempel bestikkelser, tomme trusler, skjerm, søvnbrist, ferdigmat og sølibat»

Riktig medisinering

Tonje fikk medisiner på godkjenningsfritak, og allerede etter et par uker følte hun se bedre. Siden 2015 har hun vært i full jobb, så å si uten fravær, og hun anser seg selv som frisk med riktig medisinering.

– Jeg har nå en fantastisk fastlege, som synes det er bra jeg får hjelp av spesialistene på Balderklinikken. Klinikken følger meg opp med jevnlige blodprøver. Jeg er også heldig som har en samboer som lager sunn og god mat, vi spiser mye fisk og grønnsaker, noe som er viktig med min sykdom, sier Tonje.

– Uten min kjære samboer, Stoffskifteforbundet og Balderklinikken vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Det var en kronglete vei å gå, og jeg håper min historie kan bidra til at andre slipper den samme lange reisen mot et friskt liv.

I etterkant tenker hun at disse utfordringene har gitt henne masse livserfaring. Tonje føler seg nå som et helt annet menneske og elsker det livet hun har i dag.

Årsaken til lavt stoffskifte

Hvis skjoldkjertelen ikke produserer nok hormoner, er det som oftest fordi den har blitt angrepet av immunforsvaret, en såkalt autoimmun hypotyreose eller Hashimoto tyreoiditt.

– Man vet ikke eksakt hva som er årsak til sykdommen, men den er arvelig, det vil si at man har økt risiko for å få lavt stoffskifte hvis flere i familien har det. I tillegg til en genetisk komponent er det også miljøfaktorer som kan trigge frem sykdommen, forteller Sara Hammerstad.

Hun er endokrinolog, som er lege med spesialisering i læren om hormonsykdommer, og jobber ved Spesialistsenteret Pilestredet Park i Oslo.

– Enkelte kvinner får lavt stoffskifte etter fødselen, men stoffskiftet vil vanligvis normalisere seg igjen etter en tid, sier hun.

Det finnes også andre grunner til at skjoldkjertelen slutter å fungere normalt. Jodmangel kan gi struma og lavt stoffskifte. Både operasjoner, stråling og enkeltelegemidler kan skade skjoldkjertelen.

Les også: Isabel (10) har Downs syndrom. Det har ikke tvillingbroren Fabian

Kombinasjonsbehandilng

Mange med lavt stoffskifte føler seg bra med standard behandling, Levaxin (T4) alene.

– Men noen kan fortsatt slite med mye symptomer, noe som kan være relatert til selve stoffskiftet, eller til andre ting som kan gjøre alle trette og slitne, for eksempel kronisk stress, søvnproblemer og søvnunderskudd, livsbelastninger og lignende, sier Lars Omdal, allmennlege ved Balderklinikken, som har om­fattende klinisk erfaring med behandling av lavt stoffskifte.

Hvis symptomene er relatert til selve stoffskiftet, kan en del erfaringsmessig ha nytte av tilleggsmedisin med det aktive hormonet T3, såkalt kombinasjonsbehandling (T4+T3).

– T4 er et inaktivt pre-hormon, en «råvare», og cellene i kroppen kan omdanne det til T3. Hovedproduktet til en frisk skjoldbruskkjertel er T4, men den lager også cirka 20 prosent av kroppens T3 direkte, sier han.

T3 finnes i Liothyronin-tabletter, dessuten i kjertelekstrakt fra dyr (NDT). I NDT finnes det både T4 og T3, men det er relativt lite T4 i forhold til T3 sammenlignet med det en frisk skjoldbruskkjertel hos mennesket lager.

– Derfor er det lurest å kombinere NDT med et tillegg av T4; da blir det best balanse i «regnskapet» og lettere å oppnå helt normale stoffskifteprøver. Noen pasienter mener imidlertid at de føler seg best med ren NDT-behandling. Da er det vanskeligere å få helt normale prøver, siden det er relativt mye T3 (og lite T4) i NDT, forklarer han.

Omdal understreker at det er viktig å ikke dosere hverken T4 eller T3 for høyt.

– For mye T4 og T3 gir økt belastning på hjertet, tendens til lavere bentetthet, og vil generelt overbelaste stress-respons systemene i kroppen. Spesielt T3, siden det er det direktevirkende aktive stoffskiftehormonet. I for høye doser kan det gi merkbare bivirkninger som hjertebank, lett skjelving på hendene, indre uro, oppgiret følelse og utslitthet hvis dette pågår lenge.

To spente gutter på åtte og ti skal få være med far i skogen. Høygravide Dagny vinker dem av gårde. Akkurat denne dagen skjer den fatale ulykken

Anna (49) var utslitt og hadde smerter i flere år – venninnen oppdaget hva som var galt