fatigue
Dette bør du vite om fatigue: – En sykelig form for trøtthet man ikke kan sove seg frisk fra
Fatigue - kronisk utmattelse på norsk - er et symptom på en lang rekke sykdommer. Forskerne har funnet ut at utmattelsen styres av genene dine.
– Fatigue er en sykelig form for trøtthet. Det er ikke en naturlig utmattelse, men en tilstand som for eksempel følger med infeksjoner.
– Du kan ikke sove deg vekk fra fatigue, men våkner like sliten som da du la deg, forteller Roald Omdal.
Han er leder av Klinisk immunologisk forskningsgruppe, professor og overlege ved Revmatologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus, og har studert fatigue i over 20 år.
I 2021 ga han og en forskerkollega ut en rapport som viste at fatigue styres av genene våre.
– Fatigue ligger i genene, og ved infeksjon, skade og autoimmune tilstander vil genene skrus på og fatigue aktiveres.
– Fatigue er som oftest et symptom på noe underliggende. Hvis du er trøtt uten noen god grunn betyr det ofte at du er syk. Du går ikke rundt og er utmatta og trøtt uten at det er noe galt, sier Omdal.
Alltid en del av en sykdom
Fatigue er nesten alltid en del av et sykdomsbilde, der de aller fleste som rammes har en grunnsykdom, som for eksempel leddgikt, cøliaki, kreft, psoriasis eller lignende.
– Man har sjelden fatigue uten å også være syk. Det er en rekke synspunkter på hva fatigue er, men vi har jobbet med å finne den biologiske forklaringen.
Ved immunologiske sykdommer er altså fatigue en del av symptombildet, på samme måte som leddsmerter og muskelsmerter.
– Det er faktisk ikke så mange sykdommer som ikke har fatigue som et fenomen. Ikke bare immunologiske sykdommer, men også nevrogenerative sykdommer som for eksempel Parkinsons sykdom har dette.
Les også: Disse sykdommene kan fortsatt ramme deg i vinter
Å leve med fatigue
Forskerne sier at fatigue er et biologisk fenomen, og Omdal forteller at det finnes hos alle dyr.
– Det er en del av et veldig gammelt reaksjonsmønster, utviklet gjennom evolusjonen, og det har egentlig en positiv funksjon ved infeksjon og skade, fordi det førte til at mennesket eller dyret trakk seg tilbake fra resten av flokken under en infeksjon. Da unngikk man å bli spist av predatorer, og unngikk å infisere andre i flokken.
Denne reaksjonen kalles for sykdomsatferd, og omfatter i tillegg til fatigue en rekke andre fenomener, som nedsatt sult- og tørstfølelse, nedsatt stemningsleie og redusert seksuell interesse.
Dette reaksjonsmønsteret har gjennom evolusjoen utviklet seg på denne måten for at slekta skal kunne overleve videre. Ved infeksjon, skade eller autoimmune tilstander vil genene skrus på og fatigue aktiveres.
– Hele dyreriket har dette. Man legger seg unna de andre, spiser og drikker lite, og sover mye. Gener som er gunstige for overlevelse bevares og forsterkes av evolusjonen, og fatigue er en slik sak.
– Men mange kroniske sykdommer aktiverer de samme mekanismene, og da blir også fatigue en kronisk tilstand. Uhensiktsmessig, plagsomt og vanskelig.
Genene skrur seg ikke av igjen
Det kan også skje at utmattelsen varer også etter at man har hatt sykdommen.
– I forbindelse med infeksjoner, er det mange ulike gener som aktiveres for å beskytte kroppen. Etter endt infeksjon, skru de seg av igjen. Noen slike gener er nettopp de som gir sykdomsatferd og fatigue. Ved kyssesyke, Epstein Barr-virus, er det for eksempel kjent at fatigue er veldig vanlig, sier Omdal.
Han forteller at noen mennesker imidlertid fortsetter å ha fatigue i lang tid etter at infeksjonen er over. Dette kalles post-viral fatigue.
– En teori er at dette skyldes at genene som gir fatigue ikke blir skrudd av igjen. Vi tror at long-covid er en slik tilstand, og har begynt på et forskningsprosjekt på dette nå, sier han.
Behandling mot fatigue
Mange opplever at de i møte med helsevesenet ikke blir trodd på hvor alvorlig de opplever fatigue.
– Det er jo ikke en tilstand man kan se, og hvis man ikke finner en direkte forklaring er det mange som føler seg mistrodd, og dermed ikke får et behandlingstilbud. Når alle prøvene ser fine ut blir de fortalt at alt er i orden, sier Omdal.
Per i dag finnes det ikke noe tilbud som retter seg mot behandling av fatigue, men norske sykehus har tilbud om gradvis opptrening til de som er alvorlig rammet.
Da kan man få fysioterapi, gradvis opptrening og hjelp til selvhjelp.
– Hvor lenge fatigue varer hos den enkelte kan variere. Ved kroniske sykdommer kan den vare livet ut, mens ved sykdommer man blir kvitt kan fatigue forsvinne, sier Omdal.
Les også: (+) Sandra Lyng om den store forvandlingen: – Jeg tenkte: «Hæ? Er det mulig?»
Medisinering eller kognitiv terapi
Omdal forteller at kognitiv atferdsterapi, der man lærer seg til å takle formålsløs fatigue, kan hjelpe for noen mennesker.
– Ellers er kondisjonstrening av nytte for alle tilstander som preges av fatigue. Det kan være jogging, svømming, spinning, skigåing eller andre aktiviteter der puls og pustefrekvens øker.
- Fatigue kan defineres som «en overveldende følelse av tretthet, mangel på energi og følelse av utmattelse». En unormal form for tretthet, som ikke bedres etter en god natts søvn eller hvile.
- Fatigue forekommer ved alle kroniske inflammatoriske sykdommer slik som leddgikt, lupus, Sjögrens syndrom, inflammatoriske tarmsykdommer og psoriasis.
- I tillegg forekommer fatigue ved mange andre sykdommer og tilstander som ikke nødvendigvis er preget av inflammasjon.
- Noen eksempler er kreft, nevrodegenerative sykdommer (Alzheimer og Parkinsons) og hjerneslag. Uavhengig av hvilken grunnsykdom som gir fatigue synes om lag halvparten av pasientene å ha så mye fatigue at det medfører en betydelig reduksjon i dagliglivets aktiviteter.
- Fatigue oppstår i hjernen.
- Smerte og depresjon forsterker fatigue, men det er ellers ingen åpenbar sammenheng med sykdomsaktivitet, alder, eller kjønn.
- Biologiske medikamenter har en viss positiv effekt på fatigue.
- Kondisjonstrening reduserer fatigue ved alle sykdomstilstander.
- Årsakene til utmattelse er sammensatte. Både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller en rolle..
- Nedsatt kondisjon og funksjon, smerter, søvnvansker, dårlig ernæring eller andre sykdommer kan bidra til å forsterke fatigue.
- Medvirkende psykologiske faktorer kan være stress, bekymring og kvernetanker, uhensiktsmessig sykdomsforståelse og -mestring i tillegg til depresjon og angst.
– Styrketrening har vi ikke sett den samme effekten av, men å trene litt, tørre å presse seg litt, har hjulpet, uavhengig av hvilken grunnsykdom man har eller hva som forårsaker fatigue, forteller han.
Det finnes ingen etablert medikamentell behandling mot fatigue, men dersom man behandles med biologiske medisiner for en immunologisk sykdom som har fatigue som en del av sykdomsbildet, har det vist seg at medisinen nesten alltid også virker mot fatigue.
– Ellers ser vi at det å få forståelse for hva fatigue er, hjelper mange mennesker. Bare folk får forklart at det ikke er noe galt med hodet deres, at dette dreier seg ikke om psykiske forstyrrelser, er det til hjelp. Fatigue er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på samme måte som smerte, stivhet eller utslett. Det er en del av det å ha en kronisk sykdom.
Regulerer søvn
Fatigue oppstår i hjernen, og påvirker kroppslige funksjoner på ulikt vis.
Hormonet hypokretin regulerer søvn – og dersom du ikke har dette hormonet blir du veldig søvnig. Personer med for eksempel narkolepsi mangler dette hormonet.
– Vi så jo at det var flere personer som utviklet narkolepsi etter å ha tatt vaksinen mot svineinfluensa. Lite hypokretin gjør deg mer søvnig, sier Omdal.
Han forteller at det er holdepunkter for at også hypokretin kan være med på å regulere fatigue, på samme måte som flere andre molekyler og signalsubstantanser gjør.
Omdal mener at det viktig å huske er at fatigue er ikke bare trøtthet, men en tilstand som gir en sykelig form for trøtthet og utmattelse.
– Ved nesten alle sykdommer vi har undersøkt, ser vi at fatigue er en plagsom tilstand hos omtrent halvparten av pasientene. Det vil si at det påvirker dagliglivet i betydelig grad.
– Fatigue varierer i intensitet fra person til person, noen har det ikke, og noen har det kraftig. Det er ikke sammenheng mellom graden av sykdomsaktivitet. Det skyldes sannsynligvis genetisk variasjon, altså at forskjellige mennesker har litt ulike varianter av gener, eller at avlesningen av gener er forskjellig.
ME kan være cøliaki
ME er en tilstand som preges av fatigue uten at det alltid er en åpenbar grunnsykdom.
Omdal er overbevist om at en del mennesker med denne diagnosen egentlig har en grunnsykdom preget av fatigue som ikke er oppdget ennå. Et eksempel kan være cøliaki, den immunologiske sykdommen der man ikke tåler gluten.
Ofte kan nemlig cøliaki ha fatigue som eneste symptom, spesoielt dersom sykdommen oppstår i voksen alder.
– Det er lite magesmerter, men veldig mye fatigue. Man har ikke nødvendigvis diaré heller, mange blir bare veldig trøtte og blir til slutt sykemeldt.
– Jeg tror nok at en del som har fått diagnosen ME egentlig har cøliaki eller andre kroniske sykdommer.
Fatigue ved long-covid
Signe Agnes Flottorp, lege og forskingssjef hos Sender for forskning på epidemitiltak hos Folkehelseinstituttet, har studert hvordan fatigue påvirker personer med long-covid, eller senvfølger etter covid-19, som det heter på norsk.
Hun er enig med Omdal i at fatigue er et symptom på noe, på samme måter som smerte er et symptom.
– Symptomer er på en måte mer håndterbart når man vet hva det skyldes og at det går over, men når det uten åpenbar forklaring bare vedvarer, er det en stor belastning for dem det gjelder, sier hun.
Fatigue er altså i utgangspunktet knyttet til sykdommer.
– Det velkjent at en del får det som symptom etter ulike typer infeksjonstilstander, men samfunnet har blitt mer oppmerksomme på det etter covid, ettersom det er en av de vanligste symptomene på senfølger.
Responsen har hengt seg opp
Det forskes mye på fatigue i forbindelse med senfølger av covid-19.
– En teori er at det dreier seg om en respons som har hengt seg opp litt. Opplevelsen av å være utmattet skjer i hjernen, og det ser ut til at at ulike ting kan gjøre at det symptomet eller opplevelsen blir vedlikeholdt.
Hun forteller at stress og mentale bekymringer kan være med på å øke risikoen for at dette vedvarer.
– Vi vet også at utmattelse er vanligere blant kvinner enn menn, middelaldrende er mest utsatt, og det har sammenheng med hvor alvorlig syk man har vært og om man har andre sykdommer i utgangspunktet. De som har hatt mer alvorlig sykdom med covid har høyere risiko for denne typen senfølger.
Hun trekker fram at smerter og utmattelse kan ses på som en hensiktsmessig reaksjon når tilstanden er akutt, fordi man da kan trenge å ta det med ro for å bli frisk.
Smertene er et slags varsel om at «nå skjer det noe, nå må du passe deg eller få behandling».
– Men det er uhensiktsmessig hvis varslet er skrudd på også når faren er over – slik som vi av og til ser ved kroniske smerter og ved langvarig utmattelse.
Dette er godt kjent innenfor smertefysiologien.
– Det skjer for eksempel ved kroniske ryggsmerter, der årsaken til smerten er borte, ferdigbehandlet, men kroppen tror fortsatt at det er noe farlig eller galt der, og at det er lurt å ta det med ro.
– Det er omstridt, men det at man finner noen forandringer i kroppen, forskjeller i celler og immunitet etter en infeksjon er ikke det samme som at det er noe alvorlig galt der eller at det er årsaken til utmattelsen.
– Det å få bekreftet at plagene er virkelige, at dette ikke er noe man innbiller seg kan faktisk føre til en bedring av symptomene, sier hun.
Les også: Knekkebrødkuren kan hjelpe deg med å gå ned 10 kilo
Verre ved tidligere utmattelse
Flottorp forteller at personer som har hatt stressplager før, for eksempel ved utbrenthet, er mer disponert for å få fatigue i et sykdomsforløp.
– Det å lære seg teknikker for å håndtere stress, rett og slett lære seg å tolke symptomene, og få hjelp til det, kan være effektivt.
Hun trekker også fram et fenomen som man ofte ser hos personer med kronisk utmattelse, ME.
– Der er det stadig mer lagt vekk på PEM (postectertional malaise) – en tilstand som gjør at man blir mer sliten av anstrengelse. Både fysiske og mentale påkjenninger kan utløse utmattelse, og det kan bli enda verre dersom man frykter det og stresser seg opp på grunn av det. Da er det veldig viktig å lære seg å håndtere stress på riktig måte. Da kan man kanskje klare å håndtere det annerledes, sier hun.
Flottorp mener det er viktig å håndtere de utfordringene livet gir.
– På samme måte som at smerter ikke nødvendigvis er et tegn på at det er noe gærent i kroppen, så er ikke utmattelse nødvendigvis et tegn på at man må hvile. Tilpasset, gradvis trening, det vil si at man ikke overdriver, tar det etter formen og øker aktiviteten etter hvert som man mestrer det. Forskningen har forskningen vist at slik tilpasset trening gir mindre trøtthet.
Ikke tolke all slitenhet negativt
Hun mener at selv om det er viktig å ta hensyn til kroppen, slik at man ikke får en kraftig forverring ved aktivitet, noe som ofte skjer med ME-pasienter, er det like viktig å ikke tolke all form for slitenhet som at man har gjort noe man ikke tåler og må ta det enda mer med ro.
– Det kan fort bli en negativ spiral med mindre man får hjelp til å håndtere det. Ved langvarig sengeleie mister man muskelmasse, det går utover funksjonen, og man kan få en ganske kraftig funksjonsnedsettelse av å være i inaktiv.
– Det kan være til god hjelp å lære seg kognitive teknikker, og å håndtere utfordringene, forstå og tolke symptomene på en mer positiv måte, og å håndtere stress, sier hun.
Flottorp forteller at det både i Norge og internasjonalt forskes på forskjellige årsaker til og behandligner for utmattelse etter covid-19.
– Vegard Bruun Wyller er en av Norges fremste forskere når det gjelder utmattelse etter infeksjoner. Han skal i gang med et forskningsstudie ved Akershus Universitetssykehus der de sammenligner mental trening og et kosttilskudd for pasienter med senfølger etter COVID-19.
Studiet trenger deltagere til prosjektet. Hvis du er interessert, kan du ta kontakt med forskerne.
