Disse vaksinene må du ta om igjen som voksen

De aller fleste voksne som er født i Norge har fulgt det norske barnevaksinasjonsprogrammet som barn.

Noen av vaksinene man har fått som barn, for eksempel meslingvaksinen, gir en livslang beskyttelse, og man trenger derfor ikke å ta oppfriskningsdose som voksen.

For noen av de andre vaksinene må man ta en oppfriskingsdose, dette gjelder blant annet vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.

– Her har man en kombinasjonsvaksine som vi anbefaler at man tar hvert 10. år for å opprettholde beskyttelsen man får fra vaksinasjon. Dette gjelder alle voksne, uansett alder.

– For personer som er 65 år eller eldre, anbefales influensavaksine og koronavaksine hvert år, og pneumokokkvaksine hvert 6 år. Samme vaksiner anbefales også til personer under 65 år som har ulike kroniske sykdommer.

Det sier overlege ved avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet (FHI), Jacob Dag Berild, til Klikk.no.

Flokki ble lansert i august 2023 og er Norges første digitale vaksinesjekk. Der kan man få en oversikt over hvilke vaksiner man mangler.

De har i løpet av de siste ukene utført 6000 vaksinesjekker. Tallene deres viser at hele 72 prosent av brukerne mangler oppfriskningsdoser av viktige vaksiner.

– Selv om dette tallet kan være noe høyere enn realiteten, siden ikke alle vaksiner er registrert i det nasjonale vaksineregisteret, er det tydelig at en betydelig andel av befolkningen ikke følger de anbefalte vaksinasjonsprogrammene. Dette er bekymringsfullt og et enkelt sykdomsgrep folk kan og bør ta.

Dette sier Ingrid Søraas Kimmestad, lege og med-grunnlegger av Flokki.

Les også: Dette bør du vite om meslinger, røde hunder og kusma

Mister sin evne til å beskytte mot infeksjoner

Det er ulike grunner til at man må ta oppfriskingsdoser mot noen sykdommer, mens man ikke behøver det mot andre sykdommer.

En del vaksiner mister over tid sin evne til å beskytte mot infeksjoner. Dette skyldes primært en nedgang i antistoffnivåer, svekkelse av immunsystemets minne, og aldersrelaterte endringer i immunrespons.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

– Ofte har det sammenheng med hvordan immunforsvaret vårt reagerer på selve viruset eller bakterien, sier Berild og fortsetter:

– For eksempel vil man som hovedregel oppbygge seg livslang beskyttelse hvis man får meslingssykdom eller etter meslingvaksinen.

På den andre siden har man sykdommer hvor gjennomgått sykdom kun gir forbigående beskyttelse.

– Et klassisk eksempel er influensa, hvor hverken gjennomgått sykdom eller vaksine gir langvarig beskyttelse, og man har derfor behov for oppfriskingsdose for å opprettholde beskyttelse mot sykdommen, sier Berild.

Les også: Symptomene som betyr influensa

Konsekvenser av å ikke ta ny vaksinedose

Det at mange ikke tar oppfriskningsdoser skaper store belastninger for de berørte og deres familier, men også økonomisk og ressursmessig belastning for helsevesenet, påpeker Kimmestad.

– For eksempel har mangel på vaksinering mot kikhoste resultert i store og raske utbrudd i Danmark den siste tiden, og man ser nå en rask stigning i tallene her til lands. Denne sykdommen er spesielt risikofylt for barn under to år, sier Kimmestad og fortsetter:

Kikhoste, ofte referert til som «100-dagershosten», er en svært ubehagelig sykdom som du absolutt vil unngå, mener legen.

– Den karakteriseres av intense hosteanfall som varer i omtrent 100 dager, ofte ledsaget av brekninger. Du er ofte ute av stand til å jobbe eller gjøre noe annet i tre måneder. Omlag 4000 - 6000 får dette i landet årlig, sier Kimmestad.

Vaksiner for de som er over 65 år

Når man har nådd en viss alder, er det dessuten en del andre vaksiner som anbefales, ettersom risikoen for alvorlig sykdom ved disse sykdommene øker med alder.

– Vi anbefaler at alle fra og med 65 år vaksinerer seg med influensa-, korona- og pneumokokkvaksine, som mange kaller vaksine mot lungebetennelse. Også disse vaksinene må man ta oppfriskingsdoser på for å opprettholde beskyttelsen, sier Berild.

Manglende oppfriskning av vaksinen mot pneumokokksykdom, gir unødvendig mye sykdom og mange dødsfall i Norge i dag, påpeker Kimmestad.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

– Pneumokokk er bakterien som oftest er skyld i lungebetennelse. Rundt 20 prosent av lungebetennelser skyldes pneumokokker. Dødeligheten på lungebetennelse med pneumokokk er 15 prosent. Dette kan enkelt unngås med vaksine, sier hun.

En annen svært viktig konsekvens av underdekning av vaksiner er utvikling av antibiotikaresistens.

– Dette er av WHO identifisert som en av de største helseutfordringene man står ovenfor. Mangel på vaksinering fører til økt bruk av antibiotika for å behandle sykdommer som kunne vært forhindret med vaksine, sier Kimmestad.

Les også (+): Vi var besteforeldre, hadde hus og hytte. Plutselig ville han ha skilsmisse

Dårlig til å ta oppfriskningsdose

– Hvis vi sammenligner med oppslutningen i barnevaksinasjonsprogrammet, er den voksne befolkningen ikke så gode til å ta alle vaksiner som anbefales, sier Kimmestad.

Det er ulike grunner til dette, påpeker legen.

– En viktig årsak er at barnevaksinasjonsprogrammet er velkjent og organisert på en god måte hvor barna får vaksinene til faste tidspunkter etter innkalling. Voksne mennesker må derimot selv ta kontakt med fastlege eller vaksinasjonskontor for å ta vaksine, sier hun.

Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er stort sett gratis, men voksne må stort sett betale for vaksinene selv. Vaksinen koster cirka 300 kroner, men man må også betale et gebyr for å få satt sprøyten.

– Oversikt over dine vaksiner finner du på vaksinetjenesten på Helsenorge.no. Hvis man er i tvil anbefaler vi at man tar kontakt med fastlegen sin for individuell rådgiving, sier Berild.

Da den skjebnesvangre dagen kom, la Oddvar ut et punktum på Facebook

Gro hadde forsøkt «alt» for å bli slank. Så kom fastlegen med et forslag

Denne saken ble første gang publisert 10/01 2024.