Åshild følte seg trøtt og sliten. Da hun fikk diagnosen, ble hun overrasket
I tillegg slet hun med at vekten økte. Et spørsmål fra legen fikk brikkene til å falle på plass på plass.
– I veldig mange år reflekterte jeg ikke så mye over at jeg var unormalt mye trøtt og ikke orket annet enn å jobbe.
Hverdagene besto i å stå opp, dra av gårde på arbeid og så legge meg på sofaen i det jeg kom hjem igjen, forteller Åshild Rakke (66).
Hun bor i Larvik sammen med ektemannen, Yngve (71), mens sønnen på 30 år for lengst har flyttet hjemmefra.
Ikke sjelden koste hun seg med massevis av is og sjokolade der hun lå og slappet av.
Det førte til at vekten opp igjennom har vært varierende.
Den stadige følelsen av utmattelse og inaktivitet sto i sterk kontrast til ungdomsårene.
Utmattet etter fødsel
– Som ung var jeg alltid ei aktiv jente. Jeg danset jazzballett, spilte håndball og prøvde ulike idretter. Ikke minst elsket jeg å være sosial og finne på ting med andre mennesker.
Hun mener det skjedde en gradvis endring rundt tiden hun ble gravid som 37-åring.
Da var hennes egen mamma mye syk, og det ble en stor psykisk belastning på familien.
På den tiden var det lite hjelp å få for pårørende, og Åshild beskriver at de måtte takle hverdagen så godt de kunne på egen hånd.
– Etter fødselen kjente jeg på en følelse av utmattelse, men tenkte vel at det var ganske normalt etter alt det vi hadde vært igjennom den siste tiden. Senere begynte jeg i en ny jobb som innebar mye ansvar, og jeg sto på både dag og natt siden mannen min jobbet utenbys, sier Åshild.
Les også: Ryggekspert: – Altfor mange går rundt med unødvendige smerter
Dårlig søvnkvalitet
I nesten 30 år slet hun med å si ja til å være med på ting. Om noen inviterte med på turer, var det fristende å si nei.
Helst ville Åshild være med sin lille familie, siden det kjentes tryggest og hun da kunne ta livet i sitt eget tempo.
– Jeg har ofte følt meg både deprimert og sårbar. Dette har blitt litt bedre først de siste tre, fire årene. For meg har det vært viktig å gå turer for å koble ordentlig av. Da har jeg kjent på en god indre ro. I perioder har jeg drevet med hardere fysisk trening, men holder sjelden ut over lengre tid før jeg faller av. Det gir selvfølgelig dårlig selvfølelse og en liten grad av mestring, sier 66 åringen.
Hun har i mange år hatt en opplevelse av å ha en dårlig søvnkvalitet. Ofte kunne hun våkne opp på natten flere ganger, gå på toalettet og så tilbake til sengen for å sove videre.
Da vekkerklokken ringte på morgenen, kjente Åshild seg utslitt, men klarte likevel alltid å komme seg gjennom dagen på en god måte.
– Jeg har ikke selv tenkt over at jeg har snorket, men det ble påpekt av både min søster og niese da vi var på ferieturer sammen og delte rom. Da lo vi det likevel bare bort, for jeg tenkte at de andre snorket minst like mye, forteller Åshild med et smil, og legger til:
– Flere ganger oppsøkte jeg legen og fortalte at jeg ikke følte meg i form. Prøvene som ble tatt indikerte likevel ikke at noe skulle være galt, så til slutt slo jeg meg vel bare til ro med at det var slik tilværelsen min var.
Oppklarende snorking
For et par år siden var hun igjen hos legen etter å ha gått opp i vekt, vært trøtt og kjent på lite energi. Ærlig beskrev Åshild hvordan hun følte seg like trøtt når hun sto opp om morgenen som når hun gikk til sengs kvelden i forveien.
– Denne gangen spurte legen om jeg snorket. Hun antydet at jeg kanskje kunne lide av søvnapné. Den tanken hadde aldri slått meg. Etter denne konsultasjonen begynte ballen endelig for alvor å rulle, og jeg fikk håp om å få en forklaring på hva som i så mange år hadde plaget meg.
Åshild ble raskt kalt inn til en øre-nese-halsspesialist. Etter en samtale fikk hun med seg hjem et apparat som skulle registrere søvnen den påfølgende natten, før ny legetime morgenen etter for å lese av resultatene.
– Jeg var i godt humør da jeg møtte opp dagen etter. Selv mente jeg nemlig at jeg nå hadde funnet ut at det var mannen min som snorket, og at jeg ble forstyrret av ham.
Legens ord kom derfor som en stor overraskelse: Hun forklarte at Åshild hadde alvorlig søvnapné med over 40 pustestopp i timen hele natten gjennom. Og enda flere når hun sov på ryggen.
– Å få diagnosen ble en stor lettelse. Nå fikk jeg plutselig en forklaring på den dårlige søvnkvaliteten og alle problemene og utfordringene som hadde oppstått i kjølvannet av dette. På sykehuset i Tønsberg fikk jeg en CPAP-maskin for pustehjelp.
I et helt år prøvde Åshild å venne seg til denne masken, før hun til slutt bare måtte innse at det ikke fungerte ga opp. Å ligge med en slange inn mot nesen som blåste luft, kjentes umulig.
– Jeg opplevde å bli nesten mer deprimert, og vekten min gikk bare oppover.
Les også (+): Test av næringsinnhold i fiskekaker: Én får terningkast en
Venninnens råd
Da en god venninne i aller beste mening antydet at Åshild burde forsøke å gå ned i vekt, avslo hun det med begrunnelsen at hun først måtte få ting litt mer på plass.
– Hva nå enn jeg mente med det, ler 66-åringen.
Kommentaren ga henne likevel et push til å starte på et Grete Roede-kurs. Det tok ikke lange tiden før tre, fire kilo var borte. På samme tid bestemte hun seg for å avslutte forsøket med CPAP-maskinen og fikk i stedet tilbud om å bruke en munnskinne på natten.
– Hos denne legen spurte jeg hvilken betydning vekt har når det kommer til søvnapné. Han sa rett ut at vektreduksjon ville være det som ga den aller beste effekten.
Det ga for alvor motivasjon til å få vekten nedover. Åshild merket raskt hvordan energien litt etter litt kom tilbake, og hun var i stand til å trene mer enn tidligere. Etter å ha gått ned hele 18 kilo, tok 66-åringen en ny søvnapné test hos øre-nese-hals spesialisten som hadde gitt henne diagnosen.
– Denne testen viste at søvnapné mer eller mindre var blitt helt borte, sier Åshild fornøyd.
Hun hadde hørt om diagnosen før hun selv fikk den, men legger ikke skjul på at hun ikke helt visste hva det gikk ut på og hvor alvorlig det faktisk kunne være. I ettertid har hun vært svært bevisst på å opprettholde et godt og sunt kosthold og fokusere på gode strategier for å ha det bra i hverdagen.
– Gjennom veiledning har jeg blitt bevisst på hvorfor jeg spiser, hva jeg spiser og når jeg spiser. Det er flere grunner til at noen får søvnapné, en av dem er overvekt. Derfor har vekten alt å si for meg.
Åshild forteller at hun har blitt mer livsglad og fysisk aktiv. Som pensjonist er det enda enklere å sette av tid til å ivareta egen helse, og 66-åringen trener både styrke, gjør yoga, reiser og utfordrer seg selv på fjellturer.
Ikke minst har hun blitt mye mer sosial og er med i både Sanitetsforeningen og Menighetsrådet.
– Jeg ser positivt på fremtiden. Det å bli eldre føles ikke lenger så skremmende nå som jeg er i god form og har så mye positivt å se frem til i hverdagen. Det har krevd et godt stykke arbeid å komme dit jeg er i dag, både fysisk og mentalt.
– Jeg valgte å gjøre det til et prosjekt og en hobby. Dermed ble det gøy å gå ned i vekt og ikke minst lykkes med å holde den der. Klart jeg kan legge på meg et par kilo etter en ferie, men nå har jeg tilegnet meg både verktøy og strategier som virker, sier Åshild.
Slik får du hjelp
Aleksander Andersen, terapeut ved Søvnklinikken, forteller at søvnapné er en søvnforstyrrelse som kjennetegnes ved gjentatte pustestopp eller perioder med svært redusert lufttilførsel når man sover.
Disse pustestoppene kan vare fra noen sekunder til over ett minutt og kan forekomme mange ganger i løpet av natten.
– Hver gang det skjer, våkner kroppen kortvarig for å gjenoppta pusten, og det fører til avbrutt søvn.
Det finnes ifølge søvnterapeuten hovedsakelig to typer søvnapné: Obstruktiv søvnapné er den vanligste formen.
Den oppstår når musklene i halsen slapper av og blokkerer luftveiene, ofte på grunn av at tungen eller det myke vevet i halsen faller bakover.
Sentral søvnapné er en mindre vanlig form som skyldes at hjernen ikke sender riktige signaler til musklene som styrer pusten.
– Søvnapné er relativt vanlig og anslås å ramme cirka 1 av 6 voksne personer i Norge. Mange er ikke klar over at de har denne utfordringen. Hvis man mistenker at man har søvnapné eller opplever symptomer som hyppige pustestopp under søvn, bør man kontakte lege for videre utredning, oppfordrer Andersen.
Han beskriver at vanlige symptomer er høylytt snorking, pustestopp under søvn, hodepine om morgenen, trøtthet på dagtid og konsentrasjonsvansker.
Mange opplever også at de våkner gjentatte ganger i løpet av natten uten å være klar over hvorfor.
– For å stille en diagnose, må man gjennom en søvnutredning. Det kan innebære en natt på et søvnlaboratorium der pust, oksygennivå og andre faktorer blir overvåket, men det finnes også hjemmetester som kan brukes til å kartlegge om man har søvnapné.
– I første omgang kan man bruke en app som gjør lydopptak om natten for å se hvor mye man snorker. Dette kan gi en indikasjon på at det er verdt å ta en grundigere utredning, sier Andersen.
Søvnapné kan ha en betydelig innvirkning både på fysisk og psykisk helse, påpeker terapeuten. Fysisk kan det øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, slag og diabetes.
Mangel på kvalitetssøvn fører også ofte til kronisk trøtthet, noe som kan resultere i nedsatt konsentrasjon, redusert reaksjonsevne og økt risiko for ulykker.
– Psykisk kan det føre til angst, depresjon og stress. Over tid kan disse utfordringene svekke livskvaliteten betraktelig og påvirke både jobb og sosiale relasjoner.
Behandlingen for søvnapné avhenger av alvorlighetsgraden, forteller Andersen. For mildere tilfeller kan livsstilsendringer som vektreduksjon, unngå alkohol før sengetid, og unngå å sove på ryggen være til hjelp.
Ved mer alvorlig søvnapné er den mest vanlige behandlingen bruk av et CPAP-maskin som gir et kontinuerlig lufttrykk som holder luftveiene åpne mens man sover.
Kirurgiske inngrep eller bruk av snorkeskinner kan også være alternativer for noen.
– Her på Søvnklinikken jobber vi med en fysisk behandling for å påvirke muskulaturen i hals, nakke og skuldre for å minske blokkeringen av luftveiene. Prognosen for å bli kvitt søvnapné er veldig individuelt, og det kommer an på årsaken.
– For noen kan vekttap eller operasjon være effektivt, men mange bruker CPAP-maskin langvarig. Det viktigste er at pustestoppene reduseres, som igjen bidrar til bedre søvnkvalitet og helse, sier Andersen.
