SOLBRENT HUD
Dette hjelper om du er solbrent
Rød, hoven og sviende hud tyder på at du har blitt eksponert for mer sol enn det huden din tåler. Dette hjelper mot solbrenthet.
Rød, hoven og sviende hud tyder på at du har blitt mer eksponert for sol enn du tåler. Det kan føre til kortvarige og langvarige plager på huden.
Betennelse i huden
De fleste av oss har kjent på irritasjonen ved rød solbrent hud, eller at huden flasser.
Solforbrenning er en betennelse i huden som forårsakes av solens UV-stråler.
– Den røde huden man ser ved solforbrenning er et tegn på at det har oppstått en betennelsesreaksjon. Ved betennelse ses symptomer som rødhet, smerte, varme, kløe og hevelse, forteller ansvarlig lege i Maja.no, Michael Kumar.
Solbrenthet trenger ikke å være farlig, men det kan være plagsomt for mange.
– Solforbrenning er som regel tegn på en såkalt 1. grads brannskade, som involverer det øvre hudlaget, epidermis, forteller Kumar.
Slik behandler du solbrent hud
Dersom man allerede har blitt solbrent, advarer Kumar mot å fortsette å eksponere huden for sol. Man bør derfor unngå solen i to til tre dager etter at man har blitt brent.
– Ytterligere soleksponering etter å ha fått en 1. grads brannskade kan i noen tilfeller forårsake dypere solskader, som en 2. grads forbrenning, og i sjeldne tilfeller 3. grads forbrenning, forteller Kumar.
Plagene ved solforbrenning går som regel tilbake av seg selv etter noen dager.
Ved sterke plager bør solbrent hud behandles så raskt som mulig for å gi best mulig lindring, råder fagrådgiver Katrine Kalhovd hos Apotek 1.
– Gå bort fra sola når du ser at du er solbrent. Det hjelper å legge på kalde omslag, for eksempel våte håndklær for å lindre smerten. Det kan også hjelpe med en kald dusj, forteller Kalhovd.
Ved større plager anbefaler Kalhovd å smøre på lokalbedøvende salver som bidrar til å dempe smerte og kløe. Man kan også ty til kjølende kremer, for eksempel aloe vera og aftersun.
– En mild kortisonkrem kan påsmøres i tynt lag en til to ganger daglig for å dempe betennelse i huden. Den kan brukes i opptil en uke, men ikke på åpne sår eller rundt øynene, sier Kalhovd.
Ved store smerter og blemmer i huden anbefaler Kumar å kontakte lege. Spesielt hvis det er barn som har blitt brent.
Les også: Siri (63): – Jeg har stått med én fot i graven det meste av mitt voksne liv
Huden flasser
Det er vanlig at huden flasser etter at den har blitt utsatt for solforbrenning.
Kumar forteller at flassing etter solbrenthet er et tegn på at huden kvitter seg med hudceller som er skadet, og at huden reparerer seg selv.
– For å unngå flass, må man rett og slett unngå å bli solbrent. Når huden først har begynt å flasse av skal man la dette skje naturlig, sier Kumar.
Hudterapeut i Vitusapotek, Chaima Béurot-Gran, råder å ikke rive av huden som plasser.
– Aldri riv av huden som flasser av eller bruk peeling på disse områdene. Når huden flasser må du la den helbrede seg selv, men tilfør nok fuktighet slik at huden får litt hjelp. Da vil man fukte de tørre områdene og hjelpe huden med å reparere den, forteller Béurot-Gran.
Er solforbrenning farlig?
– Som regel fører ikke solforbrenning til akutt fare, da det dreier seg om overfladisk hudskade. I noen tilfeller kan det imidlertid oppstå mer alvorlig solforbrenning, særlig hos personer som har risiko for solforbrenning, forteller Kumar.
Man må ta hensyn til hvilken hudtype man har. Personer med lysere hudtype har større risiko for å bli solbrent, enn personer med mørkere hudtype og mørkere pigmenter.
En må også ta hensyn til hvilke medikamenter man tar i bruk. Enkelte medikamenter kan gjøre huden mer ømfintlig for sollys enn normalt, noe som også kan øke sannsynligheten for solforbrenning.
– De vanligste legemidlene som kan øke risikoen for solforbrenning er enkelte hjertemedisiner, smertestillende og noen antibiotikatyper, forteller Kalhovd.
For mye soleksponering over tid kan gi større og langvarige helseplager, og kan dermed være farlig.
Rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft i Norge har sammenheng med for mye intens sol og solarium.
UV-strålene kan dessuten gi tidligere rynker og pigmentflekker, skriver kreftforeningen.no.
– Det er viktig å ta hensyn til når på dagen man eksponeres for sol. Altså hvor «sterk» sola er på den dagen, og det tidspunktet man soler seg, sier Kumar.
Når solen står høyt på himmelen, og ozonlaget er tynnere enn normalt, øker UV-strålingen. Dersom UV-indeksen er høy, er det viktig å velge høy solfaktor. Sola er sterkest mellom klokken 12 og 15 på ettermiddagen.
1-2 lav: Ingen beskyttelse er nødvendig.
3-5 Moderat: Beskyttelse kan være nødvendig. Solkrem, klær, solbrikker og hodeplagg kan være lurt.
6-7 Sterk: Beskyttelse er nødvendig. Ta pause fra solen i noen timer midt på dagen. Smør deg ofte med solkrem med høy eller svært høy solfaktor.
8-10 Svært sterk: Ekstra beskyttelse er nødvendig. Unngå solen i timene midt på dagen og søk skygge.
11+ Ekstrem: Ekstra beskyttelse er absolutt nødvendig. Unngå solen og søk skygge.
Kilde: Uv.nilu.no
UV-indeks sier noe om når det er nødvendig med solbeskyttelse, og når det ikke er det. Du kan sjekke UV-indeks flere steder, for eksempel YR.no eller i YR-appen på telefonen, under fanen «Andre varsler».
– Man skal også være oppmerksom på å forebygge solforbrenning hos barn, da små barn lettere blir solbrent, sier Kumar.
– Det som er viktig å huske på er at desto oftere du blir solbrent fra du er barn og eldre, er det større risiko for å få hudkreft og rynker. Huden glemmer ikke. Den husker når du ble solbrent som barn, ungdom eller voksen, forteller Béurot-Gran.
1. Begrens tiden i sola- unngå å bli solbrent.
- Vær kortere tid i den sterke sola midt på dagen. "Ettermiddagssola" er den som har sterkest UV-stråling.
- Risikoen for hudkreft øker spesielt når du blir solbrent, men også når du får mye sol uten å bli brent.
- Mye av UV-strålinger gir rynker og pigmentflekker.
2. Bruk klær og skygge som beskyttelse.
- Klær, noe på hodet, solbriller og skygge er viktig som beskyttelse mot sterk sol.
- Jo lysere hud, desto viktigere er det å beskytte seg.
3. Bruk rikelig med solkrem når du ikke er beskyttet på annen måte.
- Bruk minimum faktor 30.
- Ikke vær lenge i sterk sol selv om du har smurt deg.
- Vær raus med kremen. Bruk en god håndfull til en hel kropp.
- Smør de før du går ut, det gir best effekt.
- Gjenta smøring etter to timer, og hvis du har badet eller svettet bort kremen.
4. Ikke bruk solarium.
- Jo mer du bruker solarium og jo yngre du er når du begynner, desto mer øker risikoen for hudkreft.
kilde: Kreftforeningen.no.
Les også: – Solbrenthet i barne- og ungdomsår øker risikoen for hudkreft senere i livet
Unngå solbrenthet
Du har kanskje opplevd at du er ute i sola og ikke merker at huden blir mer rød og sviende. Man bør være oppmerksom på at hudreaksjonen kan komme flere timer senere.
– Solforbrenning kan gi hudreaksjoner etter 4-6 timer, og kan skade huden senere i livet, forteller Kalhovd.
– Det viktigste rådet for å unngå solbrenthet er å unngå overdreven eksponering for sol, sier Kumar.
Ved soleksponering bør man bruke solkrem med tilstrekkelig solfaktor, da denne vil forebygge solbrenthet. Klær og hodeplagg som dekker huden, samt skygge, vil også gi beskyttelse mot sterk sol.
– Det lønner seg å begynne forsiktig, og la huden få små doser med sol om gangen fremfor å tilbringe timevis i sola de første dagene i ferien. Man bør også ta pause fra sola midt på dagen, når sola er sterkest, forteller Kalhovd.
Les også: Over halvparten av oss har det – slik kan du redusere «gåsenupper» og inngrodde hår
Velg riktig solkrem
Sannsynligheten for å bli solbrent øker om man ikke bruker nok solkrem eller smører ofte nok.
Solkrem inneholder stoffer som beskytter huden mot UVB-stråling og UVA-stråling. Man bør derfor se etter UVA-merking på solkrempakken.
– Solkremens effekt oppgis som solfaktor. Solfaktor er et tall som som forteller hvor lenge man kan oppholde seg i solen, sammenlignet med dersom man ikke bruker solkrem, sier Kumar.
Kreftforeningen anbefaler bruk av solkrem med minimum faktor 30. Det er viktig å smøre et tykt lag med solkrem på huden, sørge for at alle områder som eksponeres for sol smøres, og gjenta påføringen etter to timer, eller hvis man har svettet bort kremen eller badet.
– De stedene vi oftest glemmer å smøre er ørene, nesen, nakken, kinnbein og skuldre. Selv om solkrem omtales som vannfast, er det viktig å smøre seg godt ved langvarig bading og vannaktivitet, opplyser Kalhovd.
Kalhovd råder å vente i minst 15 minutter etter smøring, slik at solkremen får tid til å trekke inn i huden.
Les også (+): Dette er kosematen du kan nyte med god samvittighet
Sterkere sol-toleranse
– Huden har egne beskyttelsesmekanismer mot UV-strålenes skadevirkning- pigmenter og hornlag. Pigmenter er hudens fargestoff, og pigmenteringen øker når huden utsettes for sol, forteller Kumar.
– Hudens hornlag øker også i tykkelse når huden utsettes for sol. Huden har dermed egne mekanismer som bygger opp toleransen over tid, legger han til.
Dette vil dermed føre til at huden vil bygge opp sterkere brunfarge over tid, og risikoen for solforbrenning kan minske, men det er likevel lurt å smøre seg godt inn med solkrem.
Det kan være fristende å gå over til lavere solfaktor eller sololje for å oppnå en raskere hudfarge. Dersom man har eksponert huden for lite sol, eller er lys i huden bør man unngå dette.
– Sololje brukes vanligvis for å oppnå raskere brunfarge. Man bør unngå bruk av sololje med lite eller ingen faktor, da bruk av dette kan øke risikoen for solforbrenning, skadet hud og på sikt også øke risikoen for hudkreft, forteller Kumar.
– På generelt grunnlag bør solkrem benyttes i sola, men dersom sololje skal brukes bør man gå for en type som har god beskyttelse, slik som faktor 30 som anbefales av kreftforeningen. Det er lurt å bruke solfaktor 30 uansett hvor sterk sol-toleranse man har, legger han til.
Noen bruker sololje for å oppnå raskere og dypere brunfarge. Kumar understreker at man bør unngå slik «stress-soling» da det øker risikoen for at huden blir solbrent og skadet.
– Grunnen til at risikoen for å bli brent øker, er hovedsakelig fordi oljen kan bli svært varm, og dermed utsette huden for skade, sier han.
Denne saken ble første gang publisert 23/07 2021, og sist oppdatert 24/05 2024.
