HJERTESYKDOMMER:
– Den som ikke setter av tid til helsen, blir før eller senere nødt til å sette av tid til sykdom
– Forskning viser at mange ikke tar symptomene på alvor og derfor kommer til sykehus altfor sent, sier ekspert.
Cirka én femtedel av den norske befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom eller høy risiko for slik sykdom, ifølge Folkehelseinstituttet.
Selv om arvelige forhold også kan spille inn, er det likevel mange grep du selv kan ta for å forebygge hjertesykdom.
Les også: Jannicke overrasket ektemannen med skitur til Østerrike. Det ble den siste gaven hun ga ham
Kan minske risiko
– Egentlig vet nok alle hva man bør gjøre for å forebygge hjertesykdom: Vi bør være fysisk aktive, spise sunt, ikke bruke tobakk og ikke stresse altfor mye.
Det sier Katarina Steding-Ehrenborg, forfatter, lektor i helsevitenskap og dosent i eksperimentell klinisk fysiologi ved Universitetet i Lund, til Klikk.no.
Hun har skrevet boken "Alle hjerter gleder seg", der hun fokuserer på hvordan vi best kan ta vare på det hun beskriver som vårt mest dyrebare organ.
Lektoren mener det er viktig at vi forstår mer om hjertet og bli bedre til å ta vare på det.
– Den som ikke setter av tid til helsen, blir før eller senere nødt til å sette av tid til sykdom, skriver hun i boken.
Likevel er det, ifølge henne, få av oss som blir inspirert til å endre vaner fordi de potensielt kan føre til sykdom i lengden.
– Men det mange ikke vet er at det behøves veldig lite fysisk aktivitet for å minske risikoen for hjertesykdom, understreker hun og fortsetter:
– Forskning viser at 150 minutter per uke er tilstrekkelig, noe som betyr at du ikke behøver å røre på deg mer enn 5-10 minutter per gang. Det må altså ikke være så omfattende som en treningstur på senteret.
– Viktig å komme seg raskt til sykehus
Professor og kardiolog ved NTNU og St.Olavs Hospital, Svend Aakhus, forteller at de vanligste hjertesykdommene er såkalt iskemisk hjertesykdom, som vil si angina pectoris (hjertekrampe), hjerteinfarkt og hjertesvikt.
Iskemisk hjertesykdom er et resultat av forsnevring i kransårene rundt hjertet.
– Dernest forekommer en del rytmeforstyrrelser, ikke minst atrieflimmer, og så noen hjerteklaffesykdommer. Disse kan også lede til hjertesvikt, sier kardiologen.
Sykdom i kransårene innebærer at blodkarene som forsyner hjertemuskelen med syre kan være delvis eller helt blokkerte, forklarer Steding-Ehrenborg.
– Hvis hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig med syre får man vondt i brystet. Da er det viktig å raskt komme seg til sykehus for å få åpnet opp karet og reddet hjertemuskelen. Det kalles hjerteinfarkt når en del av hjertemuskelen dør av oksygenmangel, sier forfatteren.
Symptomene du aldri må ignorere
Det er flere ulike symptomer på kransåresykdom man kan være obs på.
– Et av symptomene er brystsmerte i forbindelse med fysisk anstrengelse eller om du kjenner deg veldig stresset. Hjertet kan også rammes av rytmelidelser av ulike årsaker og da kan symptomene være at man kjenner at hjertet raser i vei og at pulsen blir veldig høy, sier lektoren.
Hun understreker viktigheten av å snarest ringe ambulanse hvis man har brystsmerter som stråler opp i halsen eller ned i venstre arm.
– Forskning viser at mange ikke tar symptomene på alvor og derfor kommer til sykehus altfor sent, sier Steding-Ehrenborg.
Når det kommer til hjerteinfarkt, behandles årlig ca. 40 000 personer i spesialisthelsetjenesten for hjertekrampe og infarkt. Det skriver FHI på sine sider.
– Ved akutt hjerteinfarkt, som skyldes tilstopping av en av hjertets kransårer, vil vedkommende oftest oppleve akutte og kraftige brystsmerter som vedvarer, sier professor Aakhus og legger til:
– Rytmeforstyrrelser og klaffefeil kan gi både tung pust og besvimelser.
Les også (+): Jeg var fanget i min egen kropp
Typiske symptomer på hjerteinfarkt:
- Akutte smerter midt i (vanligst) eller til venstre i brystet.
- Typisk oppleves smerten som et trykk, en stramming eller et ubehag i brystet.
- Ofte utstråling til én eller begge armer, særlig venstre, til hals og underkjeve, eventuelt til øvre del av ryggen. Av og til sitter smerten bare ett eller flere av disse stedene – eller helt øverst i magen, nær midtlinjen.
- Smertene er vanligvis sterke, og lindres ikke av hvile, heller ikke ved bruk av nitroglyserin.
- Smertene er oftest konstante, men kan av og til komme og gå.
- Kvalme og brekninger er vanlig.
- Kaldsvetting og/eller uforklarlig kortpustethet er også ganske vanlig.
- Hver tredje som gjennomgår et hjerteinfarkt har ikke typiske symptomer med brystsmerter.
- Atypiske hjerteinfarktsymptomer er vanligere hos eldre og diabetikere.
- Atypiske hjerteinfarktsymptomer er noe vanligere hos kvinner enn menn. Derfor skal også anfall med uforklarlig, dårlig allmenntilstand tas alvorlig.
Kilde: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (lhl.no)
Dette kan du gjøre selv
Hvis du vil gjøre ditt for å unngå fremtidige hjerteplager finnes det flere grep du selv kan ta for å holde hjertet friskt.
– Iskemisk hjertesykdom og hjertesvikt kan forebygges ved å unngå tobakk, ha et sunt kosthold samt ved å behandle forhøyet blodtrykk og kolesterol etter vanlige retningslinjer. Hjerterytmeforstyrrelser og klaffefeil kan i noen grad forebygges ved å behandle forhøyet blodtrykk og ved å unngå iskemisk hjertesykdom, sier Aakhus.
Kardiologen har følgende konkrete råd til hverdagslige tiltak:
– Unngå tobakksrøyking, mosjonèr regelmessig og ha et sunt kosthold der du inntar mindre fett og sukker. Unngå også betydelig overvekt, samarbeid med fastlegen om forebygging og ta foreskrevet medikasjon.
- tobakksrøyking
- høyt blodtrykk
- høyt kolesterol
- kosthold: et kosthold med lite sukker, lite rødt kjøtt og med hyppig inntak av fisk, hvitt kjøtt, frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og olivenolje er forbundet med lavere forekomst av hjerte- og karsykdom
- lav fysisk aktivitet
- diabetes
- overvekt
- høyt alkoholinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerneslag
- familiehistorie/arvelige forhold
- høy alder
- mannlig kjønn
- etnisitet
Kilde: Folkehelseinstituttet (fhi.no)
Små, enkle forbedringer
Forfatter og lektor Steding-Ehrenborg oppfordrer til å sette opp små og lette mål for seg selv.
– Dette for å være helt sikker på at man kan nå dem. Det å sykle til jobben eller gå raskt til og fra bussen, får deg ganske lett opp i 150 minutter. Og husk: både 100 minutter og 50 minutter med aktivitet er bedre enn null, tipser hun.
Når det gjelder mat, synes Steding-Ehrenborg selv at det kan være vanskelig å endre på egne matvaner.
– Men spiser du et ekstra eple hver dag så har du i løpet av ett år spist 365 sunne epler som du ikke ellers hadde spist. På den måten har du fått i deg masse ekstra antioksidanter som er bra for hjertet og blodkar, sier hun og legger til:
– Boken min handler mye om å forstå kroppen sin for å kunne finne frem til små og enkle forbedringer når det kommer til egen livsstil.
Les også: Dette kan være tegn på at du har hjerteflimmer
Ti tips for forebygging av hjertesykdom:
1. Velg alltid såkalt aktiv transport i stedet for bil eller buss hvis du kan. For å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer bør du være fysisk aktiv med moderat intensitet i 150 minutter i uken. Hvis du tar en 15 minutters rask spasertur eller sykkeltur til jobben, vil du klare å oppnå det.
2. Nyt å sitte stille på samme måte som når du nyter å unne deg noe godt. For å motvirke den generelle betennelsen i blodkarene som kan føre til åreforfettning og blodpropp, bør du være nøye med å bevege deg når du har sittet stille.
3. «Den beste treningen er den det blir noe av» kan virke som en klisjé, men det er faktisk sant. Ti minutter trening er mye bedre enn ingenting, så sett opp rimelige mål ut fra hva som er mulig for deg. Det holder med en ti minutter lang økt for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Når du trener for helsen, skal tersklene være så lave at du faktisk kommer deg ut.
4. Ikke gi opp håpet om omega-3 riktig ennå, men bruk heller penger på å kjøpe god fisk i stedet for kapsler med fiskeolje. Hvis du ikke er så glad i fisk, kan du unne deg et glass vin til maten eller gjøre fiskedagene morsommere ved å belønne deg selv med en sjokoladebit til dessert (helst mørk). Da får du i tillegg i deg polyfenoler og flavanoider som også bidrar til bedre hjerte- og karhelse ved å forbedre blodkarenes funksjon, senke blodtrykket og redusere blodets tilbøyelighet til å danne propper.
5. Spis kost som er naturlig rik på antioksidanter, som for eksempel appelsin, bær og nøtter. Husk samtidig at oksidativt stress er en viktig signalvei for kroppen, for at den skal tilgodegjøre seg trening og for at immunforsvaret skal bekjempe virus. Du vil altså ikke fjerne dette stresset helt fra kroppen, men holde det i balanse. Det gjør du best gjennom et godt kosthold. Det har som oftest ingen effekt å spise kosttilskudd med vitaminer og antioksidanter, og i verste fall har det også vist seg å ha negative effekter.
6. Tenk over hvordan du kan redusere hvor mye salt du spiser hver dag, og gjør de små endringene det er lett å fortsette med hver dag resten av livet. Selv om effektene på blodtrykket på gruppenivå ifølge forskningen har vært ganske små, kan virkningen for deg som individ være større. Å redusere saltinntaket er en liten oppofrelse med mye å vinne. Høyt blodtrykk kalles iblant for «the silent killer» fordi det gir stor risiko for å utvikle hjertesykdom, som kan gå uoppdaget lenge.
7. Drikk alkohol med måte. Alkohol, uansett hvilket slag du velger, har vist seg å kunne gi positive effekter på helsen fra et hjerte- og karperspektiv. Et moderat alkoholinntak kan for eksempel gi redusert risiko for blodpropp og forbedre kolesterolverdiene. Det er imidlertid også en gift som kan påvirke kroppen din negativt på mange måter, både hjertet og ikke minst leveren.
8. Drikk gjerne kaffe for å kvikke deg opp. Hvis du vil blande koffeinet med noe, velg melk. For en vant kaffedrikker er kaffe nøytralt i et karperspektiv. Derimot har det vist seg at koffein blandet med alkohol svekker dømmekraften mer enn bare alkohol, og derfor øker risikoen for at man drikker for mye. Når man har vippet over fra moderat til mye, oppstår det plutselig en økt risiko for rytmeforstyrrelser i hjertet, og hvis man har for vane å drikke mye er risikoen større for å bli rammet av et hjerteinfarkt.
9. Puss tennene, bruk tanntråd og gå jevnlig til tannlegen. Tannlegebesøk er viktig fordi tannløsning kan føre til at bakterier tar seg inn i blodet og forårsaker inflammasjon, som i sin tur øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Når du er hos tannlegen, får du ofte også råd om å være forsiktig med sukker og å unngå tobakk. Det er gode råd som også gjelder for hjertet.
10. Gjør heller en liten forandring enn å la være å gjøre noe som helst, og husk at det finnes mange veier til bedre helse. En vektnedgang vil føre til redusert inflammasjon i kroppen fordi fettvev er en kilde til inflammatoriske prosesser. Du kan også redusere betennelse i kroppen ved å være fysisk aktiv. Hvis du skal velge én anbefaling, anbefaler jeg trening da det ofte også kan føre til vektnedgang. Du slår da to fluer i ett smekk. Dessuten reduseres blodtrykket samt at insulinfølsomheten øker og risikoen for diabetes type 2 blir mindre.
Kilde: Katarina Steding-Ehrenborg, forfatter, lektor i helsevitenskap og dosent i eksperimentell klinisk fysiologi ved Universitetet i Lund.
