når hvert sekund teller
«Stopp bussen nå!», beordrer Pål når han ser den livløse mannen i bilen ved siden av
Heldigvis satt Pål (35) på bussen som tilfeldigvis kjørte forbi akkurat da Tom (53) opplevde sitt livs mareritt.
4. mars 2021: Tom Rikard Ostad fra Jeløya er på vei til søsteren sin på Nesodden.
I bilen har han en kommode han skal levere. Tidligere på dagen hadde han feiret sin datters 16-årsdag hjemme i Moss.
Men det siste døgnet skal snart bli visket ut fra hukommelsen til Tom. Han holder lav fart på broen som går over E6 mot Drøbak. Og nettopp det skal trolig bidra til å redde livet hans. Pluss en rekke andre tilfeldigheter. For på broen mister Tom bevisstheten.
Like etter kjører en buss forbi bilen til Tom, som står på veiskulderen. I bussen sitter intensivsykepleier Pål Høiland Hagtvet (35). Han legger merke til at mannen i forsetet av bilen sitter med hodet mot rattet, og at to andre har parkert ved siden av for å hjelpe til.
«Stopp bussen nå!» beordrer Pål.
Mannen i bilen er blek og gisper rart. Pål prøver å finne pulsen hans. Den er ikke der. Raskt får han mannen ut, legger ham i bakken og river av skjorta.
– Har dere ringt 113? spør han de to andre som nikker.
Pål ber dem stoppe trafikken, slik at ambulansen kommer frem.
Les også: Bård overlevde den grufulle sykdommen. Så rammet et nytt sjokk: – Vår verden raste sammen
– Her er det hjertestans, konstaterer Pål.
Tilfeldigheter
Intensivsykepleieren starter med hjertekompresjon. Det høres noen lyder fra lungene til mannen på bakken, men det betyr ikke at det er liv, vet intensivsykepleieren, som tilfeldigvis er leder for kurs i Hjerte- og lungeredning ved Ullevål sykehus. Han vet at hvert sekund teller.
Etter få minutter kommer tilfeldigvis en transportambulanse kjørende. De har hjertestarter i bilen. Sammen med ambulansepersonellet kobler Pål hjertestarteren på mannen.
Så snart det første støtet kommer, hører de den lyden de vil høre fra hjertet hans:
Dunk dunk, dunk!
Takket være Påls snarrådighet og hjertestarteren, har de fått liv i ham.
Minutter senere lander et ambulansehelikopter på stedet, også det befant seg tilfeldigvis i nærheten. Tom blir fraktet til Ullevål sykehus der han blir kjølt ned og lagt i kunstig koma.
Samme dag ringer telefonen hos Hilde Ostad (50) som er søsteren til Tom. Det er deres far.
Hilde forstår at det må handle om noe alvorlig siden faren sjelden ringer. Han bekrefter at han har dårlige nyheter.
«Det er Tom. Han har fått hjertestans.»
Hilde besøker broren sin på sykehuset. Selv om han har overlevd hjertestansen, vet ingen om Tom kommer til å være den samme når han våkner. Hilde som er jordmor, vet at det ikke tar mange minuttene før hjernen skades når hjertet stopper.
Husket ingenting
Tre dager senere blir Tom vekket opp fra koma.
I starten er han omtåket og forstår ikke hva som har hendt. Det siste han husker var at han skrev bursdagskort til datteren kvelden i forveien.
– Bursdagen! Jeg fikk ikke feiret bursdagen til datteren min, sier han da helsepersonellet forteller at han har hatt hjertestans. Tom husker ingenting av det. Det siste døgnet er borte fra hukommelsen. Noe som er helt vanlig, ifølge legene.
Ellers er Tom den samme som før, konstaterer de som kjenner ham, lettet.
Friskt hjerte
Tom har vært frisk hele livet. Han har aldri hatt hjerteproblemer av noe slag. Samme dag som ulykken, var han ute på løpetur. Det var ingen tegn til at noe var galt med hjertet da. Tvert imot var formen hans over gjennomsnittet god.
Legene finner snart ut at hjertet hans er i superform. Han har ingen tegn til infarkt eller tette årer. Trolig takket være alle milene han har lagt bak seg med løpe sko på bena de siste årene. Hvorfor hjertet stoppet, kan ingen svare på. Det er sånt som skjer en gang iblant.
I 2012 bestemte Tom seg for å begynne å løpe. Mest for å få bedre kondis. Han spiller i rockebandet Blodsmak på fritiden, og det å holde høy aktivitet under bandets intense sceneshow, ble bare mer og mer krevende, jo eldre han ble.
– Jeg oppdaget at jeg elsket å løpe. Det tok ikke lang tid før formen ble merkbart bedre.
Tom ga seg selv et maratonløp i 50-årsgave og meldte seg på Oslo Maraton.
– Siden har det gått slag i slag, sier han da vi besøker ham hjemme på Jeløya hvor medaljene fra utallige løp henger på rekke og rad.
Les også: Da René fikk diagnosene, falt så mange brikker på plass
Englevakt
En uke etter hjertestansen fikk Tom operert inn en pacemaker og en hjertestarter som overvåker hjertet hans kontinuerlig. Disse restarter hjertet hvis det skulle stoppe igjen. Han må også gå på betablokk-medisiner resten av livet.
Tom fikk toukers sykemelding da han ble skrevet ut fra sykehuset. Der sto det: Diagnose: Hjertestans. Trenger bare litt tid på å komme seg.
Han følte han hadde englevakt den dagen hjertet stoppet.
– Jeg var i realiteten død, og nå sitter jeg her! Jeg har hatt usannsynlig flaks. Hva er oddsene for at noen som er ekspert på hjerte- og lungeredning kommer forbi akkurat idet du får hjertestans. I tillegg til at en ambulanse kommer kjørende med hjertestarter og at et ambulansehelikopter befinner seg i nærheten?
Redningsmannen Pål, som er på besøk hos Tom denne dagen, bekrefter at Tom hadde usedvanlig flaks.
– Bare ti prosent overlever hjertestans utenfor sykehuset. Det å utføre hjertekompresjon til hjertestarteren er på plass, kan redde liv, sier han. Men det er vanskelig å starte et hjerte som har sluttet å slå bare ved kompresjoner. Likevel er det viktig å utføre hjerte- og lungeredning.
Hjemme igjen fikk Tom et nytt perspektiv på tilværelsen.
– Jeg følte på en ærbødighet og tenkte mye på hvor utrolig flaks jeg hadde hatt
og fikk en sånn: «Nå må jeg redde verden-innstilling» til livet, uten at jeg orket å gjøre så mye med det. Senere har jeg innsett at jeg ikke trenger å redde verden. Bare det å kunne være der for dem jeg er glad i, er faktisk nok.
Les også: (+) Vi visste ikke hvor mye mamma hadde ofret for vår skyld
Hjelp fra søsteren
Tom ble rastløs og lengtet etter å løpe igjen. Tre uker etter hjertestansen snørte han på seg løpeskoene og la ut på sin første joggetur. Men pulsen steg ikke slik den pleide når han trente. Han kom ikke høyere enn 130 slag i minuttet før han følte seg nær besvimelse. Han fikk et lite panikkanfall og måtte be en tilfeldig forbipasserende dame om å sitte hos meg til anfallet var over.
Betablokkmedisinene holdt pulsen hans nede. Tom ble ganske fortvilet, og skjønte at han måtte ha hjelp og veiledning til å komme i gang med treningen igjen.
Han ble tipset om en fysioterapeut som er ekspert på hjerterehabilitering, og fikk hjelp til å finne ut hvor mye han tålte og hvordan han kunne komme i løpeform igjen.
I tillegg var søsteren Hilde med på noen av de første løpeturene. Hun syklet ved siden av mens Tom jogget. Etter noen turer følte han seg trygg nok til å løpe alene.
Bare fem uker etter hjertestansen løp han tikilometeren i Virtuell Berlin Half Marathon. Søsteren Hilde var med og heiet ham i mål. To og en halv måned senere gjennomførte han sin første av stadig flere halvmaraton.
Det er viktig for Tom å vise både seg selv og andre at en såpass voldsom opplevelse ikke trenger å forandre måten man lever på.
– Livet mitt er det samme som før, bortsett fra at jeg nå har en liten livredder operert inn i brystet. Det føles veldig betryggende, smiler Tom.
Takknemlig
Tom er evig takknemlig for sin redningsmanns snarrådighet og handlekraft.
– Jeg føler at jeg har fått en sjanse til. Uken etter vant jeg 65 kroner i lotto. Jeg må ha vært inne i en heldig periode, sier han og ler.
Toms redningsmann oppfordrer alle til å utføre hjerte- og lungeredning hvis de kommer i lignende situasjon. Men først må du ringe 113.
– Det verste du kan gjøre er å ikke foreta deg noe i redsel for å gjøre feil. I verste fall brekker du noen ribben.
Pål oppfordrer også alle til å laste ned 113-appen på telefonen sin. Den viser nøyaktig hvor du befinner deg og har en oversikt over nærmeste hjertestarter.
– Alle kan bruke en hjertestarter, for alt går på automatikk. Det eneste du trenger er å finne den og slå den på, sier intensivsykepleier Pål.
At denne kunnskapen er livsviktig, er Tom den første til å skrive under på.
– Hvis min historie kan være med på å gi flere sjansen til å leve videre, var det nesten verdt det!
Les også: (+) Jeg lurte ham til å gjøre meg gravid
Hvis du kommer først:
Undersøk pasienten systematisk. Involver folk rundt deg, ring 1-1-3, og iverksett nødvendige livreddende tiltak:
Hva har skjedd?
Er pasienten våken? Hvis pasient ikke responderer på tiltale, berøring eller smertestimuli, rop på hjelp!
Gi frie luftveier og undersøk om pasienten puster.
Hvis pasienten puster:
Hvis pasienten er bevisstløs, plasser hen i sideleie og overvåk pust.
Pass på at vedkommende ikke blir nedkjølt. Få et teppe eller plagg under pasienten.
Hvordan er huden? Blek, kald og klam hud indikerer sirkulasjonssvikt.
Undersøk også pasienten for andre skader.
Hvis pasienten ikke puster eller har hjertestans:
Gi beskjed til 1-1-3 om hjertestans (sett telefonen på høyttalerfunksjon)
Start hjerte- og lungeredning i en syklus på 30 kompresjoner og 2 innblåsinger.
Hvis det er flere til stede, hent hjertestarter. Skru på denne og følg instruksjonene.
Sjansen for å overleve blir mindre jo lengre tid det går før man kommer i gang med kompresjoner og innblåsinger (helst i kombinasjon med bruk av hjertestarter).
Kilde: Røde Kors
