veien ut
Cathrine var 21 år og slet med angst, selvhat og selvskading. Så møtte hun en reddende engel
Cathrine begynte å ruse seg som 21-åring etter en ekstrem hendelse. Livet ble en nedadgående spiral. Så møtte hun kvinnen som endret alt.
Dette er historien om to damer med vidt forskjellig bakgrunn som fant hverandre på utradisjonelt vis, og hva de har betydd for hverandre – og andre.
Cathrine Johansen (40) levde i ti år et liv med rus, selvskading og selvmordsforsøk.
På grunn av tunge depresjoner ble hun svingdørspasient i psykiatrien. Bruken av amfetamin, GHB, hasj og piller dominerte livet.
Alt dreide seg om hvordan hun skulle få tak i neste dose.
Det begynner med en overfallsvoldtekt av en fremmed da hun var på tur hjem etter å ha feiret sin egen 21-årsdag i hovedstaden.
Hendelsen bidro til at livet hennes ble som det ble. For det hjalp ikke om askerkvinnen anmeldte saken etter å ha vært til undersøkelse på et voldtektsmottak.
Som mange andre i samme situasjon hadde hun dusjet og vasket av seg fornedrelsen før hun kom dit. Alle spor var slettet. Saken ble henlagt.
Virkelighetsflukt
– Jeg begynte å ruse meg for å døyve alle følelser og flykte fra virkeligheten, sier Cathrine, som er døpt
Anne Cathrine.
Angst, selvhat, mangel på søvn og selvskading. Spiralen pekte nedover, hun fungerte ikke lenger og mistet jobben i en butikk.
Cathrine fikk voldsoffererstatning to år senere. Pengene brukte hun opp på rus, for å flykte fra virkeligheten. De psykiske sårene kunne ikke lappes sammen med plaster.
Gatefotball skulle bli hjelpen, nettverket og veien ut for Cathrine. En ruskonsulent i Asker kommune opplyste henne om gatelaget til Asker Fotball.
Ikke akkurat noe ungjenta tente på der og da, men hun ga tilbudet et forsøk. Der fant hun mennesker i samme situasjon og folk som brydde seg om hverandre.
Les også: Siden Dina (18) var åtte år, har mamma vært fanget i sitt eget hjem: – Av og til er jeg veldig redd
To ulike verdener
Det var da hun ble kjent med Marianne Smith
Magelie (65), en av stifterne av Fotballstiftelsen og senere styreleder.
Fotballtilbudet til mennesker som sto utenfor samfunnet, ble startet opp i Fredrikstad allerede i 2011. Marianne gikk inn med all sin kunnskap, skaffet penger og dro rundt til fotballklubber over hele landet for å få dem på banen. Men først måtte hun tilpasse seg.
Marianne kom fra et helt annet miljø. Hun var forretningskvinne, hadde nesten alltid jobbet med «uniform» som drakt, bluse og høye hæler. Slik er det i advokatbransjen og som administrerende i reiseliv.
– Jeg kom fra et «møblert hjem», sier Marianne og ler litt av ordvalget sitt.
For da hun tok det store spranget og byttet bransje, opplevde hun at det ikke bare skjedde noe utenpå, men også inni.
– Jeg ryddet bort garderoben da jeg begynte å jobbe med Fotballstiftelsen. Der handlet det om helt andre verdier enn hvordan du gikk kledd. Min gamle garderobe ble litt sånn klisjé.
Marianne tok på gode sko og fritidsklær. I fire år arbeidet hun med å etablere gatelag i fotballklubber.
– Jeg har alltid vært åpen, ærlig og inkluderende. Nå fikk verdiene et annet innhold, ved å jobbe med mennesker som er sårbare og få bidra til å gjøre en forskjell i samfunnet. Jeg fikk bruke mitt eget hjerte som banker for dem som sliter, sier Marianne.
– Jeg fant fort ut at jeg trivdes med å bidra overfor dem som ikke engang er kommet til bordet, som ikke har fått en stemme. Du får en helt annen tilnærming og respekt for mennesker når du ser hvordan de kjemper for tilværelsen. Det gjorde så mye med meg. Det ble ikke bare en jobb, men en livsstil, forteller hun.
Mykere hjerte
Hun og Cathrine ser på hverandre med varme. Nå har de inntatt en ny arena. Marianne startet foreningen Ett slag av gangen. Opplegget er litt av det samme som i fotballen, som er å få mennesker til å engasjere seg og gi dem et støtteapparat, venner og noe å gå til, en livsstilsendring.
Denne gangen er aktiviteten golf, og banen en mestringsarena.
– Det som er viktig, er at vi ser hele mennesket, og målet er å få folk tilbake til samfunnet, det vil si ut i skole og jobb, forklarer Marianne.
Derfor befinner duoen seg på Nordhaug Golfklubb i Bærum. Cathrine har tatt med en gjeng som har trent golf innendørs i vinter, og som nå kan slå til på grønt gress.
Cathrine har med flere deltagere fra Frelsesarmeen i Sandvika der hun har fast jobb, og er god støttespiller for deltagerne. Hun vet så inderlig godt hva det vil si å slite med rus og psykiske problemer.
– Jeg blir rørt hver gang jeg hører Cathrines historie, og vi ser at det nytter å hjelpe folk på veien tilbake, kommer det fra Marianne.
For henne er det spesielt at hun også har en datter som heter Cathrine.
Datteren merket forandring på moren da hun tok et verdivalg.
– Jeg merket at da hun plutselig begynte med Fotballstiftelsen, kom det noe nytt over henne som jeg aldri hadde sett før. Hun jobber fortsatt mye og hardt, men hjertet hennes ble varmere og mykere, sier Cathrine Tallujh Smith Magelie (32), som bare har godord om moren.
Marianne legger til:
– Både Cathrine og sønnen min Jørgen heier på det valget jeg har tatt.
Rusfritt liv fristet
Cathrine Johansen spiller fortsatt fotball, både i Asker og gjennom Frelsesarmeen. Alt er litt lettere når man får en holdeplass, et pusterom og et nettverk, og etter hvert også verktøy og motivasjon til å komme ut av rusen.
Det som inspirerte henne, var også mulighet til å bli med fotballandslaget til VM for
gatefotball i Chile.
Forutsetningen var at hun holdt seg unna rus i fem måneder. Underveis så hun frem til at den nyktre perioden skulle være over, for da skulle hun tilbake til det gamle livet. Men til slutt fristet ikke rusen lenger. Livet som rusfri fristet mer.
Miljøterapeuten, for det er hun nå, takker Marianne når de møtes. 65-åringen er sjeleglad for den meningsfulle jobben hun har. Den tidligere visepresidenten i Norges Golfforbund, og bedriftsleder gjennom 40 år, visste at sporten for noen har et rykte som «bare for de rike».
– Det stemmer ikke. Golf er for alle, og det viser vi i praksis. Det som er bra med golf og konkurransen, er at man har et handikapsystem der en supergod utøver kan spille mot en nybegynner – og nybegynneren kan vinne, forklarer Marianne.
Les også: Som 22-åring gikk Raimond (40) ut av fengselet og tenkte at «nok er nok»
Tilbud til sliterne
I februar 2021, midt under pandemien, tok hun initiativ til Ett slag av gangen. Da lå alt nede, men utendørsidretten golf var tillatt. Nå er nærmere 60 golfklubber med i ordningen som har tilbud til mennesker som sliter med rus, psykiatri og utenforskap.
Marianne har vært på Stortinget og snakket med politikere, fått Høyre-leder Erna Solberg ut på golfbanen, kommunisert med kommuner og ordførere, sponsorer og stiftelser. For dette er et vinn-vinn-prosjekt som bidrar til at flere får et positivt innhold i livet.
Marianne har klart å samle inn over ti millioner kroner i år fra kommuner og offentlig sektor. Nå starter aktiviteten for å inkludere næringslivet i dette store samfunnsansvaret.
– Det nytter ikke bare med offentlige midler, da kollapser Norge.
Drivkraft av en dame
De to kvinnene har svært ulik vei inn mot det de begge jobber mot: Å gi gode tilbud og bry seg om mennesker som står utenfor samfunnet.
– Hva har Marianne betydd for deg? spør vi Cathrine.
– Veldig mye. Hun er en drivkraft av en dame som får til mye. Det hun setter i gang, får hun til stort og fort. Det å komme inn i gatefotballen først, jeg kaller gatefotballen for familien min, og nå få bidra på hjelpesiden i golf, har betydd alt for meg. Det er for øvrig rart å være i den rollen jeg har nå. Det er stort. Jeg er veldig takknemlig. Jeg har et meningsfullt liv, avslutter Cathrine.
