Kristine holdt fasaden oppe. Så raknet det: – Alt ble beksvart

Lenge hadde Kristine C. Tørå (36) nok med å overleve. Vi møter den flotte jenta som bor i Tønsberg på en kafé. Hun har nettopp holdt foredrag for flere hundre mennesker.

Kristine har et lunt smil, et lyttende blikk og en varme ved seg. Det er noe klokt ved henne. Kanskje fordi hun har kjent på motgang og funnet veien å gå videre?

Hun har lært at det er mulig å skape et godt liv, selv om hun frem­deles kan kjenne på angst, og hun har blitt mamma. Et takknemlig forbilde for dat­teren som nå er fire år.

– Jeg har forstått at det er mulig å gjøre angst til en ­superkraft, sier hun over­bevisende.

Angsten, som for åtte år siden isolerte henne hjemme, har blitt hennes levebrød.

Nå veileder hun andre med å ta livet tilbake, ett skritt av gangen. Via Angstportalen gir hun deg teknikkene som hjalp henne.

Annerledesjenta

Med vitnemålet i hånden sto Kristine sommeren 2013 utenfor Universitetet i Oslo. Hun hadde nådd nok et mål – hun var utdannet spesial­pedagog.

Ved sin side hadde hun mannen som innfridde hva hun ønsket i en partner. En analytisk, rolig, snill og forståelsesfull dataingeniør. Sammen hadde de satt bo i et idyllisk hus på landet.

Alt var på plass til rett tid.

Hvorfor kjente hun da på en uro inni seg?

Hun forsto det ikke, og nok en gang begravde hun de uønskede følelsene. De hadde nemlig lugget under overflaten helt siden barneårene på skolen.

Som når det ble sagt at kroppen hennes var for stor. Hun hadde ubevisst valgt ikke å tolke det som mobbing, men begynte å telle kalorier og trene systematisk.

Selv om hun ble slank, og også hadde venner, følte hun seg «annerledes». Hun var den stille i klasserommet, jenta som aldri våget å rekke opp hånden.

Les også: (+) Guro (45) har slitt med alvorlig depresjon store deler av livet. Ingenting hadde virket før hun prøvde et omstridt medikament

Bra på overflaten

Det meste i livet gikk for ­øvrig bra, på overflaten. Hun var velfungerende og sosial. På innsiden derimot økte usikkerheten og frykten.

Drømmen var å jobbe som lærer på en ungdomsskole, en jobb hun fikk halvannet år etter at hun var ferdig utdannet. I mellomtiden arbeidet hun i en barnehage.

– Jeg stortrives sammen med barn i alle aldre, slår hun fast.

Det viste seg å være drømmejobben, både med hensyn til elevene og kollegaene. To uker etter at hun startet ble hun likevel sykmeldt. Hva skjedde?

«Kan du komme hjem med én gang?» ringte hun sin mann og spurte – fortvilet. Hun var på vei hjem fra jobben da det bokstavelig talt føltes som lynet slo ned i henne. Angsten tok kvelertak.

«Det føles som jeg ikke får puste!»

Ektemannen satte seg umiddelbart i bilen. Kanskje forsto han bedre enn henne hva som hadde skjedd?

– Det var en forferdelig, overveldende følelse, husker Kristine og trekker pusten dypt.

Kjøreturen hjem tok en halv time. Hele veien hadde hun kontakt med ham på telefonen.

– Vel hjemme krøp jeg opp i sofaen. De neste ukene klarte jeg knapt å rikke meg derfra.

Til tider var det så ille at kjæresten måtte leie henne inn på badet.

– Fordi jeg ikke engang ­våget å gå over stuegulvet, forklarer hun.

Det skulle gå et helt år før Kristine beveget seg utendørs igjen.

Les også: Da badevekten bikket 147 kilo, tok kjendiskokken et drastisk valg. Nå deler han sine erfaringer

Skritt for skritt

– Nå har jeg lært at kroppen er magisk, sier dagens Kristine optimistisk.

– Den sender oss masse nyttig informasjon. Vi må bare lære å lytte.

Da fasaden falt, opplevde hun at virkeligheten snurret, hun var ør og svimmel og redd for å trigge nok et angstanfall.

– Det føltes som livet var over, alt var beksvart, minnes hun.

I dag vet Kristine at når alarmen går i kroppen, da overtar instinktene våre.

– De er våre hjelpere og har én viktig oppgave: Å skape trygghet rundt deg.

Hun tror snarere det handler om urinstinkt enn logikk.

– I ett år var jeg så å si lammet av angst. Jeg klarte simpelthen ikke å være alene. Å puste var vanskelig nok, slik det ofte er med angst. Det gjorde det vanskelig å sove liggende. Heldigvis har jeg en tålmodig mann, sier hun og smiler skøyeraktig.

Kristine var kvalm og uvel og hadde ingen matlyst.

– Den indre dialogen min var svært mørk, husker hun.

– Sett fra mitt synspunkt, handlet det om å overleve, ­eller snarere å komme seg gjennom hver dag.

Les også: Dette er symptomer på angst

Etter hvert innså hun noe svært viktig, som hun senere har formidlet til tusenvis av andre med angst.

– Jeg hadde møtt angsten på feil måte, fortrengt den. – Selv om det var forferdelig skremmende, var det nød­vendig å konfrontere følelser og tanker – angsten.

«Hvorfor var enkelte føl­elser og tanker blitt truende for meg, og hvordan kunne jeg lære å forstå og vise dem bedre?» spurte jeg meg selv.

«Angstpedagogen» Kristine ble til under sofalivet.

– Jeg leste om angst og ­studerte videoer om mestring.

Litt etter litt snekret hun sammen teknikker som viste seg å fungere mot lidelsen.

– Å la følelsene få være i fokus rustet meg til å mestre angsten.

Les også: (+) Anna (49) var utslitt og hadde smerter i flere år – venninnen oppdaget hva som var galt

Superkraft

Etter hvert som hun ble tryggere, fortalte hun litt om sin historie på Facebook og hva som så ut til å virke mot hennes angst.

– Tilbakemeldingene viste at mange hadde kjent på noe tilsvarende som meg.

Slik fikk hun ideen om å skape sitt eget levebrød, hjelpe folk med angst. I dag har Kristine klienter over hele landet som hun hjelper via videochat og foredrag. Hun har også gitt ut en bok med mange råd, som heter Ikke ta deg sammen.

– Jeg jobber på mine egne premisser, da blir jeg ikke syk av det, understreker hun.

Hun har kontakt med hva hun føler.

– Jeg vet hvor farlig det er å ignorere følelser. De hoper seg opp og gir skyld og dårlig samvittighet, som igjen kan skape ensomhet.

Trolig har angsten alltid vært en del av meg, en del jeg ubevisst fryktet. Jeg var den flinke jenta som holdt fasaden intakt. Etter at masken falt og jeg våget å konfrontere følelsene, våger jeg mer enn noensinne! Angsten har sånn sett blitt min superkraft.

Fakta om angstlidelser

Angstlidelser er en gruppe lidelser som innebærer at personen har en indre uro og spenning.

Det foreligger ikke en virkelig fare, men personen opplever det slik. Dette i motsetning til frykt hvor det er en virkelig fare.

- Angst er et normalt fenomen som vi alle en eller annen gang har kjent på. Angst har vært helt nødvendig for evolusjonen av mennesket. Når angsten blir plagsom og den bidrar til dårligere funksjon, kan vi begynne å snakke om angstlidelser, har Jan Ivar Røssberg, professor og psykiater ved Universitetet i Oslo (UiO) tidligere uttalt til klikk.no

Han utdypet videre:

- Skal man stille diagnosen ”angstlidelse” er det viktig å vite at angsten ikke skyldes en fysisk (somatisk) sykdom, eller for eksempel bivirkninger av medisiner.

Angstlidelsene debuterer gjerne i ung alder, og mange sliter allerede før de er 20 år.

Det er en av de hyppigste psykiske lidelsene vi har i Norge sammen med depresjon- og ruslidelser.

I følge psykiateren vil mellom 15 og 20% av befolkningen i Norge i løpet av livet slite med en av angstlidelsene. Til enhver tid regner man med at så mange som mellom 10-15% sliter med en angstlidelse.

- Den hyppigste angstlidelsen er sosial angst eller også kalt sosial fobi. Vi har også en kjønnsforskjell, og angstlidelser forekommer dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn, har Røssberg sagt.

Symptomer på angst kan være: Hjertebank, brystsmerter, tungt for å puste, tørr munn, redsel for å miste kontrollen, svimmelhet og kaldsvette, skjelvinger, muskelspenninger og nummenhet i hender og føtter

Her kan du lese mer om angst og symptomer på angst

Da Jan Frode kom ut, så Olaug det umiddelbart. Han merket ingenting og satte seg bak rattet

Selene om søsteren Angelika: – Jeg vil vise hele verden hvilken fantastisk jente hun er