derfor lønner det seg å være smart
5 tegn på uvanlig høy intelligens
Hadde du blitt sendt hjem i første program av «Norges dummeste»? Her er fem tegn på uvanlig høy intelligens.
Tv-serien «Norges dummeste» gis kjendisdeltagerne en rekke oppgaver som skal teste hvor smarte de er.
Praktiske oppgaver, allmennkunnskap og generell forståelse testes hver uke, og i motsetning til i andre realityprogrammer, er det om å gjøre å bli sendt hjem så fort som mulig.
Den som sitter igjen til slutt får nemlig tittelen «Norges dummeste».
Dag William Haugeto Stang er nestleder i sentralstyret hos Mensa Norge, foreningen for mennesker med usedvanlig høy intelligens, noe som måles ved å utføre en spesifikk IQ-test.
– Det er ulike definisjoner på intelligens i språket. Å være intelligent, smart og klok er ikke helt det samme. Man kan bruke uttrykket «smart» for å beskrive ulike ting, og man kan ta kloke valg uten høy IQ-score, forteller han.
Likevel er det mange ting som kan kjennetegne personer med høy intelligens. Her er 5 av dem.
Les også: Ekspertene: Dette er fordelene med å være (litt) dum
1. Tar inn hele bildet
Folk med uvanlig høy intelligens er i stand til å tilpasse seg ulike miljøer og settinger raskere enn andre. Man evner å gi oppmerksomhet til flere tunge problemstillinger samtidig eller parallelt.
– Det man måler IQ på, er at man klarer å se flere mønstre samtidig selv om de ikke nødvendigvis henger sammen. Man kan fokusere på mange ting samtidig og likevel klare å holde fokus.
Stang forteller at dersom man jobber som leder, kan det lønne seg å ha høyere IQ. Man kan oppleve å få veldig sterke krav mot seg fra hele organisasjonen, og hvis man da ikke klarer å se helheten, kan det bli overveldende.
– En person med høy IQ vil ha lettere for å forstå helheten, mens uten et visst nivå av IQ vil du kanskje ikke klare å ta ansvar for flere områder samtidig, eller å forstå det store perspektivet.
Han trekker fram politikere i ensakspartier som et eksempel ledere som ikke mestrer dette.
– Hvis man kjemper mot bompenger og ikke har noe annet på agendaen, går man glipp av hele bildet og forenkler komplekse samfunnsproblemer for mye.
Torbjørn Madsen er psykolog og daglig leder for Oslo psykologkontor. Han stiller seg bak mye av det som blir sagt fra Stang om høy intelligens.
– Høy intelligens styrker personen i hvordan en kan tilegne seg kunnskap, samt å se sammenhenger og gjøre helhetsvurderinger, noe som bidrar til at man enklere kan tilpasse seg nye miljøer og situasjoner, sier han.
2. Sterk i språk og spill
Hvis du har høy IQ er du også sannsynligvis språklig sterk.
– En person med høy intelligens ser sammenhenger i de fleste situasjoner lettere, inkludert språklig. Dermed er det lettere å forstå og å lære seg språklige idiomer, som kan være ulike fra språk til språk. Man lærer også språk lettere hvis man er interessert i det, men det er en fordel å ha høy IQ, sier Stang.
Han trekker også fram evnen til å forstå andre sammenhenger enn språk, som for eksempel i en del spill.
Psykolog Madsen understreker at slik Mensa måler og forholder seg til intelligens er ganske ulikt slik det måles og brukes i klinisk sammenheng.
– Mensa måler én type intelligens, som enkelt sagt handler om mønstergjenkjenning. Dette er den enkleste måten å måle de underliggende faktorene for generell intelligens på. Baksiden er at det blir veldig unyansert. I spesialisthelsetjenesten måler vi flere fasetter; mønstergjenkjenning og sammenhenger, språkevner, arbeidsminne og prosesseringshastighet, sier han, og fortsetter:
– Så selv om det er riktig at det som regel er sammenheng mellom Mensa sin test og det meste andre her, er det i en del tilfeller betydelige sprik mellom de ulike formene for intelligens.
3. Smart på mange områder
Folk som er veldig intelligente er ofte smarte på mange ulike områder. De er multitalenter, og kan gjerne briljere på mange ulike arenaer, i følge Stang.
– Mange mestrer veldig ulike disipliner lettere. For eksempel vil jeg tro at Jo Nesbø må ha uvanlig høy intelligens. Han er denne typen multitalent, der han veldig lett mestrer mange veldig ulike disipliner. Han var en god fotballspiller, og er nå en veldig talentfull forfatter, musiker og artist.
Stang sier at siden Nesbø tilsynelatende gjør suksess uansett hva han prøver seg på, mens de fleste ikke engang er halvparten så gode på én av disse disiplinene, er det et godt tegn på høy intelligens.
– Han er en prototype på høy IQ, mener jeg.
4. Har høy EQ
Stang forteller at det er en myte at man ikke er sosialt sterk når man har høy IQ. Tvert imot.
– Har man høy IQ er man veldig tilpasningsdyktig. Man har evnen til å tilpasse seg mange ulike situasjoner. I dagligtalen snakker man om sosial intelligens som noe annet enn å være kognitivt sterk, men det er ikke motsetninger.
Man har med andre ord evnen til å velge å tilpasse seg ulike situasjoner og sosiale situasjoner.
– Dersom du forstår sosiale spilleregler, tilpasser deg godt og er lett å like, har du sannsynligvis høy IQ, slår han fast.
Han sier også at man kan velge å tilpasse seg sosialt. Mange som har høy IQ lar likevel være.
– I utgangspunktet er ikke rollefigurer som Sheldon Cooper fra The Big Bang Theory et godt eksempel på hvordan mennesker med høy IQ oppfører seg, ettersom han kanskje har evnen til tilpasse seg, men ikke klarer å gjøre det selv om han gjør en innsats for å lære det.
Når det gjelder høy EQ er ikke psykologen begeistret for dette begrepet.
– EQ-begrepet er vel langt på vei forkastet i dag, på grunn av tynt grunnlag for hvordan det er blitt definert. Det stemmer imidlertid at det er en myte at mennesker med høy IQ er sosialt svake, sier Madsen.
Han forklarer at det ofte gjør inntrykk på oss når vi opplever veldig ressurssterke mennesker som feiler sosialt, men at dette kan gjerne knytte seg til andre faktorer enn intelligens.
– For eksempel har vi som samfunn veldig høye forventninger til leger, fordi de er den gruppen med høyest sosial anseelse. Når en lege møter oss på en sosialt klønete måte blir dette da gjerne opplevd som et teppefall. Det sees kanskje da på som et tegn på at han er sosialt svak, i stedet for kanskje overarbeidet eller stresset.
5. Liker problemløsning
En IQ-test handler mye om figurgjenkjennelse, fordi dette er den enkleste måten å måle intelligens på. I følge Stang finnes det mange andre metoder, men da blir det mer komplisert å måle resultatet.
– De som har høy intelligens liker gjerne denne og andre typer problemløsning. Man har evnen til å lære fortere og huske bedre, og da blir det også mer interessant å løse problemer. I tillegg er gjerne folk med høy IQ åpne for nye erfaringer og ny kunnskap, og de trives veldig godt med å lære noe nytt.
Han liker godt problemløsningsoppgavene som presenteres på «Norges dummeste».
– De hadde for eksempel en oppgave der de skulle holde i to tau samtidig, med ulike hjelpemidler tilgjengelig for å få det til, men tauene var for korte til å gripe begge slik de hang fra taket, sier han.
Løsningen var å binde en saks i det ene tauet, og så svinge på det slik at man kunne ta tak det når det svingte inn.
– Det er en oppgave man løser fort hvis man har høy IQ, men den er ikke mulig å få til hvis man har lav IQ.
Han mener forøvrig at kunnskapsoppgavene i programmet sier lite om intelligens.
– Hva man har fått med seg av allmennkunnskap har mindre å si for IQ, og det å ha denne kunnskapen har mye mer med kultur og oppvekst å gjøre også. Det ville for eksempel overraske meg om ikke Vendela Kirsebom er veldig intelligent, selv om hun ikke klarte den typen oppgaver i tv-programmet, sier Stang.
Les også: Olivia var 15 år og livet lå i ruiner. Så skjedde mirakelet
Ikke feil å være «for smart»
Det eksisterer også en del myter om at man må ikke være «for smart», og at dette leder til psykisk uhelse, ifølge psykologen.
– Det stereotypiske bildet er den nevrotiske professoren som fortaper seg i egne tankemønstre, på bekostning av eget velvære. Dette er, på samme måten som legen jeg brukte i eksemplet over, et eksempel på salience bias. Det er et psykologisk begrep hvor vi vektlegger utskudd som gjør mye inntrykk på oss fremfor «det kjedelige, normale flertallet». Vi tror derfor at utskuddet er vanligere enn det er, sier han, og utdyper:
– Realiteten er at høy generell intelligens virker å være en beskyttende faktor for en rekke psykiske lidelser; eksempelvis mindre angst, og sjeldnere PTSD. Dette ble vist i en større studie publisert i European Psychiatry i 2022. Gruppen med høy generell intelligens utviste også mindre nevrotisisme, sammenlignet med gruppen med lavere intelligens, sier han.
Madsen undestreker at det er vanskelig å si med sikkerhet at høy generell intelligens beskytter mot psykisk lidelse, men at det er gode holdepunkter for å avkrefte at høy generell intelligens oftere fører til psykiske plager.
– Kort sagt; du blir ikke psykisk plaget på grunn av den høye intelligensen. Da er det heller andre faktorer som spiller inn.
