Ny forskning om mat og blodtrykk
Frukt kan gi deg lavere blodtrykk
Kan epler, pærer og sitrusfrukter senke blodtrykket? Ny forskning tyder på det.
Ny svensk forskning viser en sammenheng mellom høyt inntak av frukt og lavt blodtrykk.
Det antas at 15 prosent av den voksne befolkningen i Norge har en behandlingstrengende høyt blodtrykk, og 7–800 000 mennesker står på blodtrykkssenkende behandling.
I Sverige lever enn én av fem personer i Sverige og litt over halvparten av alle 65-åringer med høyt blodtrykk.
Dette gir en stor risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.
– Vår studie konsentrerer seg om sammenhengen mellom fruktforbruk og blodtrykk målt hjemme, noe det fortsatt ikke finnes mye kunnskap om, sier Fredrik Nyström, professor i indremedisin ved Linköpings universitet.
– Resultatene viser at inntak av epler og pærer samt sitrusfrukter utgjør en signifikant forskjell.
Les også: De vanligste krefttypene – og symptomene du ikke bør ignorere
Målte blodtrykket hjemme
De som deltok i studien, måtte svare på hvor ofte de spiste frukt.
Alternativene ble deretter kategorisert i fire grupper: Ikke hver uke, 1–2 ganger i uken, 3–4 ganger i uken og minst 5 ganger i uken.
Studiedeltagerne målte blodtrykket hjemme i en uke, men også på en klinikk. Ingen av deltagerne ble behandlet med blodtrykkssenkende medisin.
Høyt inntak av frukt, uavhengig av frukttype, viste seg å føre til betydelig lavere blodtrykk målt hjemme.
Etter å ha justert for livsstilsfaktorer var forskjellen fortsatt til stede for epler, pærer og sitrusfrukter.
Selv når blodtrykket ble målt på klinikken, så man en sammenheng mellom høyt fruktinntak og lavere blodtrykk.
– Det vil kreves ytterligere studier for at vi skal kunne påvise en klar sammenheng mellom fruktinntak og blodtrykk, sier Nyström.
– Det må være randomiserte, kontrollerte studier med lang oppfølgingstid, som måler forbruket av spesifikke frukter og mengde frukt som konsumeres.
Les også: (+) Dietten som gir deg kickstarten du trenger for å rase ned i vekt
Kan utarbeide livsstilsråd
Studien som er gjennomført, inkluderer 2283 kvinner og menn mellom 50 og 65 år fra befolkningsstudien SCAPIS.
Det er den svenske hjerte- og lungeforeningens største forskningssatsingen gjennom tidene.
– Studien gir en klar indikasjon på forskningens betydning for å kunne utarbeide vitenskapelig funderte livsstilsråd, Kristina Sparreljung, generalsekretær i den svenske Hjärt-Lungfonden.
– Dersom flere mennesker forbedrer livsstilen sin basert på den kunnskapen som er tilgjengelig i dag, vil vi komme ett skritt videre i kampen mot hjerte- og karsykdommer, sier Sparreljung.
