Slanking og lavkarbo-diett
- Spiser en tykk skive smør til lunsj
Møt Sveriges lavkarbo-dronning, Annika Dahlqvist.
Om Annika:
- Annika Dahlqvist er lege og spesialist i allmennmedisin, og er den som har satt lavkarbo på dagsordenen i Sverige.
- Hun har blant annet hjulpet diabetespasienter og overvektige til å legge om til lavkarbokosthold med høy andel naturlig, mettet fett og lavt inntak av karbohydrater, også kalt Low Carb High Fat (LCHF).
- I 2005 ble Dahlqvist anmeldt til Sosialstyrelsen av to ernæringsfysiologer, som mente kostrådene hennes var farlig for diabetikere. Myndighetene har ikke funnet bevis for at ernæringsrådene hennes var farlige, eller at de var i strid med utestet erfaring og vitenskap.
- Dahlqvist har skrevet en rekke bøker. Bestselgerne Matglede med lavkarbo og Doktor Dahlqvists kokebok, er oversatt til norsk.
- Hun har sin egen lavkarbo-blogg, http://annikadahlqvist.com
- Magre meieriprodukter! Huff, så hemskt og fruktansvärt!
Sveriges ukronede lavkarbodronning Annika Dahlqvist finner knapt ord når hun skal kommentere norske kostråd, der ernæringsmyndighetene stadig ber oss redusere inntaket av fete meieri- og kjøttvarer.
Reddet av fettet
- Det er gammeldags og feilaktig. Det mettede fettet i meieriproduktene er jo det kroppen har best nytte av. Vi trenger mye mer av dette naturlige animalske fettet, ikke mindre, sier legen, som mener økt fettinntak kan helbrede en rekke sykdommer.
- Se på meg! Jeg er 62 år og har holdt vekten gjennom overgangsalderen. Jeg er kvitt søtsug og mageproblemer, er full av energi og har ikke vondt i kroppen.
Sprer gamle myter
Både i bøker, foredrag, tv-debatter og på sin egen blogg refser hun alle som lar karbohydratene gå fri, mens mettet fett får skylden for hjertesykdom, livsstilssykdommer og fedme. Annika Dahlqvist mener at problemet er stikk motsatt.
- Det fins ingen forskning som underbygger at mettet fett gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, eller at det øker kolesterolet. Dette er myter basert på gammel forskning, hevder hun.
Tvert om mener hun det finnes flere studier som viser at mettet fett er bra for helsen, selv om hun gjerne skulle sett at det var forsket mer på dette.
- Selv skulle jeg gjerne forsket på dette området, hvis jeg hadde midler. Problemet er at ingen tør å forske på mettet fett. Men jeg har både sett og hørt om utallige personer som er blitt friske av å legge om til lavkarbo-mat. Jeg har reddet livet til folk og helsen til mange tusen, sier lege Dahlqvist og ramser opp overvekt, diabetes, hjertesykdom og revmatisme.
Syk lege
Den første pasienten hun reddet var seg selv.
Året er 2004, og Annika Dahlqvist jobber som fastlege på et privat legesenter i Njurunda i Västernorrland. Hun har en stressende jobb med mange pasienter og lange dager. Haugen av ugjort papirarbeid vokser og vokser.
Men det verste er hennes egen helsesituasjon. Siden 1990-tallet har hun hatt fibromyalgi. Kroppen er full av smerter. Særlig skulderen ødelegger nattesøvnen. Hun har spiserørskatarr og en mage som alltid er vond og full av tarmgass.
Også vekten plager henne. Til tross for iherdige slankeforsøk, går hun stadig opp i vekt.
- Hadde jeg ikke hatt et stillesittende arbeid, kunne jeg rett og slett ikke fortsatt å jobbe, forteller hun i dag.
Kiloene forsvant
Etter å ha forsøkt alt fra steinalderkost til pulverdietter, begynner Dahlqvist å interessere seg for lavkarbohydrat-høyfett (LCHF), også omtalt som ekte lavkarbodiett. Etter mange år med lavt fettinntak blir smør, helmelk, flesk og fløte ja-mat, mens hun kutter ut poteter, melmat, sukker og frukt.
- Allerede etter få dager merket jeg forskjell på vekten. Jeg følte meg ikke konstant sulten lenger selv om jeg spiste mindre enn jeg pleide. Det var som et mirakel. Den største overraskelsen var likevel at leddsmertene og mageplagene forsvant. Etter et par måneder var alle helseproblemer borte, forteller Dahlqvist. Etter ett år hadde hun gått ned 18 kilo.
Måtte slutte som lege
Sju år senere er hun fortsatt slank. I tillegg er hun blitt nabolandets mest kontroversielle lege, fordi hun har gjort det til en livsgjerning å endre folks syn på fett og karbohydrater.
Dette er LCHF:
Lavkarbohydrat-høyfett (Low Carb High Fat) bygger på tre hovedprinsipper:
1. Lavt inntak av karbohydrater, sukker og stivelse.
2. Høyt inntak av mettet fett. Unngå margarin og omega-6-oljer som industrien har produsert av mais og solsikkefrø.
3. Mest mulig ren mat uten tilsetningsstoffer og E-stoffer.
«Mördare» har hun blant annet kalt svenske ernæringsmyndigheter. Hun mener kostrådene deres forårsaker sykdom og død.
Hun har også uttalt seg kritisk til massevaksineringen mot svineinfluensa.
På grunn av sine kontroversielle utspill har Annika Dahlqvist mistet legejobben.
Angrer ikke
Hun har dermed betalt en høy pris for engasjementet sitt.
- Jeg blir kanskje litt vel engasjert. Dermed har jeg også opplevd en del hat på internett. Men jeg angrer ingen ting. Det at jeg selv ble frisk etter så mange år med store helseplager, var så stort at jeg bare måtte fortelle om LCHF. Jeg kan ikke sitte taus når myndighetene fører hele befolkningen bak lyset, sier Dahlqvist.
Hun regner med å kunne livnære seg som forfatter og foredragsholder til hun blir pensjonist.
Frokost uten brød
Mange matvarer er karbohydratfeller.
Dahlqist leter seg fram til den aller feteste yoghurten og melken til frokost. Karbohydratholdig brødmat kaster hun ikke engang et blikk på.
En typisk frokost kan være yoghurt med litt nøtter og bær, to egg og noen skiver bacon.
- På grunn av nitrittet i baconet bør man ikke overdrive, forklarer hun.
Smør til lunsj
Svenskene spiser stort sett varm lunsj. Hva slags råd har hun til lavkarbo-nordmenn, som er vant til matpakke med brødmat til lunsj hver dag?
- Hvis du er normalvektig og fysisk aktiv, kan du spise litt karbohydrater i stedet for å kutte dem helt ut. Og fullkorn er bedre enn mye annet. Men reduser antall brødskiver. Bruk én i stedet for tre - med tredobbelt pålegg. Eller gjør som meg: Skjær en skive meierismør og legg en skive fet ost på toppen. Dette er mitt «smørbrød», og det gir stabilt blodsukker og holder meg mett i mange timer.
Dahlqvist er ikke bekymret for kolestrolet sitt.
- Jeg har ikke sjekket mitt kolesterolnivå på en del år, men det var normalt før jeg la om kostholdet. Triglyseridet (en av blodets fettforbindelser) synker når man går over til lavkarbomat. Derfor føler jeg meg trygg på at kolesterolet fortsatt er stabilt og normalt. Det er karbohydrater og økt alder som bidrar til økt kolesterol, og ikke det animalske fettet, sier hun.
Vil forby kunstig fett
Hvis Annika Dahlqvist fikk lov til å innføre nye internasjonale kostråd er hun ikke i tvil om hvilke grep hun ville ha gjort:
Hun ville nedlagt forbud mot alt fett som industrien har tuklet med, slik som margarin, inntil det finnes beviser for at kunstig fett ikke gir helseskade.
- Jeg vil også ha forbud mot maisolje og solsikkeolje fordi høyt innhold av omega-6-fettsyrer bidrar til økt inflammasjon i kroppen. I stedet ville jeg økt inntaket av naturlig fett, gjerne vegetabilsk fett som palmeolje og kokosfett.
Før hun angriper karbohydratene igjen, påpeker hun at personer som trener mye tåler noe karbohydrater.
- Vanskelig å følge i lengden
Lavkarbodietter kan være effektive, men de viser seg å være vanskelig å følge i lengden. Det mener dr.med. Jøran Hjelmesæth, senterleder ved Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold HF.
Hjelmesæth behandler daglig pasienter med store helseproblemer på grunn av overvekt.
- Dersom man ønsker en rask vektreduksjon de første ukene, gjøres det enklest ved kraftig redusert kaloriinntak. Flere studier tyder på at vektreduksjonen de tre til seks første månedene, er noe større ved bruk av lavkarbohydratdiett enn ved vanlig kaloribegrensninger. Men i løpet av ett år eller to, er effekten tilnærmet lik, opplyser Hjelmesæth.
Hans erfaring er at mange pasienter blir lei av lavkarbodietter, at diettene kan bli kostbare og at det kan være vanskelig å få tak i de rette matvarene.
Skeptisk til mettet fett
Hjelmesæth viser til at det finnes veldig mye god forskning som tyder på en sterk sammenheng mellom inntak av mettet fett og risiko for hjerte- karsykdom.
- Likeledes foreligger det mye god vitenskapelig dokumentasjon på at mettet fett i maten øker kolesterolet i blodet. Det finnes også nyere forskning som kan tyde på at risikoen for hjerte-karsykdom kan reduseres ved å erstatte noe av det mettede fettet i kosten med flerumettet fett, som man for eksempel finner i fet fisk, sier Hjelmesæth.
Kolesterol
- Dersom man spiser mer mat enn det man forbrenner, lagres overskuddsenergien som fett og kolesterolet øker. For høyt inntak av alle næringsstoffer, både fett, protein og karbohydrat, kan således øke kolesterolmengden i blodet. Langsomme karbohydrater, som for eksempel grove kornprodukter i moderate mengder, gir ikke forhøyet kolesterol, påpeker Hjelmesæth.
- Normalvektige, med et normalt energiinntak, kan også spise karbohydrater. Men syke og overvektige bør spise minimalt med karbohydrater og helst kun fra grønnsaker. Ellers skal de spise passelig med proteinmat, mens resten av matinntaket bør være naturlig fett, råder Dahlqvist.
- Via proteinene får kroppen i seg de aminosyrene den trenger. Fet fisk og omega-3 er også bra, men vi trenger ikke så store mengder. Vi får i oss de fettsyrene kroppen trenger fra det naturlige fettet.
Savner ikke sukker
Selv spiser Annika Dahlqvist maks 20-30 gram karbohydrater per dag.
- Fordi fett inneholder dobbelt så mye energi som karbohydrater per gram, trenger jeg ikke spise så store porsjoner med naturlig fett og proteiner for å bli mett. Jeg spiser ganske lite, forklarer damen, som lar tarmene og ikke suget etter noe godt eller søtt, styre matinntaket.
- Jeg savner ingen ting av det jeg spiste før, faktisk. Hvis jeg spiser sukker, starter bare et vanvittig søtsug. For meg fins det derfor ingen anledning viktig nok til å spise sukker. På grunn av det høye sukkerinnholdet spiser jeg heller ikke frukt.
Selv rødvinen prøver hun å holde seg unna.
- Jeg synes rødvin er godt, men det er ikke nyttig for kroppen min i store mengder. Ett glass er greit nok, men når man har tatt det ene glasset får man jo gjerne lyst på ett til, og kanskje enda ett. Jeg drikker derfor sjelden og aldri hjemme. Det er enkelt å la være, påstår en smilende og fornøyd Annika Dahlqvist.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Her finner du masse lavkarbo-oppskrifter og gode lavkarbo-råd
12 slankespørsmål du ikke tør stille
