raskt ned i vekt
Slankemetodene som funker – og mytene du ikke bør tro på
Hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det mest sannsynlig det.
– Nesten alle slankekurer virker, så lenge du følger dem, men du går opp igjen når du slutter på kuren.
Det forteller Marianne Borch. Hun er kokk med en bachelor i ernæring.
Hun mener at det som kjennetegner slankemetoder som ikke virker er at de ofte er umulige å følge over tid.
– Når vi snakker om slanking, så snakker vi ofte en «slankekur». En kur er noe som i utgangspunktet er ment som noe kortvarig. Den har en start og en slutt.
Unntakstilstand for å nå et mål
Borch eksemplifiserer med en person som vil ned 10 kilo, og starter på en kur som varer i tre måneder.
Det kan være en suppekur, pulverkur eller annen ekstremdiett. Akkurat nok til å bli bikiniklar til sydenturen. Kuren er ferdig, du er fornøyd, du er i mål. Kuren fungerte supert! Nå kan livet begynne igjen, kuren er endelig over!
– Det er dette som gjør at metoden er tullete. Du har ikke lært noe særlig mer enn å tvangsmessig avstå fra alt du ellers pleier å spise. Du har vært i en unntakstilstand for å nå et konkret mål, men når du så er i mål er du lei av denne kuren. Du faller tilbake til dine gamle vaner, som i utgangspunktet ga deg de ekstra kiloene du ville kvitte deg med.
Borch sier at noe folk ofte ikke tar med i beregningen med slankekurer, er at kroppen ikke får dekket sitt behov for næringsstoffer. Kostholdet blir for snevert, og det kan over tid oppstå mangeltilstander.
Les også: Nei, du har ikke gått opp to kilo på et døgn
Vanskelig med de siste kiloene
Kari Bugge, ernæringsfysiolog og fagsjef hos Roede, forteller at det er store individuelle forskjeller på hvor raskt man kan gå ned i vekt.
– Det er individuelle forskjeller i det å skulle gå ned i vekt. Mens noen går ned kilo etter kilo uten problemer, er det andre som opplever at det går mer i rykk og napp.
– Vår erfaring er uansett at det å ha fokus på vanene, alt fra det å spise sunt og regelmessig til mer aktivitet, gir resulater. Om ikke det gir store utslag på vekten, så merkes det på energien og overskuddet, og helsen blir bedre, sier hun.
Noe av forklaringen på at noen strever mer enn andre, kan ha sammenheng med tidligere vekttap.
– Nyere forskning viser at et den såkalte spareblusseffekten, altså en nedsatt forbrenning etter et vekttap, ikke nødvendigvis går over, ifølge Bugge.
– Vi snakker om at kroppen blir mer energieffektiv, altså utnytter energien bedre og derfor trenger mindre. Dette kan gjøre det mer krevende å gå ned i vekt gang nummer to og tre. Derfor er vi i Roede svært opptatt av å formidle at du ikke er i mål når du har gått ned i vekt, for da starter jobben med å lære hvordan du skal holde den nye og lavere vekten.
Borch er enig og understreker at det ikke finnes noe fasitsvar på hvor raskt man kan gå ned i vekt siden alle kropper er ulike:
– Noen klarer fint å gå ned fort, og holde vekten. Andre går bare opp igjen etter en rask vektreduksjon. Langsom vektreduksjon kan øke sjansen for å holde kilo av, hvis du går ned som følge av endring av vaner, sier hun.
Les også: (+) Jeg insisterte på å bære fram barn nummer fire. Det var da alt endret seg.
De vanligste slankemytene
Ernæringsfysiolog Martine Dokken mener at det er én slankemyte som går fremfor alle andre:
– Slankemetoden som er mest tull og tøys er uten tvil alle typer kosttilskudd som lover gull og grønne skoger. Alt i fra spinatbladpulver til chili og andre oppfinnsomme ting, er stort sett dårlig dokumentert og bortkastede penger. Hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det mest sannsynlig det, sier Dokken.
De tre ernæringsekspertene er skjønt enige om hvilke slankemetoder som er myter man burde styre langt unna:
Martine Dokken:
Kurer med ekstremt lavt kaloriinnhold: – Juice- eller suppekurer er en kortvarig løsning, hvis du klarer og gjennomføre. Underveis er det fare for at du taper både muskelmasse og forbrenning.
Voldsomme kostrestriksjoner: – De vil alltid virke så lenge du er i kaloriunderskudd, men de kan skape et svært anstrengt forhold til mat og gjøre at man begynner å frykte helt harmløse matvarer. Med mindre du har spesielle behov utover det å gå ned i vekt, kan du fint gjøre det med vanlig mat.
Kari Bugge:
Piller og pulver: –Kan gi et midlertidig vekttap, men med mindre man gjør endringer i livsstilen, i det kostholdet man har, vil man gå opp igjen i vekt når man begynner med vanlig kosthold igjen.
Sterk mat for å øke forbrenningen: – Det er marginalt at det alene gir et vekttap.
Mye trening hjelper deg ned i vekt: – Det er gunstig å trene når man skal ned i vekt, men trening alene gir et lite resultat på vekten. Hvis man ikke tenker på maten man putter i seg, vil man kompensere ved å øke energiinntaket. Du går ikke ned i vekt ved å kun trene uten å legge om kostholdet.
Marianne Borch:
Du går opp i vekt av å spise sent på kvelden: – Det er ingen logikk i at du går opp i vekt av å spise sent på kvelden. Det er døgninntaket totalt sett som spiller inn. Men spiser du et stort måltid rett før du legger deg, kan det hende du føler deg litt utilpass neste morgen. Kroppen har ikke behov for et stort måltid sent på kvelden hvis du spiser bra i løpet av dagen. Et lite lett måltid vil være fint for de fleste. De som spiser lite tidlig på dagen vil gjerne få et økt spisebehov utover kvelden, særlig hvis de har vært «flinke» og spist lite i løpet av dagen. Er du sulten om kvelden skal du selvsagt spise, du skal ikke være redd for at du legger på deg.
Karbohydrater er ikke en fiende
Til tross for mylderet av slankemyter, er muligens den fremste av alle at karbohydrater er den største fienden i kostholdet:
– Nei, karbohydrater er ikke farlig. Å ligge lavt på karbohydrater er ikke en forutsetning for å lykkes med vektnedgang, sier Dokken.
Hun får støtte fra Borch:
– Karbohydrater har fått et dårlig rykte, men å kalle det for en fiende i kostholdet er å dra det litt langt. Det er synd at det nesten blir ansett som farlig å spise mye karbohydrater. Lavkarbobølgen har påvirket folk til å tro at karbohydrater er synderen, slik som fett var tidligere, sier hun.
Borch forteller at selv om mange har gått ned i vekt på karbohydratredusert kosthold, må vi skille mellom ekstrem lavkarbo eller «egg og bacon- lavkarbo», og lavkarbo i den grad at du kutter ut de «raske karbohydratene» som ikke gir kroppen noe særlig positivt utover nytelse og energi.
– Dette er karbohydrater som kommer fra hvitt sukker, brus og andre drikker med sukker, godteri, kjeks, kaker, boller, chips og annen snacks, sier Borch.
Les også: Ni sunne frokoster under 350 kalorier
Forskjell på type karbohydrater
Bugge har samtidig inntrykk av at frykten for karbohydrater er mer avtakende nå.
– Flere har kanskje forstått at det er forskjell på karbohydrater i form av hvitt sukker og raske karbohydrater, som man finner i raffinerte matvarer og fin bakst, versus karbohydratene i fullkorns-brødvarer og brun ris. Ved å velge de sunne karbohydrater, gir dette en metthet som den varer, og man opplever et langsommere fall i blodsukker. Og man får masse vitaminer, mineraler, og kostfiber på kjøpet, sier hun.
Broch forteller at hvitt brød, hvit pasta, nudler og mange frokostblandinger inneholder raske karbohydrater du kan kutte ned på om du ønsker å redusere vekten.
– Mange spiser skiver til både frokost, lunsj og kvelds. Ofte dukker det opp som tilbehør til middagen også, i form av pita, bagetter, eller brød til suppen. Jeg vil ikke si at det er et variert kosthold. Det eneste som blir variert da er kanskje pålegget, sier hun.
Ønsker du vektnedgang kan det med fordel kuttes på brødmat, til fordel for mer grønnsaker, anbefaler Borch.
– Er du veldig aktiv, tåler du å spise mer. Jeg anbefaler et variert kosthold med mye farger. Litt frukt, og mye grønnsaker, samt mest mulig rene og naturlige råvarer. Spis mest mulig «brune» og grove karbohydrater når det gjelder ris, pasta og brød. De inneholder fiber, og vil dermed ikke gi like rask blodsukkerstigning som de lyse variantene, tipser hun.
Riktig måte å gå ned i vekt
Vil du gå ned i vekt på en sunn og god måte, trenger det ikke være fryktelig vanskelig.
Her er Borchs, Bugges og Dokkes beste tips:
* Finn et godt svar på hvorfor du vil gå ned i vekt. Om eneste grunn er ønsket om å se 65 kilo på vekten i stedet for 70, gir ikke dette en god nok motivasjon underveis. Ønsker du å komme inn i bunaden, gir dette en annen motivasjon siden de kiloene man mister skaper en forandring.
* Vit hvordan du skal gjøre dette. Bli bevisst på en regelmessig måltidsrytme, begrens energiinntaket i en periode, lær deg hva du skal spise.
* Spis faste måltider til du er passe mett, kutt ut all unødvendig småspising.
* Bli bevisst på dine vaner, og endre deretter på de vanene som ikke er gunstige.
* Få kontroll på følelser og stress. Mange spiser for å takle stress og vanskelige følelser.
* Tren styrke samtidig som du går ned i vekt! Dette forhindrer unødig muskeltap, som igjen gjør at forbrenningen blir lavere. Økt muskelmasse gir deg økt forbrenning.
*Planlegging er viktig. Spis jevnlig, og sørg for å ha bra mat tilgjengelig, så unngår du å kaste deg over ugunstige matvarer.
* Handle bare det du har tenkt å spise. Ikke ha søtsaker på lur til besøk.
* Prøv å få et naturlig og avslappet forhold til mat og spising. Lær deg å lytte til kroppen, i stedet for å telle kalorier på daglig basis.
* Kutt ut hvitt sukker! Vær obs på at sukker forekommer der du minst aner det; i sukkerposen, i godteri, i mye ferdigmat, yoghurter, kaker, kjeks, sauser, dressinger. Lag mest mulig mat selv, av rene råvarer, så unngår du mye av det skjulte sukkeret.
* Ved å nekte deg alt som er godt, kommer du til å sprekke før eller siden. Finn heller noen gode erstatninger.
Ikke erstatt måltider med slanke-shaker og barer i stor grad. Fokuser på et normalt matinntak og bruke vektreduksjonsprosessen til å innøve nye sunnere vaner. Da er faren for at du går tilbake til uvanene dine mindre.
Slik holder du vekten stabil
Det å gå ned i vekt kan være enkelt, men det å holde på den nye vekten er vanskeligere. Når du har nådd din matchvekt, bør du derfor vite hva du skal gjøre for å holde deg på dette nivået - resten av livet.
– Da må du trene på de nye vanene. De som klarer å gjøre varige endringer, er de som klarer å holde vekten. De har lært om porsjonsstørrelser, blitt bevisst på uvaner, de unngår å småspise underveis når de lager middag, og er bevisst på småspising gjennom dagen, sier Bugge.
Dokken anbefaler jevnlig trening, slik at du er bevisst på at totalen av hverdagsaktiviteten kan utgjøre mye, og er vel så viktig som tiden på treningsstudio.
– Lær deg å kjenne ditt spisemønster og dine spisevaner slik at du bare spiser når du er sulten, og klarer å stoppe når du er mett. Skei ut bare en gang i blant, ikke hver dag, tipser hun.
Borch forteller at det kun er varige endringer som gjelder for et varig vekttap.
– Et kjedelig svar til dem som helst vil ned i vekt fort, og med minst mulig anstrengelse. Skal du holde din nye vekt, må du holde på dine nye vaner, sier hun.
De fleste som går ned i vekt, går ofte opp igjen.
– Kroppen har hatt en høyere vekt, og vil ofte tilbake til en høyere vekt igjen. Klarer du å holde din nye vekt i noen år, ser det ut til at det øker sjansen for at det blir varig, uten at man kan si at dette gjelder for alle, sier Borch og tipser videre:
– Finn aktiviteter som du liker. Hvis du hater å jogge, gå en fjelltur i stedet. Det viktigste er at du ikke havner tilbake i sofaen igjen. Hold på dine nye spisevaner. Ha en regelmessig måltidsrytme. Det er greit å skeie ut en gang i blant, men prøv deg frem.
Og når du går på en smell, er det viktig å vite at du fint kan hente deg raskt inn igjen:
– Det er normalt at vekten svinger litt, men hvis du merker at du er i ferd med å gå tilbake til gamle vaner, ta en liten «prat» med deg selv. Spør deg selv om hvorfor det er viktig for deg å ikke gå opp i vekt igjen. Ta tak før det går for langt, råder Broch.
Denne saken ble første gang publisert 30/05 2016, og sist oppdatert 25/03 2022.