Lavkarbo for nybegynnere
Mari var lei av å mislykkes med dietter. Da hun begynte med lavkarbo raste hun ned 18 kilo
Mari Elena Kar (41) føler seg lettere i både kropp og hodet etter at hun startet med lavkarbokosthold for fire år siden. Bonusen er mye mer energi i det daglige og en 18 kilo lettere kropp.
– Før jeg endelig fant lavkarbo, hadde jeg forsøkt flere ulike lavkaloridietter, uten hell. Disse holdt ikke i lengden fordi jeg alltid ble så fort sulten. Fordelen med lavkarbo er at man slipper å gå rundt og være sulten hele tiden. Jeg har gått ned 18 kilo etter at jeg begynte, og vekten har holdt seg stabil siden dette, smiler Mari Elena Kar (41).
Hun kastet seg på lavkarbodietten i 2018, etter å ha hatt et helt vanlig norsk kosthold, bestående av mye brød og poteter. Motivasjonen for å starte med dietten var å gå ned i vekt, men den var også i aller høyeste grad energirelatert.
– Jeg føler meg mye lettere og mer opplagt i hverdagen enn jeg gjorde før. Etter at jeg la om kostholdet, fikk jeg ganske snart mye mer energi – og for ikke å snakke om bedre selvtillit. Huden min er også mye finere, stråler 41-åringen.
Les også: Martes angst gjorde at hun følte seg tryggest i sengen
Oppmuntrer til lavkarbokosthold
Hun jobber som frisør, og mange av hennes faste kunder har lagt merke til forvandlingen.
– Jeg har fått mye ros fra kundene, og både venner, familie og kollegaer har blitt oppmuntret til å starte med lavkarbo. Vektnedgangen min har nok vært motivasjon for mange, forteller hun.
At helsegevinstene ved et kosthold bestående av lavkarbo er positive, er Mari et levende bevis på.
Til daglig består kostholdet hennes av mye grønnsaker, proteiner og litt nøtter. Hun unngår ris, poteter, pasta, brød, sukker og frukt. Mens de lager barnevennlig mat til barna på seks og åtte år, spiser mannen det samme som Mari.
Les også: (+) Diagnosene som kan være årsaken til at du aldri lykkes med slankingen
Ikke diett, men livsstil
Selv mener hun at tålmodighet er hemmeligheten hvis du skal lykkes. Ikke tenk på det som en diett, men heller en livsstil.
– Og skeier du ut, er det ingen krise, det er bare å hive seg på igjen.
I begynnelsen syntes Mari det var litt vanskelig å legge om kostholdet, men hun satte seg ganske raskt inn i hva som skulle til.
– Jeg begynte å følge ulike lavkarbogrupper på sosiale medier, og kjøpte kokebøker med lavkarbooppskrifter. Og så var det bare å prøve og feile, noe jeg jo fortsatt gjør.
41-åringen tror ikke hun noen gang kommer til å slutte med lavkarbo. For hvorfor slutte med noe som fungerer?
– Når jeg skeier ut en helg, starter jeg uken med eggfaste for å få kroppen på riktig kurs igjen. Da spiser jeg hovedsakelig egg, smør og ost i et par dager, forteller hun.
– Det eneste jeg savner på lavkarbodietten, er frukt. Jeg spiste mye frukt før jeg startet på lavkarbo.
Les også: Vanntabben som kan sende deg opp i vekt
Helsefordeler med lavkarbo
– Det er veldig mange helsemessige fordeler med et lavkarbokosthold. De fleste som legger om matvanene, rapporterer om bedre fordøyelse, jevnere humør, finere hud, sterkere negler, tykkere hår og bedre søvn. Mange blir veldig mye bedre, eller til og med helt friske, av ulike kroniske betennelser som for eksempel fibromyalgi, psoriasis, artrose, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og leddgikt, forteller lege og kostholdsekspert Sofie Hexeberg.
Hun legger til at de som har autoimmune sykdommer, også må ta hensyn til matintoleranser, og at mange må utelate melkeprodukter eller egg fra kosten for å bli friske.
Alle kan ifølge Hexeberg gå på et lavkarbokosthold, men hvor lite karbohydrater den enkelte må ha for å oppnå helsefordeler, og eventuell vektreduksjon, varierer.
Har du kronisk sykdom eller bruker faste medisiner, er det ofte nødvendig med veiledning av helsepersonell med erfaring i bruk av lavkarbokosthold. Dette fordi det kan bli nødvendig med kontroll av blodprøver og reduksjon av medisiner.
– De som er betydelig overvektige, må ofte ned på 20 gram karbohydrater per dag for å oppnå ønskede effekter. Dette kalles en ketogen kost. Til sammenligning inntar de fleste på et vanlig kosthold rundt 300 gram karbohydrater per dag, forteller Hexeberg.
Svimmel på lavkarbo
Dersom du går rett på et strengt lavkarbokosthold, kan du i overgangsperioden oppleve ubehag som energitap, svimmelhet, leggkramper og hjertebank.
– Dette kan reduseres eller unngås helt om du trapper gradvis ned på karbohydratinntaket samtidig som du øker fettinntaket og får i seg nok salt og vann, forteller hun.
I et fullverdig lavkarbokosthold inngår det naturlige matvarer laget fra grunnen. Kosten består i hovedsak av kjøtt, fisk, fugl, skalldyr, masse grønnsaker, kaldpressede oljer som kokosolje og olivenolje, fete frukter som avokado og oliven, nøtter, frø, bær og frukt og fete melkeprodukter for de som tåler det.
I lavkarbodietten begrenser du altså inntaket av karbohydrater og heller spiser mer av fett og proteiner.
– På lavkarbo er blodsukkeret veldig stabilt, og du er gjerne mindre sulten enn på et høykarbokosthold. Men noen spiser for mye, og da går de ikke ned i vekt. Da må vi se litt på matmengder og justere litt slik at vektreduksjonen kommer i gang, forklarer lege Sofie Hexeberg.
Hun legger til at det er veldig individuelt hvor raskt og hvor mye man går ned i vekt. Det kommer an på faktorer som alder, kjønn, utgangsvekt, muskelmasse og fysisk aktivitet.
– Du bør ikke sammenligne deg med andre, men av helsemessige grunner være fornøyd med hvert kilo du blir kvitt. Går du ned en halv kilo per uke blir det rundt 13 kilo på 6 måneder, og det er et strålende resultat. Det viktigste er at du trives underveis, liker maten og ikke minst klarer å opprettholde vekttapet. De fleste har brukt noen år på å legge på seg, så da må de bruke litt tid på å få kiloene av igjen, sier Hexeberg.
Dropp sukkeret
– Matvarer som utelukkes, er alt som inneholder sukker, det vil si godteri, kake, boller, brus og fruktjuicer, forteller legen.
Den største kilden til sukker i norsk kosthold er stivelsesrike matvarer. Stivelse består av sukkermolekyler som blir til sukker i blodet. På lavkarbo utelates stivelsesrike matvarer som brød, knekkebrød, mysli, potet, ris og pasta.
– Av fett bør du unngå margariner og oljer som solsikkeolje, maisolje og soyaolje da disse inneholder mye betennelsesfremmende omega-6-fett, opplyser Hexeberg.
Hun forteller at pasientens helse og velvære er fokuset for pasientene som skal over på lavkarbo. Eventuell vektreduksjon er en bonus.
De som går på lavkarbo for å bedre helsen sin, og ikke har fokus på vekt, bør øke inntaket av kalorier.
– Vi har mange slanke pasienter som går på lavkarbo- eller ketogent kosthold fordi de har kroniske betennelser. Generelt føler disse pasientene seg mye bedre med dette kostholdet. For å opprettholde vekten er det viktig at de spiser nok mat, rikelig med fett og eventuelt mellommåltider med nøtter, avokado og ostebiter, råder Hexeberg.
