Vektmestring:

Ekspertrådet som gir varig vektendring

- Slutt å henge deg opp i mål, vekt og BMI, anbefaler leder av senter for sykelig overvekt.

VEKTENDRING: For en god og varig endring, anbefaler professor Jøran Hjelmesæth at man slutter å henge seg opp i mål, vekt og BMI.
VEKTENDRING: For en god og varig endring, anbefaler professor Jøran Hjelmesæth at man slutter å henge seg opp i mål, vekt og BMI. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotis.com
Først publisert Sist oppdatert

Slankekuren er over og du kan endelig puste ut. Målet er nådd, og nå er det tid for å slippe opp og kose seg litt ekstra.

Eller er det det?

Tilbake til gamle vaner

- Den viktigste årsaken til at man går opp i vekt etter å ha slanket seg, er nok at man går tilbake til gamle vaner. Man har kanskje heller ikke fått endret de områdene av livet som bidro til problemet i utgangspunktet, sier dr. Fedon Lindberg.

Så når vekten viser det tallet du ønsker, henter du igjen frem godsakene som var årsaken til at du i det hele tatt var nødt til å starte slankekuren.

Økt appetitt

- I tillegg kan appetitten øke etter en slankekur. Sulthormoner som for eksempel ghrelin øker og metthetshormoner som for eksempel leptin synker, sier professor ved Universitetet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth.

Samtidig synker hvileforbrenningen og forbrenningen ved aktiviteter.

- Kroppen går på sparebluss, og dette gir vektøkning hvis du fortsetter å spise det samme som før, sier han.

Kan skylde på hormoner

Hormoner må med andre ord ta en del av skylden for at det er vanskelig å holde den nye vekten, men den viktigste årsaken er nok likevel dine godt innarbeidede vaner eller uvaner.

Tips som gir varig vekttap:

  • Rydd opp i ubalanse i kostholdet
  • Vær fysisk aktiv
  • Få kontroll over problemer på hjemmebane og på jobb
  • Stress mindre
  • Pass på å få nok søvn

Kilde: Dr. Fedon Lindberg

Fysisk aktivitet er vesentlig for å opprettholde vekten fordi det:

  • øker forbrenningen, både under aktivitet og i hvile
  • bedrer appetittreguleringen
  • bedrer søvn
  • gjør det lettere å holde på gode vaner
  • bedrer livskvaliteten
  • bedrer helsen

Kilde: Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold

- Gammel vane er vond og vende, og det betyr at endringer i helserelatert adferd, altså livsstil, er vanskelig å opprettholde over tid, sier Hjelmesæth.

- Det er derfor kyndig veiledning og oppfølging er så viktig for opprettholdelse av vekttapet, legger Lindberg til.

På grunn av denne spareblusseffekten, vil man også kunne oppleve at man etter vektøkningen veier enda mer enn før man begynte å gå ned.

- Samme matmengde som før vil da gi vektøkning, og i tillegg stiller muligens "vekttermostaten" i hjernen seg raskt inn på den nye vekten, sier Hjelmesæth.

Taper muskelmasse

- Det at man går opp mer enn man gikk ned kan skje, men det skjer ikke alltid. Hovedårsaken til at det noen ganger skjer, er nok at man har gått på for lavt kaloriinntak lenge eller utilstrekkelig med protein under hjemmesnekrede kurer, mener Lindberg.

For lite protein vil føre til tap av muskelmasse, og dermed blir forbrenningen dårligere og man ender opp med for lange kurer med lavt energiinntak.

- Dette kan igjen føre til lavere stoffskifte, legger han til.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på
Pluss ikon
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Fortere opp enn ned?

Hvis du har slanket deg før, for deretter å legge på deg igjen, har du sikkert kjent på følelsen av at den første delen av prosessen tok mye lengre tid enn den andre.

SPISER I SMUG: Det å opprettholde vekten krever viljestyrke og hardt arbeid.
SPISER I SMUG: Det å opprettholde vekten krever viljestyrke og hardt arbeid. Foto: Foto: Thinkstock

Det å legge på seg fem kilo er gjort i en håndvending, men når de skal av igjen, settes gjerne tålmodigheten på en prøve.

Jevnt og trutt oppover

- Det er ikke sikkert at man går fortere opp enn ned. I noen tilfeller kan det være slik, men ikke alltid. Mange opplever det nok slik fordi det merkes mye mer på kroppen og matlysten å gå på 500 kalorier om dagen enn 3000 som man kanskje gjør etter kuren, sier Lindberg.

Han forteller at det aller vanligste er at man går jevnt og trutt opp. I snitt en kilo per år.

- Da veier man til slutt 20 kilo mer når man er 50 år enn man gjorde da man var 30, sier han.

Kroppen har dermed vent seg til den nye vekten over lang tid.

Lagrer til dårligere tider

Likevel er det fullt mulig å legge på seg flere kilo på kort tid.

- Det finnes selvfølgelig mange som opplever rask vektoppgang i noen perioder i livet. Hvorvidt det er tilfellet er et standard spørsmål vi stiller våre pasienter, slik at vi kan finne mulige årsaker, sier Lindberg.

Han legger til at en forklaring på at det kan være vanskeligere å gå ned enn opp, er en viktig forsvarsmekanisme som alle dyr har utviklet gjennom millioner av års evolusjon.

Denne mekanismen sørger for at man lagrer energi til gode tider for å kunne overleve de dårlige tidene.

- Vårt problem er imidlertid at vi bare har gode tider, sier han.

Stabiliseres av seg selv

Men kroppens forsvarsmekanismer kan mer enn å beskytte oss mot uår.

- Dersom du er vektstabil, verken overvektig eller undervektig og du ikke har slanket deg tidligere, vil kroppens forsvarsmekanismer motarbeide både vektøkning og vektreduksjon, sier Hjelmesæth.

Det betyr at hvis du for eksempel går opp to-tre kilo i løpet av tre-fire uker vil forbrenningen øke både under hvile og aktivitet. Appetitten vil sannsynligvis også reguleres noe.

- Da vil du gå ned til normalvekt igjen dersom du går tilbake til gamle vaner. Det samme vil skje dersom du går ned i vekt, sier han.

NYTT LIV: For å holde vkten er du nødt til å endre levevanene dine betydelig.
NYTT LIV: For å holde vkten er du nødt til å endre levevanene dine betydelig. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos.com

Midlertidig vektoppgang

Problemet oppstår med andre ord først dersom du bestemmer deg for å gå ned mer enn tre til fem kilo og ser bort fra at du må endre levevanene betydelig for å opprettholde vektreduksjonen.

- Jeg kjenner ikke til forskning som viser at man går raskere opp enn ned, men hvis man går raskt opp på grunn av midlertidige endringer av levevaner, det vil si at man for eksempel spiser mer eller er mindre aktiv en periode, vil man gå raskt ned igjen dersom man går tilbake til de gamle, gode levevanene, sier Hjelmesæth.

Gjør du ikke det, vil du beholde kiloene.

- Så hvis du langsomt spiser mer eller beveger deg mindre går vekten ubønnhørlig opp, sier han.

Ikke tenk på tall

For en god, og varig endring, anbefaler Hjelmesæth at man slutter å henge seg opp i mål, vekt og BMI.

- Ikke tenk på idealvekt, men finn heller ditt eget mål. Din egen idealvekt betyr ikke nødvendigvis at du blir slank og har en BMI under 25 eller midjemål under 80 cm for kvinner og 94 cm for menn, sier han.

Du kan sjekke din BMI her.

Han minner også om at det er viktig å være klar over at vektstabilisering krever mye arbeid. Du må tåle å spise mindre enn før og å kjenne på sultfølelsen, og du må også være innstilt på å være fysisk aktiv for å opprettholde den nye vekten din.

Trykk her og følg oss på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Billigfrokosten er best i test

Treningsfella som gir deg nakkeplager

Derfor bør damer droppe trusen