Ned i vekt med kjedelig mat
62 kilo lettere med egen diett
Kirsten Norderud lagde sin egen, spesielle slankekur. Tre år senere er hun 62 kilo lettere.
Kirsten Norderud elsket majones og hvitt brød - men har levd på knekkebrød og makrell i tre år.
Det er det beste valget hun har tatt i sitt liv, og med bare fastlegen til hjelp, motbeviser hun at varig vekttap kun kan oppnås med veiledning og oppfølging.
Men for mange er det også viktig å få den støtten, blant annet for å sikre en varig vektreduksjon.
Makrell i tomat hver dag
Kirstens filosofi er kanskje litt spesiell. Hun har med vilje valgt å spise det samme hver dag: knekkebrød med makrell i tomat og en salat. Blir hun ikke lei?
- Det er jo det som er poenget. Maten skal være kjedelig! Da spiser jeg mindre. For spiser jeg noe som er godt, ja da er det lett å ta en skive til, og så ville jeg være like langt.
Egentlig liker hun makrell i tomat veldig godt, men det som er godt blir jo ikke like stas hvis man spiser det hver dag i år etter år. Makrell i tomat byr henne fortsatt ikke imot.
- Jeg er ikke blitt lei, forsikrer hun.
Kirsten føler seg mer opplagt enn noensinne, og synes ikke at det ensidige kostholdet har skadet henne.
Fikk medisinsk hjelp
Da Kirsten begynte på slankekuren, hendte det selvfølgelig at hun ble ganske sulten. Da tok hun litt frukt eller en gulrot som mellommåltid, eller et tørt knekkebrød. Men så ble hun vant til å spise lite, og gikk aldri sulten.
- Det blir nytteløst å sulte seg. Men jeg skal være ærlig og si at i en periode fikk jeg medisinsk hjelp som minsket sultfølelsen.
I det første året Kirsten drev med slankekuren, fikk hun et appetittdempende legemiddel på resept, samt Xenical som blokkerer omtrent en tredjedel av fettet man spiser fra å bli tatt opp i tarmen.
- I dag tar jeg ingen midler, men det var tøft i begynnelsen. Jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg klarte det. Jeg må få nevne at jeg har hatt en enestående fastlege. Han har hjulpet meg, dyttet meg. Hver tredje måned har jeg vært og målt blodtrykket, forteller Kirsten.
Fôret opp før krigen
- Hvordan jeg ble fet? Det er flere grunner til det, men det begynte i alle fall med at jeg fikk altfor mye og fet mat da jeg var liten. Jeg er født like etter krigen, og mor var overbevist om at det ville komme en ny krig hvert øyeblikk. Det gjaldt å fôre meg opp, for når "krigen" kom, da ville det ikke bli annet enn barkebrød å få, forklarer Kirsten.
Kirstens diett
Frokost: To knekkebrød og en boks makrell i tomat.
Lunsj: To knekkebrød og en boks makrell i tomat.
Middag: En salat uten dressing med ett egg, kylling eller kokt fisk. Nå etter tre år tar hun litt mager kesam på salaten.
Drikke: Sukkerfri saft, te, kaffe og et glass vin når hun har lyst på det.
- Mor bakte brød, lagde leverpostei og kokte en liter med sjokolade. "Legg deg på sofaen, så skal jeg fortelle eventyr, sa hun". Tanken var at jeg skulle ha noe å tære på.
I 1976 traff hun Rolf, og de har vært sammen siden. Fra et tidligere ekteskap har hun en sønn.
Nok var nok
Kirsten elsket loff med smør og leverpostei og helst med majones på.
- Jeg visste at jeg ble fet av det, selvfølgelig, men jeg tenkte: "I dag spiser jeg, men i morgen, da skal jeg slanke meg". Mens jeg spiste, tenkte jeg ikke. Det var som å sitte i en boble. Jeg bare spiste og spiste og blåste i om jeg la på meg. Etter at sønnen min ble født, dro vekten seg opp i 140 kilo, og der holdt jeg meg i de neste tretti årene, innrømmer hun.
Som så mange andre har Kirsten prøvd utallige slankekurer, men de endte alltid med at hun la på seg alt igjen - og gjerne litt til. Til slutt var grensen nådd. Hun måtte forsøke noe annet.
- Jeg var lei av å måtte ta pause i hver etasje når jeg skulle opp til leiligheten vår i tredje. Da jeg endelig besluttet meg for at nok var nok, var jeg så innstilt på å klare det, men jeg måtte gjøre det på min egen måte, forteller hun.
I juni 2007 gikk Kirsten i gang med sin egen slankekur. Hun hadde fått noen tips hun tenkte å holde seg til: Ta ut batteriet på vekta. Spis knekkebrød med makrell i tomat. Unngå hvete, pasta, ris, poteter og meieriprodukter.
At fiskeproteiner birdar til vekttap har vært kjent lenge, men nå vet man også hvorfor.
10 kilo på én måned
Til å begynne med holdt Kirsten seg strengt til dietten og vek ikke en tomme. I dag er hun ikke like fanatisk. Hun spiser det hun får servert når hun er ute, men tar lite.
- Jeg tenker "greit, jeg kan spise det, men i morgen må jeg tilbake til det jeg pleier ". For jeg regner med å måtte passe vekten resten av livet.
Mosjon har ikke vært en viktig del av Kirstens vektreduksjon.
- Jeg har gått ned 60 kilo ved å sitte i en stol, sier hun.
En annen ting Kirsten er nøye på å understreke, er at man ikke må veie seg tid og utide.
- Når man slanker seg vil man gå både opp og ned i vekt, eller den stagnere selv om man spiser lite. Når du da veier deg, er det lett å miste motet, og du gir opp. Vent heller med å veie deg, råder Kirsten.
Da Kirsten hadde holdt på med slankekuren en måned, merket hun at klærne satt løsere. Da gikk hun og hentet batteriet til vekten.
- Jeg trodde ikke mine egne øyne. Jeg gikk av, og på igjen. Vekten viste at jeg hadde gått ned 10 kilo! Og det på én måned. Det var enormt inspirerende.
Kiloene fortsatte å renne av. Nå veier hun 78 kilo og går fortsatt ned.
- Jeg har tenkt at jeg skal være fornøyd når jeg når jeg veier 75. Jeg er tross alt 1,80 meter høy.
Liker seg som slank
- Jeg har vært tjukk veldig lenge, så å si hele livet. Det å være tjukk er forferdelig. Man blir jo veldig mobbet, særlig da jeg var barn. Jeg er blitt kalt "tjukka" og "feita". I de syv årene jeg gikk på barneskolen, tilbrakte jeg hvert frikvarter på jentedoen. Men det var ikke bare fedmen, det var de stygge klærne og at jeg aldri kunne være med i gymtimen eller på utflukter, som i tillegg bidro til at jeg ikke var som de andre, forteller hun.
- Vet du, i alle år gikk jeg i armforklær i mørke farger, særlig svart. Jeg har aldri solt meg. Det kunne jeg ikke tenke meg. Det var ring på ring med valker, sier Kirsten.
Kirstens kraftige vektreduksjon har bidratt til at mye hud har blitt hengende. Den løse huden har hun senere fått operert bort.
Kirstens fastlege Finn Waaler:
- For Kirstens del har ikke hennes ensidige kosthold vært skadelig. Det er utrolig hva hun har fått til etter å ha vært overvektig så lenge. Hun var i ferd med å utvikle alvorlige helseplager som hjerte-sykdom, sukkersyke og belastningsskader, og fikk til slutt "kniven på strupen". Hun var tung, ikke bare fysisk, men også psykisk. Alt var tungt, også å komme i gang med å slanke seg.
Kirsten får i seg det hun trenger av næringsstoffer og vitaminer, men hun har tatt bort de hurtigvir-kende karbohydratene (hvete, pasta, ris og poteter) fra dietten, dessuten spiser hun mindre. Hun går nå langsomt ned i vekt som tegn på at hun forbrenner fett fra fettlagrene. Hvis hun i tillegg mo-sjonerer, vil Kirsten fortsette en positiv oppbygning av helsen: bedre muskler, bedre fungerende hjerte, ikke lenger i diabetesfare, laver kroppsvekt og en bedre psykisk helse, sier dr. Waaler.
- I tillegg har jeg kjøpt klær etter hvert som jeg er blitt mindre. I skapet henger det klær fra størrelse 60 til 42, ler Kirsten og forteller ikke så lite stolt at hun hadde kjøpt et par hvite bukser hun skulle ha på en sydentur senere i år. Nå er den for stor.
Vennene synes slankingen har gått henne helt til hodet, og mener at nå får hun slutte. Kanskje litt misunnelige?
- Det er nydelig å være slank. Deilig å rette ryggen og ha flat mage, smiler Kirsten Norderud.
Les mer:
Denne saken ble første gang publisert 20/09 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.