Poteten er friskmeldt
Ta en potet! Ny forskning gir overraskende resultater
Du kan med god samvittighet spise poteter som en del av middagen.
Her kommer en gladmelding til alle potetelskere:
Den norske forskeren Erik Arnesen har sammen med fire kolleger fulgt nordmenns potetinntak. Ikke bare renvaskes poteten som del av et sunt kosthold. Den kan faktisk forlenge livet, viser studien.
– Personer som spiste minst to kokte poteter om dagen på 1970 og 1980-tallet, hadde 12 prosent lavere dødelighet i løpet av den påfølgende 40-årsperioden, forteller Arnesen, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo ved avdeling for ernæringsvitenskap.
Studien viste også noe lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom blant potetspiserne.
Den reduserte dødeligheten er på samme nivå som man ser hos mennesker som er flinke til å spise mye grønnsaker, ifølge forskeren.
Motvirker sykdom
Doktorgradsstipendiaten går langt i å anbefale poteten som en del av kostholdet. Det finnes ikke grunnlag for å hevde at det er negativt å spise potet, beroliger Arnesen.
Tvert imot har poteten flere gunstige effekter.
– Den inneholder fiber, som er positivt med tanke på å motvirke hjerte- og karsykdom.
• Forskerne har sett på potetinntaket til 77 000 nordmenn.
Tallene er hentet fra fylkesundersøkelser i regi av Statens helseundersøkelser som ble utført mellom 1974 og 1988.
• Forskerne koblet deltagerne opp mot Dødsårsaksregisteret for å se hvordan det hadde gått 40 år etterpå.
• De fant at personer som spiste minst to kokte poteter om dagen på 1970-og 80-tallet, hadde 12 prosent lavere dødelighet i løpet av perioden.
I tillegg kan den redusere faren å få for eksempel tarmkreft. Poteten inneholder også kalium, som kan ha en gunstig effekt på blodtrykket. I tillegg er den en god kilde til C-vitamin, sier ernæringseksperten.
Arnesen understreker at de positive helsegevinstene gjelder kokt potet, ikke potet bearbeidet på andre måter, som pommes frites, potetmos eller potetgull, der både salt- og fettnivået er høyt.
Les også (+): Bytt ut disse matvarene og gå ned 1 kilo i uken
Historisk nedgang
I 1950 spiste vi 90 kilo potet i året per innbygger. I år 2000 var tallet rundt 30 kilo. Siden den gangen har vi spist enda mindre potet, opplyser Arnesen.
Han tror nedgangen og potetens ufortjent dårlige rykte har kommet i kjølvannet av at man lenge var opptatt av vektøkning som følge av karbohydrater.
En av dem som virkelig satte lavkarbodietten på kartet her til lands, og oppfordret til redusert inntak av både potet og brød, er Dr. Fedon Lindberg.
Han sier den nye studien gir verdifull innsikt i sammenhengen mellom potetinntak og dødelighet, men mener den også har begrensninger.
Det viktigste ankepunktet er, ifølge Lindberg, at den ikke skiller mellom ulike tilberedningsmetoder.
– Studien fokuserte hovedsakelig på inntak av poteter generelt, og det ble antatt at de fleste potetene som ble konsumert, var kokte, ettersom det var den dominerende måten å tilberede poteter på i Norge i den perioden studien dekker, altså 1970- og 1980-tallet. Men dette er altså en antagelse og ikke noe sikkert, sier Lindberg.
Ifølge forbruksundersøkelsene i Norge fra disse to tiårene ble 80 prosent av alle middager, og 93 prosent av alle fiskemiddager, servert med kokte poteter, mens bare én prosent ble servert med bakte eller stekte poteter. Det ble ikke spist pommes frites i det hele tatt.
Positiv trend
En forbrukerundersøkelse utført av Respons Analyse på vegne av Opplysningskontoret for frukt og grønt viser klar forbedring i potetens status som en næringsrik og sunn matvare.
Fra 2017 til 2023 har andelen som mener poteter ikke fører til at man går opp i vekt, økt fra 47 til 57 prosent.
– Poteten har lenge vært en rimelig matvare. I dag er det dessuten økt fokus på kortreist mat, inkludert norskproduserte poteter. Det er også økt fokus på rene råvarer og mindre bruk av bearbeidede produkter. I tillegg kommer ønsket om bærekraft. Potet er en miljøvennlig vare med lavt klimaavtrykk, opplyser doktorgradsstipendiat Arnesen.
Les også (+): – Dette er en versting når det gjelder fettforbrenning
Ufortjent dårlig rykte
– Jeg er enig i at poteten har fått et til dels ufortjent dårlig rykte de senere årene. Poenget mitt var å informere om betydningen av å minske blodsukkerbelastning som høyglykemiske karbohydrater forårsaker. De viktigste matvarene i norsk kosthold som belaster blodsukkeret, er brød og melbakst, brus, poteter, pasta og ris, sier Lindberg.
Problemet er ikke poteten i seg selv, men måten den ofte tilberedes på, hva den kombineres med og ikke minst hvor mye man spiser, påpeker han.
– Poteten er en næringsrik matvare som inneholder viktige vitaminer, mineraler og fiber, spesielt når man spiser den kokt eller dampet med skallet på. I disse tilfellene kan poteten være et sunt tilskudd til kostholdet. Det er ikke tilfelle når den forberedes ved fritering eller som potetmos, rikelig tilsatt smør og fløte.
Lindberg trekker likevel frem at det er sunnere med belgfrukter og grønnsaker som vokser over jorden, spesielt hvis man er overvektig, legger lett på seg eller har diabetes.
– Hvis valget står mellom ris, pasta eller potet, anbefaler jeg oftest kokt potet. Den har lavere kaloritetthet og gir mer volum og metthet per kalori. Poteten har også et høyere innhold av vitaminer, mineraler og fiber, spesielt hvis man spiser den med skallet på.
Dr. Lindberg anbefaler å kombinere poteter med fiberrike grønnsaker, som brokkoli og blomkål, en god proteinkilde, som fisk eller kylling, og en syrlig saus. Da kan man dempe blodsukkerstigningen, forklarer han.
– Man får mindre blodsukkerstigning av kokte poteter som man har kjølt ned og varmet opp igjen. I den prosessen endres nemlig noe av stivelsen i potetene til resistent stivelse. Denne fordøyes langsommere enn vanlig stivelse og fungerer som kostfiber, i tillegg til andre potensielle helsemessige fordeler, som bedre tarmhelse.
