avhengig av sukker?
– Derfor måtte jeg kvitte meg med alt av sukker. For alltid.
Jeanette var avhengig av sukker i mange år. Nå er hun slankere og kvitt alle plager. Løsningen var en helt egen form for lavkarbo.
Jeanette Brynildsen (40) har slitt med overvekt siden tenårene. Hun drev lenge med jojo-slanking.
I takt med alderen og tre barnefødsler økte vekten for hvert år. På sitt tyngste veide Jeanette 104 kilo med sine 158 centimeter.
Jo flere kilo hun la på seg, jo mer slet hun med uforklarlige smerter i kroppen.
Da hun oppdaget lavkarbo for syv år siden, gikk det lettere. Det var imidlertid ikke problemfritt.
– Det var ikke så vanskelig å gå ned i vekt. Problemet var at jeg ga meg selv belønning i form av mat med mye karbohydrater etter en periode med vektnedgang.
Les også: Nei, du har ikke gått opp to kilo over natta.
– Da fråtset jeg til gjengjeld i all den maten som var forbudt. Jeg ble dårlig og følte meg mislykket, det førte til en ny runde med trøstespising og overspising, sier Jeanette.
Var konstant sulten
To til fire ganger i året ble hun sykemeldt på grunn av store menssmerter, feber og verk i kroppen.
– Selv om jeg spiste fem ganger om dagen, var jeg konstant sulten.
I 2017 startet Jeanette på
en matplan via konseptet spisdegslankogfrisk.no. Der lærte hun om LCHF-kostholdet på en ny måte.
– Det nye kostholdet besto av vesentlig mindre fett og mye mer grønnsaker enn lavkarbokuren jeg fulgte før.
Jeanette lærte hvor viktig det er å få i seg næringstett mat med vitaminer og mineraler. Hun skulle spise maks 25 gram karbohydrater per dag samt ett gram protein per kilo kroppsvekt, i tillegg til grønnsaker som vokser over bakken.
Det tok tid før hun klarte å sette seg inn i det nye kostholdet. I 2019 var hun fremdeles 17 kilo overvektig.
Kuttet alt sukker
I august 2019 bestemte Jeanette seg for å virkelig ta grep. Hun kuttet alt av godterier, kaker og sukker. Det skulle bli slutt på perioder med overspising og kos.
– Jeg visste jo at sukker og raske karbohydrater nærer sukkertrollet i hjernen. Derfor måtte jeg kvitte meg med alt av sukker. For alltid.
Resultatene kom fort. Jaget etter mat ble borte, kroppen sluttet å verke og kiloene raste av henne. Etter at hun kuttet ut alt av sukker og søtt, har hun ikke vært sykemeldt en eneste gang.
Jeanette tror forklaringen på at smertene nå er borte, er at alt sukkeret skapte betennelsestilstander i kroppen.
Les også: Rune gikk ned 135 kilo - her er hans beste råd
– Mange synes nok at kostholdet mitt virker strengt. Men jeg har aldri følt meg bedre. Derfor har det blitt en livsstil som jeg trives med.
Må tilpasses
Ernæringsrådgiver Thor Foseid står bak nettsiden spisdegslankogfrisk.no som tilbyr kostplaner tilpasset ulike helseutfordringer og livsstilssykdommer. Foseid har ingen medisinsk kompetanse, men har studert kosthold i årevis.
Han mener at kun ti prosent av befolkningen tåler det kostholdet helsemyndighetene anbefaler.
– Ulike helseutfordringer gjør det nødvendig å tilpasse kostplanene for å lykkes med vektnedgang og bedre helse. Mange kan få store helseplager ved å spise slik myndighetene anbefaler. De norske kostrådene endrer kroppens hormonbalanse negativt. Når kostholdet endres til helsefremmende LCHF, reduseres betennelser i kroppen, hevder han.
– De som er overvektige, vil oppleve rask vektnedgang, og risikoen for fremtidige livsstilssykdommer reduseres kraftig, hvis man begynner å spise annerledes, mener han.
Individuelt tilpasset kosthold
Ved Dr. Hexebergs klinikk tilbys individuelt tilpasset kosthold. Rådene er basert på sykehistorier og diverse blodprøvesvar.
– Vår erfaring er at det beste er et individuelt tilpasset kosthold hvor man også tar hensyn til blodprøver, inklusive matintoleransetester. Vi har fokus på helseeffektene, vekttap anser vi som ren bonus, sier legeparet Sofie og Erik Hexeberg.
De forteller at det stadig kommer mer forskning på at ulike mennesker trenger ulik mat for å holde seg normalvektige og friske.
– De norske kostrådene er etter vår mening gammeldagse og inkluderer ikke ny viten om mat og helse. Et høyt inntak av karbohydrater fører først og fremst til økt produksjon av hormonet insulin som kan stimulere betennelse. Dette øker risikoen for livsstilssykdommer, sier de.
Aldri mer sukker
I dag er Jeanette fornøyd med vekten og kroppen. Hun passer på å spise nok grønnsaker til hvert måltid og sørger for at det hun spiser, ikke inneholder mer enn fem gram karbohydrater per 100 gram. Sukker og godterier har hun kuttet ut for godt.
– Jeg har innsett at kroppen min ikke har behov for den usunne maten lenger.
På restaurant eller besøk, spiser hun stort sett det som blir servert, unntatt ris, poteter og pasta. Hun vil ikke bry andre med sitt kosthold. Hun har funnet gode erstatninger for godteri og kaker. Mørk 86 prosent sjokolade, nøtter eller ost er blitt kosematen.
– Litt mel i sausen er ikke så farlig en sjelden gang, men om det serveres pizza tar jeg bare med egen mat.
Ekstremt kosthold
Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst og professor ved Nasjonalt råd for ernæring, mener at dagens norske kostråd passer de aller fleste.
– Hvis alle hadde fulgt norske kostråd, det vil si variert kost med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, fisk og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker, kombinert med fysisk aktivitet i hverdagen, ville dette redusere risikoen for en rekke livsstilssykdommer.
Han er uenig i påstanden om at de norske kostrådene påvirker kroppens hormonbalanse negativt.
– Et variert og sunt kosthold kombinert med fysisk aktivitet i hverdagen er bra for kroppens hormonbalanse og reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, benskjørhet, tannråte, overvekt ogfedme.
At sukker og raske karbohydrater er farlig, mener han er skremselspropaganda.
– Å kutte alt sukker fra maten er ekstremt, unødvendig og reduserer matgleden. Sukker bør spises i begrensede mengder. Det vil si mindre enn ti prosent av energibehovet bør utgjøres av tilsatt sukker i maten. Raske karbohydrater bør ikke spises i store mengder, men i små til moderate mengder utgjør deer naturlig del av et sunt kosthold, sier han.
Denne saken ble første gang publisert 20/09 2021, og sist oppdatert 20/09 2021.
