Trampolineskader
Kjerstin (21) skulle ta én siste salto på trampolinen. Så skjedde det utenkelige
Kjerstin var turntrener og ei aktiv jente. Helt til alt gikk galt på trampolinen ute i hagen en kveld. Skaden fikk legene til å klø seg i hodet. En skade de aldri hadde sett tidligere – og som skulle endre Kjerstins liv totalt.
En varm vårdag i mai 2016 ble livet til Kjerstin Hogstad (21) snudd på hodet.
Kjerstin var da 15 år gammel. Det var kveld, og hun skulle på jobb. For å få tiden til å gå raskere valgte hun å hoppe på trampolinen i hagen sin.
Etter 45 minutter med hopping var det på tide å dra. Først skulle hun bare ta én siste salto.
På den tiden var hun turntrener. Salto var et triks hun hadde gjort mange ganger feilfritt. Så skjedde det utenkelige.
Det brutale fallet
Under saltoen opplevde hun å miste kontrollen. For å redde seg inn, strakk hun armene ned for å ikke lande på nakken. Det førte til at hun landet på hånda med strak albue.
Smertene startet umiddelbart. Kjerstin ble liggende på den runde, svarte trampolinen med sterke smerter i armen, som spredte seg ned mot lillefingeren.
Hun ble liggende i håp om at smertene skulle avta. Men de ble sterkere og sterkere.
Hun hastet til legevakten. Legene oppdaget at lillefingeren begynte å innta en posisjon som lignet på en krok. Kjerstin ble sendt til røntgen, og bildene viste ingen tegn til brudd. Fingeren formet seg mer og mer som en krok.
Dette var en skade som fikk legene til å klø seg i hodet. En skade de aldri hadde sett tidligere.
Legene konkluderte med at Kjerstin hadde røket et leddbånd i fingeren. De besluttet å ta på gips. Senere fikk hun en skinne som skulle hjelpe henne med å utføre hverdagslige gjøremål på en lettere måte.
Les også: Hos de fleste barn vil det være en helt uskyldig tilstand, mens andre viser seg å være syke
Sterkt preget
På dette stadiet hindret fingeren henne i å leve det livet hun ønsket, da fingeren stadig var til hinder. Utdanningen som helsefagarbeider ble svært utfordrende.
Kjerstin og pårørende ventet på at skaden skulle bli bedre. Dagene gikk. Ukene gikk. Månedene gikk. Stadig flere skinner ble laget i håp om å helbrede fingeren, men ingenting hjalp.
På dette stadiet hadde hun levd med en «krokete» finger i to år.
Det viste seg at det ikke var et leddbånd som hadde røket. Det var fremdeles uvisst hva årsaken til skaden på fingeren var.
Kjerstin ble sendt til Rikshospitalet for en grundigere undersøkelse.
På Halloween 2018 tok hun en ryggmargsprøve, også kalt spinalpunksjon. Der hentet legene ut spinalvæske for å undersøke dypere. Hun bar på et sterkt håp om at legene endelig skulle finne årsaken til problemet. Men så skjedde det utenkelige.
Tilstanden til Kjerstin ble verre som følge av denne undersøkelsen.
Uheldig utfall
– Det gjør sjeldent mer vondt enn å få tatt en alminnelig blodprøve. Man sitter foroverbøyd med krummet rygg og en nål stikkes inn i mellom ryggvirvlene. Litt av ryggmargsvæsken blir hentet ut.
– Normalt forløper undersøkelsen uten problemer, men man kan få hodepine i noen dager etter undersøkelsen. En sjelden gang kan innstikket føre til blødning. Dersom nålen stikkes for langt inn, kan den komme til å beskadige nervetråder som går ut fra ryggmargen,
Kilde: Kommuneoverlege og fastlege i Nesodden Kommune, Liv Tangløkken Hagen.
Da Kjerstin kom hjem til Skien etter undersøkelser på sykehuset, kunne hun ikke lenger gå eller stå på egenhånd.
Årsaken til manglende gangfunksjon skyldtes en feil under ryggmargsprøven. Legene har ikke funnet en konkret årsak til skaden.
Kjerstin var nødt til å gi seg som turntrener, da det ikke var fysisk mulig lenger. De neste dagene var hun som en kasteball mellom hjemmet sitt og sykehuset. Det var her hun feiret jul, nyttår og 18 års-bursdagen sin.
– Dagen de fleste feirer å bli myndige, ble jeg lagt i narkose for å legge gips på bena mine. Dette var for å forhindre feilstillinger, forteller Kjerstin til Klikk.no.
Frustrasjonen over å ikke kunne gå er stor. Likevel finner hun mye takknemlighet og glede i sin uflaks.
– Det er utrolig kjipt at jeg ikke kan gå. Men takknemligheten over familien, sykepleierne, legene, fysioterapeutene, og alle på sykehuset er mye større, sier hun.
Les også (+): Anna (49) var utslitt og hadde smerter i flere år – venninnen oppdaget hva som var galt
Bærer på et håp
Kjerstin sitt største mål i livet er å kunne gå igjen. Til tross for hennes lange kamp har ikke ønsket hennes blitt innfridd enda. Veien videre er fortsatt uvisst, men Kjerstin har ikke mistet håpet.
Hun er nå 21 år gammel og rullestolen har blitt hennes faste følgesvenn. Fingeren er fremdeles skadet, og hun er avhengig av skinner for å hindre at den er til større hinder enn nødvendig.
– Til tider angrer jeg på at jeg tok den siste saltoen. Den som var startskuddet for livet jeg lever nå. Noen ganger tenker jeg «Hva hvis jeg ikke tok den saltoen? Hva hvis jeg lot være å ta en ryggmargsprøve?». De fleste sier man ikke bør tenke sånn. Men dette er ikke noe man kan styre, sier Kjerstin og fortsetter:
– Livet uten denne saltoen ville nok vært annerledes enn livet jeg lever nå.
Selv om Kjerstin sitt liv er annerledes nå, er hun likevel takknemlig og fornøyd med livet hun lever i dag.
– Jeg har mye i livet jeg finner glede i. Jeg prøver å se på det positive, framfor det negative. Jeg jobber daglig frem mot målet om å kunne gå igjen. Det er mulig i fremtiden. Men ingen vet hvordan, eller når det vil skje.
Ønsker å advare
Kjerstin ønsker å dele sin historie for å advare andre, og belyse at sikkerhet på trampoline er viktig.
– Jeg ønsker ikke å skremme noen. Jeg hadde uflaks. Jeg var turntrener, og hadde tatt en salto mange ganger før. Dette er noe som kan skje alle. Det er derfor viktig for meg å belyse at trampoline kan være farlig. Det er ikke derimot sagt at den er det, men det er viktig å ha i tankene, sier Kjerstin.
– Jeg håper alle foreldre kan snakke med barna sine om farene som kan skje på en trampoline. Ikke for å skremme, men for å unngå at de tøyer grensene. Det er ikke nødvendig å prøve på en dobbel salto første gang man prøver en. Husk: Bruk sikkerhetsnett og følg alle anbefalinger om vedlikehold og sikkerhet, legger hun til.
Til tross for den skrekkelige hendelsen på trampolinen, er ikke Kjerstin redd for å hive seg ut i den igjen.
– Jeg har hoppet meg fra rullestolen og opp i trampolinen for å få følelsen av det «gamle» livet mitt. Jeg vil ikke la den skremme meg, for det finnes mye glede i en trampoline. Nå er jeg mye mer oppmerksom på farene som kan oppstå, avslutter Kjerstin.
Vil ikke fraråde trampoline
Kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune, Liv Tangløkken Hagen, er veldig for fysisk aktivitet for både barn, ungdom og voksne. Hun ønsker ikke å anbefale annet enn å fortsette med fysisk aktivitet.
– Enten det er løp, sykling fotball, svømming eller trampoline, -i alle idretter kan man dessverre være uheldig å skade seg. Men, man bør ta sine forholdsregler og følge de sikkerhetsanbefalinger og instrukser som følger den aktiviteten man bedriver, sier Hagen og fortsetter:
– Man kan være skikkelig uheldig og falle på strakmark og skade seg svært alvorlig, og ingen av oss har dessverre noen garanti for å slippe alvorlig sykdom eller skade. Vi bør prøve så godt vi kan, og være forsiktige der vi kan.
Hagen har lite erfaring med pasienter som kommer inn som følge av alvorlige trampolineskader selv om hun har gått i legevakt i over 10 år.
– Det var svært trist å lese om Kjerstin og om skaden som hun har fått, og jeg håper virkelig at hun vil bli bedre. Siden jeg har jobbet på Sunnaas i flere år tidligere, og vet hvor god kompetanse de har på slike skader, håper jeg hun henvises dit for rehabilitering og trening, sier Hagen.
Kommunikasjonssjef i forsikringsselskapet If, Sigmund Clementz, bemerker at trampoline er mye mer enn en risiko-hobby.
– Selv om det skjer ulykker av og til, er det veldig bra at barn bruker trampoline. Det er mye bedre at barn er i bevegelse enn at de sitter inne foran skjermen. Det er naturlig for barn å bevege seg, og det er supert å hoppe for å utvikle balansen og grovmotorikken i kroppen, sier Clementz.
– Men det er ikke alltid barn ser de samme farene som voksne ser. Det er derfor smart at foreldre snakker med barna om farer som kan oppstå – uten å skremme – og følge godt med når selve hoppingen skjer. Barn er jo barn, legger han til.
1. Hvor mange kan hoppe samtidig? Jo flere som hopper samtidig, jo større risiko for skader.
2. Store og små samtidig? Hvis det er stor skille på vekt, er de minste mest utsatt. Bytt på å hoppe slik at alle slipper til.
3. Hvem får lov til å hoppe? Som eier av trampolinen har du ansvar for alle som hopper på den. Skal venner som vil hoppe spørre om lov hjemme først?
4. Hva kan de voksne bestemme? Voksne bør vurdere ferdigheter og følge med på barna når de hopper. De voksne har ansvar, og bør stoppe leken dersom den går over styr.
5. Hva er lov og ikke lov? Bli enige om hva slags regler som gjelder for turning og lek på trampolinen. Salto på trampolinen kan gi alvorlig nakkeskader dersom det går galt.
Kilde: Sikkerhverdag.no
Les også: 6 tips for sikker bruk av trampoline
Sikkerhet på trampoline
– Trampolinesesong betyr høysesong for skader. Dersom du har barn i barnehage- eller skolealder, er sjansene store for mange timer med hopp og sprett i egen eller andres hage, sier pressesjef i Storebrand livsforsikring AS, Synnøve Hjelle.
De vanligste skadene på trampolinen er skader på tennene, og brudd i armer og bein. Det er ikke ført noe statistikk på antall skader som har forekommet av trampolinehopping.
– De fleste uhell skjer når flere hopper samtidig, og heldigvis er det som regel småskader. Av de skadene vi får meldt inn til oss, er det flest tannskader. Disse oppstår gjerne ved at barn hopper i hverandre, og får et kne eller albue fra et annet barn i munnen, sier Hjelle.
– Bruddskader på armer og bein er også vanlig, og skyldes som regel at barn treffer metallrammen, legger hun til.
I tillegg til at barn kan skade seg i leken, bør du huske at selve trampolinen kan gjøre stor skade.
I 2015 kom det krav til sikkerhetsnett og kantbeskyttelse for alle trampoliner, men dette alene sikrer ikke mot uhell og skader.
