Brystkreft:
Ina-Janine (58) fikk marerittbeskjed av legen: – Jeg falt helt sammen
– Sjekk brystene dine og ikke nøl med å gå til legen. Jeg har dessverre ikke vært flink nok selv til dette, og da jeg oppdaget kulen, var den allerede stor, forteller Ina-Janine Johnsen.
Kreftdiagnosen kom som lyn fra klar himmel, og livet ble brått snudd på hodet. Ina-Janine Johnsen (58) fra Bærum oppdaget selv kulen i venstre bryst ved en tilfeldighet 26. juni i fjor, da hun skulle ta på seg BH-en.
− Det gikk fra ett liv til et annet på et øyeblikk. Det var et stort sjokk, forteller hun.
Ina-Janine deltok i mammografiprogrammet og hadde vært på kontroll av brystene halvannet år tidligere.
− Jeg har ikke vært flink nok til regelmessig å sjekke brystene mine selv, dessverre, og da jeg først merket kulen, kjentes den allerede stor ut. Jeg fikk time hos fastlege et par dager etter og fikk en grundigere undersøkelse av begge brystene. Legen mistenkte kreft og henviste meg til et pakkeforløp.
Raskt i gang
Ina-Janine fikk opprinnelig innkalling til utredning på Drammen sykehus to uker etterpå, men ringte fastlegen og spurte om det var mulig å komme i gang tidligere, enten i Oslo eller på sykehuset Kalnes i Østfold da det lå i nærheten av hytta der hun skulle tilbringe sommeren.
Heldigvis hadde sykehuset Østfold Kalnes kapasitet og utredning startet allerede 1. juli – mindre enn én uke etter at hun selv hadde oppdaget kulen.
− Det er jeg evig takknemlig for. Jo mer tid man sparer i utredningsfasen, jo bedre er det. Det er best med så lite tid som mulig mellom mistanke og bekreftelse av eventuell diagnose, sier hun og fortsetter:
− Utredningsfasen kjenner jeg var nesten den tøffeste delen av hele behandlingen. Jeg gikk positivt inn til første del av utredningen og endte opp gråtende under vevsprøven når jeg plutselig forsto alvoret. Sykepleiere og legen var fantastiske, stoppet opp, tok vare på meg, trøstet meg og anbefalte at jeg alltid hadde med meg noen i videre undersøkelser.
Etter fire runder i Beslutningsforum ble Kadcyla endelig tatt i bruk av pasienter med HER2-positiv brystkreft i 2017. Omtrent 100 pasienter får årlig behandling med Kadcyla. I underkant av 20 prosent av brystkrefttilfeller kan karakteriseres som HER2-positive.
Det innebærer tilstedeværelse av en reseptor på cellemembranen som kan bidra til blant annet cellevekst og proliferasjon. Kadcyla består av et antistoff som binder seg til HER2. I tillegg inneholder medikamentet en komponent som binder seg til cellens «skjelett», hindrer at cellen deler seg og dermed fører til celledød.
Zometa gis som tilleggsbehandling til postmenopausale brystkreftopererte kvinner som mottar adjuvant systemisk behandling. Studier har vist at postmenopausale brystkreftopererte kvinner som mottar adjuvant systemisk behandling, har nytte av å få benresorbsjonshemmer – zoledronsyre – gitt intravenøst to ganger i året i fem år. Behandlingen reduserer risiko for tilbakefall av brystkreftsykdommen hos pasienter etter overgangsalder. Medikamentet gis poliklinisk.
Kilde: Brystkreftforskning.no og kreftlex.no
Falt sammen
Ina-Janine fikk god støtte av familien i denne perioden.
− Mannen min, en av døtrene mine eller en av søstrene mine, fulgte meg deretter alltid til undersøkelse. Ikke bare fant jeg stor trøst og støtte i dette, men det var også fint for dem å få et direkte innblikk i hva jeg skulle gjennom, slik at de kunne relatere når jeg fortalte hvordan behandlingen gikk.
− Etter to uker med utredning fikk jeg bekreftet at jeg hadde en aggressiv form for brystkreft, og jeg falt helt sammen. Den gode nyheten var dog at det finnes et godt behandlingsforløp for denne kreftformen, og dette med høy overlevelsesrate. Etter videre utredninger fikk jeg også bekreftet at det ikke var videre spredning, forteller hun.
Les også: Tar et oppgjør med skammen rundt overgangsalderen: – Kvinner lider i stillhet
Fjernet brystet
Første cellegiftkur besto av fire behandlinger med tre ukers mellomrom, avløst av andre cellegiftkur med ukentlige behandlinger i 12 uker. Siden kreftsvulsten var stor, var målet å forminske den med cellegift før selve operasjon. I januar 2023 fjernet Ina-Janine både brystet og alle lymfeknutene, og seks uker etterpå var hun i gang med strålebehandling – også her var opplegget tøft, med 15 runder stråling i løpet av en treukersperiode.
− Det jeg opplevde som utfordrende med kreftbehandlingen, var at det var vanskelig å komme inn i en rytme. Ulike bivirkninger slo til med forskjellige behandlinger, og akkurat idet jeg følte at jeg hadde fått litt kontroll, var det over på ny behandling. Det var en krevende tid, både fysisk og mentalt.
• Ved begrunnet mistanke om kreft vil legen henvise deg til pakkeforløp for kreft. Pakkeforløp for kreft skal gi forutsigbarhet og trygghet for deg og dine pårørende. Pakkeforløp er nasjonale standardiserte pasientforløp, der målet er å bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid.
• Formålet med pakkeforløpene er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk,
behandling og rehabilitering. Det legges stor vekt på at du som pasient skal få god informasjon og mulighet til brukermedvirkning.
• Pakkeforløpene omfatter utredning, behandling og oppfølging.
Kilde: Helsenorge.no
Svekket syn
Et par uker etter operasjonen våknet Ina-Janine med svekket syn på høyre øye. Øyelegen oppdaget at det var blodpropp på netthinnen, antageligvis forårsaket av stress i forbindelse med operasjonen.
− Jeg går fremdeles på blodfortynnende medisin, synet er tilbake og forhåpentligvis er det slutt på medisinering etter ettårskontrollen.
58-åringen har også slitt med såkalt serom, ansamling av sårvæske, etter operasjonen. Såret er tappet fem ganger, og snart skal hun opereres på ny for å få satt inn annen protese.
For noen år siden ble brystkreftmedisinen Kadcyla godkjent i Norge, og Ina-Janine tar dette som etterbehandling, sammen med Zometa og regelmessige ultralydundersøkelser av hjerte og blodprøver for å sjekke leveren, da behandlingen kan påvirke både hjerte og lever negativt.
Les også: (+) Det var kona som slo alarm da Jan Runar (48) begynte å si og gjøre merkelige ting
I tykt og tynt
For Ina-Janine kom brystkreftdiagnosen svært overraskende på henne. Hun har ingen brystkrefthistorie i familien fra før, men nå er de to døtrene hennes på 23 og 25 år ekstra oppmerksomme på at brystkreft også kan ramme dem.
− Når jeg ser tilbake på alt det jeg og familien min har vært gjennom, virker det helt uvirkelig. Det ble et annerledes år, men samtidig har jeg aldri kjent meg så sterk. Jeg har vært omringet av familie og venner som har stilt opp for meg.
− Det norske helsevesenet har også vist seg fra sin beste side, og takket være alle de dyktige og omsorgsfulle personer jeg så langt har møtt, kjenner jeg meg godt ivaretatt.
Ina-Janine har vært åpen om sin sykdom på Instagram der hun har over 100 000 følgere.
− Jeg følte at jeg skyldte mine følgere en forklaring for hvorfor det plutselig var blitt stille fra meg. Jeg fikk en enorm respons, og jeg kjenner at det gjorde godt å være åpen og ærlig med dem også. Det ble fort tydelig i kommentarfeltet at jeg langt fra var alene. At vi er så mange som er rammet av kreft, er skremmende, men også en trøst.
I dag er Ina-Janine erklært kreftfri, men hun skal følges opp videre i årene som kommer. Formen er det litt opp og ned med, men energien begynner å komme tilbake.
Rosa sløyfe-aksjonen
Rosa sløyfe-aksjonen er en internasjonal folkebevegelse med opphav i USA der amerikanske kvinner på begynnelsen av 1990-tallet krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. Siden den gang har organisasjoner, bedrifter og privatpersoner viet oktober måned til Rosa sløyfe-aksjonen.
Her i landet er det Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen står for aksjonen, arrangert første gang i 1999. Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft, samt å støtte brystkreftforskning. Inntektene fra aksjonen går til forskning på brystkreft slik at flere kan overleve og at flere får best mulig livskvalitet etter brystkreftbehandling. Aksjonen i Norge har bidratt med over 400 millioner kroner til brystkreftsaken.
Kilde: Rosasloyfe.no
− Det er likevel vanskelig å komme tilbake i gode jobbrutiner. Jeg sliter med konsentrasjon, noe som er en av bivirkningene av behandlingen.
Ina-Janine driver en av Norges største matblogger Mat på bordet og har skrevet fem bestselgende kokebøker. Som selvstendig næringsdrivende føler hun på at det er ekstra vanskelig å komme 100 prosent tilbake til jobb. Men tilbake skal hun.
− Det er utrolig rart å si, men jeg føler meg heldig. Jeg ser en lykkelig slutt på en historie som i utgangspunktet skremte vettet av meg. Jeg har fått en behandling som jeg har tålt relativt greit og som har gjort at jeg i dag er kreftfri. Det er det dessverre ikke alle som opplever.
Les også (+): «Hysj, mormor, det blir ikke koselig hvis vi vekker mamma», sa barnebarnet mitt. Det var da jeg forsto at noe var galt
Alle bryst er forskjellige
- Se og kjenn etter små forandringer i brystene dine, men husk at alle bryst er forskjellige. Det betyr ikke noe at ett bryst er større eller henger noe lavere enn det andre hvis det alltid har vært slik. Det er hvis du oppdager en forandring, liten eller stor, at du må reagere. Ta utgangspunkt i det som er normalt for deg. Brystene føles ofte ømme, særlig før menstruasjon. Dette er vanlig.
- Gå til legen hvis du oppdager forandringer i brystene – så får du avklart hva forandringene kommer av.
- Det er bedre å gå til legen for å få undersøkt brystene sine en gang for mye, enn en for lite.
Kilde: Kreftforeningen.no
