I dag får ni kvinner beskjed om at de har brystkreft
Hvert år får 3500 kvinner brystkreft. Her er symptomene og hvordan du sjekker deg
Tema for årets Rosa Sløyfe-aksjon er persontilpasset brystkreftbehandling.
- Hver dag får ni kvinner i Norge beskjed om at de har fått brystkreft. Alle disse er forskjellige og fortjener unik behandling. Derfor er persontilpasset brystkreftbehandling viktig, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.
Det er nemlig slik at ingen får nøyaktig den samme kreftsvulsten og en behandling som fungerer for noen, kan ha liten effekt hos andre. Også brystkreftsvulster som tilsynelatende er like, trenger ulik behandling.
- Mens noen blir friske av en operasjon, er et lengre løp med både cellegift, stråling og hormoner riktig for andre. Jo mer presis behandling, jo bedre livskvalitet får de som overlever, forteller Ryel.
- Vi trenger mer kunnskap
Rosa sløyfe-aksjonen er en internasjonal folkebevegelse med opprinnelse fra USA. I Norge markeres aksjonen i oktober og Brystkreftforeningen og Kreftforeningen står sammen om aksjonen.
Heldigvis overlever 90 prosent av alle som får brystkreft, takket være stadig mer avansert og persontilpasset behandling.
– Vi trenger allikevel mer kunnskap. Den dårligste formen for behandling, er den som ikke virker. Mer forskning gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient, sier Ryel.
Les også: Kristine har brystkreft. Så blir hun gravid
Les også: Gjør du dette hver dag, forebygger du mot 30 sykdommer
Forsker Inger Thune ved Norges Arktiske Universitet (UiT) er en av de
som har fått tildelt midler fra Rosa Sløyfe-aksjonen til å forske på fysisk aktivitet og brystkreft.
– Hovedmålsettingen med forskningsprosjektet er å studere om et eget 12 måneders pasienttilpasset fysisk aktivitetsprogram, med oppstart rett etter kirurgi, kan redusere langtidsbivirkninger etter brystkreftbehandling, sier Thune.
Hun forklarer at dersom det skreddersydde fysiske aktivitetsprogrammet reduserer disse bivirkningene, bør fysisk aktivitet bli en integrert del av moderne brystkreftbehandling.
Den store studien har allerede vært i gang en stund og omfatter 560 pasienter fra 18-75 år som får tett oppfølging.
Behov for fysisk opptrening
– Vi vet rett og slett for lite om hvilke tiltak som vil gi økt livskvalitet blant dem som har senskader etter kreftbehandlingen. Inger Thunes prosjekt, som studerer nytten av fysisk aktivitet blant brystkreftbehandlede kvinner med senskader, kan kanskje gi svar på det, sier Anne Lise Ryel.
Ryel forteller at i en undersøkelse blant nåværende og tidligere kreftpasienter, rapporterte 60 prosent at de hadde behov for fysisk opptrening.
- Vi tror derfor at resultatene fra Thunes prosjekt vil komme til nytte for mange av fremtidens kreftpasienter, sier hun og legger til:
– Mange studier har påvist at fysisk aktivitet i riktig dose etter kreftsykdom kan bidra til å redusere helseplager. Dette er også relevant for årets Rosa sløyfe-aksjon der tema er persontilpasset behandling – der vi setter søkelyset på hvor viktig persontilpasset oppfølging etter behandling kan være.