LONG COVID
Imre Næss (26) var en aktiv og livsglad mann. Så endret alt seg: – De fleste har null forståelse
En marsdag i 2022 fikk Imre en positiv koronatest. Lite visste han da om hva som skulle komme etterpå.
– Før covid var jeg en livsglad gutt, som likte å trå litt på gassen. Jeg har alltid hatt behov for en eller annen form for stimuli, og at det må skje noe. Ikke noe er som å legge seg om kvelden med en følelse av at i dag har jeg stått på og gjort det beste ut av dagen, forteller Imre Næss (26) fra Hemnes i Viken.
Han er tømrer og personlig trener.
Helt fra tidlig i tenårene har han likt å være i aktivitet, og beskriver en indre uro.
Etter å ha drevet med klatring i flere år, ble han introdusert for styrketrening, og var raskt hektet. Dette krevde full konsentrasjon, mye teknikk og ikke minst fokus.
– Jeg er litt sånn at jeg ønsker å bli så god jeg kan i alt jeg gjør, ikke bedre enn andre, for det finnes alltid noen som er bedre, men den følelsen det gir å pushe egne grenser finner jeg utrolig tilfredsstillende.
Sånn var det også i jobbsammenheng: Imre likte å gi alt og kjenne pulsen jobbe. Det ga den samme følelsen som å trene, hvor man kjenner at kroppen fungerer og at formen blir bedre og bedre for hver gang.
– I tillegg gjør det underverker for psyken å kjenne at man er i god form, og at man er god på det man gjør. Man blir litt sånn «ingenting kan stoppe meg nå», og så bare flyter det. Man får gjort mye, drar hjem blid og fornøyd og kan slappe av med god samvittighet, sier 26-åringen.
Les også: Andreas trodde han slapp lett fra covid-19, men så merket han at noe ikke stemte
Som en influensa
Under flislegging av badet i huset Imre nettopp hadde kjøpt, merket han en dag i mars 2022 at feberen begynte å komme.
Da formen ble verre utover dagen, bestemte han seg for å ta en covid-test. Den var positiv, og Imre ble borte fra jobb i en uke.
– Sykdomsforløpet var preget av hodepine og litt feber, jeg var veldig svimmel og slapp. Så det var ingen livstruende opplevelse, men mer som en influensa med tilhørende verking i kroppen. Uken etter var jeg tilbake på jobb, gjorde ferdig siste rest på huset mitt i løpet av de to neste ukene, flyttet inn og tok en pause, forteller Imre.
For han kjente at det var noe rart med kroppen. Denne pausen skulle vise seg å bli lang.
Etter hvert som dagene og ukene gikk, merket han at sykdommen ikke ville slippe taket. Imre var lav på energi, ble fort andpusten og måtte holde et sakte tempo.
– Jeg hadde også gjentatte forsøk på å trene igjen etter å ha avstått fra trening i en måned etter infeksjonen. Det lot seg rett og slett ikke gjennomføre. Melkesyren kom allerede ved første repetisjon, jeg ble svimmel og fikk vondt i hodet av anstrengelsen, og pulsen skjøt i været, sier Imre, og legger til:
– Jeg forsøkte å gjennomføre noen PT-timer på vårparten, men innså at jeg også måtte legge dette litt til side. Jeg var altfor omtåket og energiløs til å skulle motivere noen til trening. I tillegg slet jeg med å utforme treningsplaner og opprettholde struktur. Det kostet så mye mer krefter enn hva jeg var vant med, og også restaureringen av huset hjemme ble satt på pause.
Les også (+): Jeg har dårlig samvittighet. Burde jeg ha skjønt hva som skjedde med min gamle mor?
Sa for alvor stopp
Da Imre hadde jobbet to uker etter endt sommerferie, sa det for alvor fullstendig stopp. Hele tiden var han svimmel, og hadde konstant hjernetåke.
Tidligere kunne han huske fire mål på noe som skulle kappes, nå husket han ikke engang ett.
– Jeg klarte ikke helt enkle regnestykker med standardiserte mål som en tømrer har å gjøre med hver eneste dag. Melkesyren var konstant i alt av muskulatur, og jeg måtte stoppe opp for å få igjen pusten når jeg gikk opp en trapp.
– Jeg slet med å holde balansen på for eksempel tak eller noe så simpelt som en gardintrapp, og brukte mye krefter på å konsentrere meg om å holde meg oppreist.
26-åringen innså at han måtte bite i det sure eplet og kontakte fastlegen for en sykemelding. I altfor lang tid hadde han forsøkt å trosse disse plagene.
Legen skrev ut en 100 prosent sykemelding for to uker, og med klar beskjed om at Imre nå bare skulle hvile.
– Og det gjorde jeg så absolutt, rett ut på sofaen. Det eneste jeg foretok meg foruten å ligge der var basale ting som å gå på do eller lage meg mat. Etter to uker var jeg møkkalei, og jeg kjente at dette ikke var bra for psyken, og heller ikke for den indre uroen. Jeg måtte ut og gjøre noe. Jeg trengte å få en følelse av hverdag, og at jeg gjorde noe fornuftig.
– Jeg begynte å jobbe 50 prosent, og arbeidet halve dager. Da jeg kom hjem, var jeg akkurat like sliten som jeg brukte å være etter en full arbeidsdag, og måtte som oftest sove litt.
– Jeg ble sint og frustrert, og forsøkte å gi gass gjentatte ganger både på jobb og trening, og jeg savnet virkelig den følelsen av å ha stått på og gjort mitt beste, forteller Imre.
I midten av november 2022 var Imre tilbake i 100 prosent jobb, og i desember kunne han på enkelte dager ta seg en lett treningsøkt etterpå.
26-åringen beskriver hvordan han på det tidspunktet var blitt utrolig flink til å lytte etter kroppens signaler, og disponere energien best mulig. Ved for hard trening ville den psykiske og fysiske kapasiteten bli svekket i flere dager etterpå.
– Jeg lærte meg å prioritere bedre, og kunne til og med ta litt skikkelig i på jobb innimellom. Det var gøy og ga mestringsfølelse. Psyken ble bedre, men så gikk jeg på en smell i forbindelse med en intensiv taktekking rett før jul. Igjen fikk jeg realiteten rett i fleisen, og måtte bli mer varsom igjen.
– Fra nyttår og frem til i dag har jeg ikke trent en eneste gang. Helgene har gått med til hvile, og det samme gjelder for kveldstid i ukedagene. All energi jeg har nå går med til å utføre mitt daglige virke. Daglig må jeg ha en 30-60 minutters powernap for å hente meg inn etter arbeidsdagen, og likevel sovner jeg klokken 22.
Les også: 4 faktorer som betyr at du kan ha covid-plager lenge
Lite hjelp å få
Imre beskriver hvordan han hver dag våkner med stive, ømme og vonde muskler i hele kroppen. Ofte med en anspenthet i nakken, som mange ganger går over i hodepine.
Etter å ha vært våken i 2-3 timer begynner alt å «løsne» litt, og da kan han kjenne seg tilnærmet normal.
– Men, når jeg begynner å anstrenge meg, så kommer melkesyren ganske kjapt. Da forstår jeg at jeg må roe ned tempoet og puste litt, hvis ikke går det hele over i smerte og anspent muskulatur, det kognitive svekkes og hjernetåken trenger seg på.
– Det er som om hver eneste dag er et stort regnskap, et energiregnskap, hvor man hele tiden jobber med røde tall og forsøker å flytte disse rundt på de mest kritiske postene.
For hver nye periode med sykemelding var Imre hos fastlegen, og hver gang forsøkte han å pushe på dette med long covid, men opplevde at det ikke var noe hjelp å få. Alle tester og prøver viste gode verdier.
– I journalen min står det nå bare at det antas å være long covid, fordi jeg som alle andre med dette aldri har fått noen utredning - det kan jo ikke utredes. Det har vært ufattelig tungt å stå i, og jeg opplever at det psykiske påvirker det fysiske, og motsatt, forklarer Imre.
– Jeg lever fortsatt et liv jeg ikke vil leve, i en kropp jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg føler vel egentlig at det eneste jeg gjør i livet nå er å jobbe, for å ha råd til å leve. Men, jeg er positiv, og har funnet fred med at slik er det nå bare, inntil videre.
Long covid er ukjent for folk flest
De som står Imre nærmest og kjenner ham best, er de som viser størst forståelse: Det er de som ser hvordan han kjemper hver eneste dag, og jobber med det psykiske.
Hvordan han har gitt slipp på det aktive livet som han tidligere levde, og hvordan den en gang så livsglade 26-åringen nå ligger rett ut på sofaen.
– De fleste andre derimot har null forståelse, og tror i mangel på innsikt at dette er noe som sitter i hodet. At jeg er hypokonder, eller at jeg bare har møtt veggen. Jeg har opplevd en smell eller to før, men dette er noe helt annerledes, og det forsøker jeg å forklare folk.
– Men, folk flest er ikke noe gode på å lytte. De vil gjerne støtte og oppmuntre ut i fra egne erfaringer, men når man ikke vet omfanget av long covid og hvordan det føles på kroppen, så kommer man kanskje litt til kort.
– Da er det bedre å lytte og prøve å anerkjenne dette for hva det er, og se hvor tyngende det er for den som står i det, oppfordrer Imre.
Han beskriver frustrasjonen over følelsen av ikke å bli hørt, heller ikke hos fastlegen.
Hvordan man da blir sittende igjen med en følelse av å være alene og fortapt, må kjempe for å bli sett, trodd og hørt - noe man egentlig ikke har energi til.
– Oppe i alt dette kjenner man på en sorg over å ha mistet seg selv, og at dette på ingen måte var slik livet skulle bli.
Imre har et håp om at livet snart viser seg fra en bedre side enn hva det har gjort de siste 11 månedene.
Opptil 1 av 5 pasienter med covid-19 utvikler et sykdomsbilde som varer lengre enn 12 uker og som betegnes long covid eller PASC. Kognitiv dysfunksjon er hovedsymptomet når tilstanden har vart mer enn 6 måneder.
Symptomer
Symptomene synes å komme fra ulike organer i kroppen. De hyppigst rapporterte symptomene er hoste, kortpusthet, slitenhet, hodepine, hjertebank, brystsmerter, leddsmerter, redusert fysisk kapasitet, depresjon, søvnløshet, konsentrasjonsvansker ("hjernetåke"). Mennesker i ulike aldre rammes. Sykdomsbildet har mye til felles med posttraumatisk stresslidelse og kronisk utmattelsessyndrom.
Kilde: Nhi.no
Og mest av alt at han og alle andre med long covid skal bli tatt på alvor, at det vil bevilges mer tid og ressurser på forskning, at man finner årsaken til long covid og at det en dag vil finnes en «kur» mot disse plagene.
– Inntil videre er fokus på at jeg totalt sett er bedre nå enn hva jeg var for 5-6 måneder siden, så hvem vet hvor jeg er om et halvt år? Jeg har sett at det går veldig sakte, men sikkert fremover, litt tilbake og fremover igjen. Jeg kan nå gå i stiger, lese og regne tilnærmet normalt igjen.
– Denne progresjonen er jo i seg selv motiverende å tenke på, selv om jeg tror det er langt tilbake til den Imre som jeg ønsker å være. Jeg velger å ta med meg erfaringene videre, og klapper meg selv på skulderen for at jeg kom ut av det verste mørket. Og krysser fingrene for at jeg ikke blir smittet igjen.
Les også: Covid-19 gir økt risiko for denne smertefulle sykdommen
Nå, i begynnelsen av mai og et par måneder etter at intervjuet over ble gjort, går det noe bedre med Imre. Men han må fortsatt passe på at han ikke blir for ivrig og overanstrenger seg. Da kommer symptomene tilbake.
– Jeg har gradvis fått mer overskudd. Nå behøver jeg ikke å hvile eller sove hver dag etter jobb. Muskelverk og stølhet er jeg ennå ikke kvitt, og hodepinen kommer og går, så her har det også vært en bedring, sier han.
Større risiko
– Long covid er en ettersykdom etter covid-19-infeksjon. Post-akutt covid brukes til å beskrive vedvarende symptomer mer enn 3 uker etter covid-19 infeksjonen, og long covid kalles det hvis symptomene varer i mer enn 12 uker, forteller professor Ola Didrik Saugstad.
Han satt høsten 2021 i utvalget til Svenska Vetenskapsrådet for å vurdere forskningssøknader om long covid: Her var det i alt 50 søknader, og 10-12 ble plukket ut til å få støtte.
– Symptomer kan være diaré, hoste, muskelsmerter, kortpustethet, utmattelse, hodepine, sår hals, hjertebank, brystsmerter, leddsmerter, redusert fysisk kapasitet, søvnløshet og konsentrasjonsvansker - ofte beskrevet som «hjernetåke», forklarer Saugstad.
Av 1721 personer med covid-19 infeksjon på Island fikk 7-8 prosent long covid, men «bare» 1 prosent hadde symptomer etter ett år.
– Det er heldigvis et avtagende antall med fatigue etter covid, men om det skyldes effekt av vaksinen eller forskjellige virusvarianter, eller begge deler, er for tidlig å si.
De som har hatt alvorlig covid har ifølge professoren større risiko for å utvikle long covid, men det påfallende er likevel at mange med mild eller lett covid utvikler long covid. Videre er det en overvekt av kvinner som rammes, ofte i 40-60-årsalderen.
– Det er viktig å forstå at long covid kan være et spektrum av tilstander dels med forskjellig patologi. Derfor er det ikke slik at kun en behandling eller kun en beskrivelse passer for alle.
– Jeg vil påpeke at long covid, like lite som ME, ikke skyldes negative tankeprosesser. Det er en typisk postinfeksiøs tilstand som må tas alvorlig. La kroppen bestemme, og ikke sett i gang store fysiske treningsprogrammer før kroppen er klar for det. Heldigvis ser det ut til at mange blir bedre eller helt bra i løpet av et år, sier Saugstad.
