Derfor er du tungpustet:
Grete (53) var svimmel og tungpustet, men ante ikke at noe var alvorlig galt
Sliter du med pusten, kan det være symptom på sykdom. Det tok flere måneder før Grete (53) fikk lunge-diagnosen. Så fikk hun korona.
– Når noen spør meg hva sarkoidose er, svarer jeg at det er den samme sykdommen som Petter Solberg har. Da vet de fleste hva jeg snakker om, sier Grete Sjøli og smiler.
Ifølge Norsk Helseinformatikk er sarkoidose en sykdom som kan angripe mange organer i kroppen, men som oftest finnes i lungene og i lymfeknutene i lungehulen.
– Vil noen vite mer, forklarer jeg at lymfeknutene i lungene mine er forstørret, og at jeg derfor kan slite litt med tørrhoste, tung pust, svimmelhet og kvalme.
Grete er ordfører i Nes kommune, og hun har gjort noen livsstilsendringer som fører til at hun takler jobben like bra som før. Hun har rett og slett ryddet i kalenderen.
Besvimte i snøen
Grete har alltid vært aktiv, men hun har også vært overvektig. Vinteren 2018 hadde hun begynt å gå ned i vekt. Hun følte seg litt svimmel og tungpustet innimellom, men fortsatte å gå sine daglige turer.
Hun var alene hjemme andre påskedag og skulle ut og hente ved. Mer husker hun ikke før hun våknet, liggende i snøen. Det var tydelig at hun hadde besvimt, men hun aner ikke hvor lenge hun var borte.
– Jeg kom meg inn i varmen igjen, og jeg tenkte at det sikkert ikke var så alvorlig at jeg måtte dra på Legevakten. Men jeg dro til fastlegen dagen etter. Han sendte meg rett på Ahus, forteller Grete.
Der ble det tatt mange prøver, uten at de fant årsaken. Hun dro hjem, men var stadig tilbake for å ta blodprøver, røntgen og pusteprøver.
Les også: Anne Berit fikk så vondt i hjertet at hun måtte ringe 113
– Jeg var litt engstelig, og det var på mange måter en lettelse å få et svar etter nesten et år. Da fikk jeg diagnosen sarkoidose, en sykdom jeg visste svært lite om, sier Grete.
Å leve med det
Grete har nå gått ned 45 kilo, noe som gjør belastningen på lungene mindre. Hun vet at sykdommen er kronisk, men også at den hos noen brenner ut og blir borte.
– Jeg har lært meg å styre kalenderen, slik at minst to kvelder pr. uke og én helg i måneden er avtalefrie. Det er kjekt å ha litt tid til samboeren, barna og familien også, sier Grete.
Grete går fortsatt toppturer og andre turer, og hun mener det er viktig å holde seg i form. Hun utnytter små lommer i timeplanen, og det er fine turområder ved elven bak rådhuset. Datteren har hest, og det hender Grete tar seg en ridetur.
Hun bruker ikke medisiner, men føler at vektnedgangen og trimmen gjør at det går greit å leve med sarkoidose.
– Jeg er aldri borte fra jobben på grunn av sykdommen, bortsett fra når jeg er til kontroll. Skulle jeg bli sykere, får jeg vurdere om jeg skal fortsette i samme stilling. Foreløpig går det veldig greit, og jeg stortrives, men jeg kommer ikke til å klamre meg fast for enhver pris, sier Grete.
Les også: Ellen (54) har sovet fire timer hver natt i 12 år
Testet positivt
Grete Sjøli reiser mye både i jobben og privat, og 11. mars 2020 kom hun hjem fra ferie i India. Hun rakk å være to-tre timer på kontoret før landet ble «stengt» og karantene innført for alle som hadde vært på reise. Grete dro på hytta i bostedskommunen. Der kunne hun være ute i skogen uten å være redd for å smitte noen eller bli smittet.
Ved tungpustethet puster man raskere for å dekke kroppens behov for luft, og det kan skyldes både ufarlige og mer alvorlige tilstander. Punktene under gjelder for voksne, hos barn kan tilstand og sykdom arte seg litt annerledes.
Vanlige årsaker, der lungene ikke er angrepet av sykdom:
• Fysisk aktivitet
• Dårlig fysisk form
• Jernmangel
• Bihuleplager
• Hoste
• Angst og panikkanfall
Årsaker der lungene er angrepet:
• Astma
• Kols
• Infeksjoner
• Lungekreft
• Lungesykdommer, blant annet fibrose
og sarkoidose
• Blodpropp i lungene
• Anemi
Kilde: Lege Kari Lise Jacobsen Eidjar
Da hun ble litt forkjølet, bekymret hun seg ikke, men ble rutinemessig testet. På grunn av lungesykdommen var hun i risikogruppen.
To dager senere fikk hun vite at hun hadde testet positivt på covid-19 og måtte i isolasjon. Det ble til sammen 39 døgn i karantene/isolasjon. Samboeren bodde på hytta sammen med Grete, og barna handlet og satte maten ved porten.
I Norge er det flere hundre tusen, kanskje så mange som 500 000, som har lungesykdom.
- Røyking: Røykrelatert sykdom er avtagende i befolkningen, siden det stadig er færre som røyker. Alle som røyker har økt sannsynlighet for å utvikle kols og lungekreft.
- Kroniske lungesykdommer: Astmatikere og andre med kroniske lungesykdommer har økt risiko for å kunne utvikle et alvorlig forløp hvis de ikke tar sykdommen sin på alvor.
- Usunt miljø: Personer som ikke røyker, men som er utsatt for gass, røyk og støv, f.eks. på arbeidsplassen, kan også få kols og lungekreft. Arbeidsgiver må tilrettelegge for at arbeidstagerne er beskyttet mot eksponering.
Kilde: Lege Kari Lise Jacobsen Eidjar
– I begynnelsen var jeg stresset og urolig; jeg visste at det var mye arbeid som ventet på kontoret. Men da jeg innså at jeg ikke kunne gjøre noe med det, og gikk inn i min egen boble, hadde jeg det bra, og jeg fikk hørt mange lydbøker, heklet en del og laget god mat, forteller Grete.
Hun var stort sett oppegående og følte seg friskere når hun ruslet litt rundt, men hun hadde en fæl hoste på både inn- og utpust.
– Heldigvis er jeg blitt helt frisk etter korona, men sarkoidose må jeg ta med meg videre, sier Grete, som brenner for at samfunnet skal være mer åpent og raust når det gjelder dem som har en usynlig sykdom.
Korona hos personer med lungesykdom
Siden covid-19 er en sykdom som oftest gir symptomer fra lungene, forventer man at de med kroniske lungesykdommer er i risikogruppen for alvorlig sykdom.
– Vi finner imidlertid færre med lungesykdom blant de med covid-19 enn forventet, men vet ikke sikkert hvorfor. Det kan hende at de med kroniske lungesykdommerhar tatt risiko for smitte på alvor, fulgt smittevernreglene og unngått smitte. Videre kan det hende at medisinene deres gir dem en slags beskyttelse, sier Marianne Aanerud er overlege på lungeavdelingen, Haukeland universitetssjukehus.
Blant de med kronisk lungesykdom som får covid-19 og havner på sykehus, er risiko for alvorlig forløp høyere, ifølge den europeiske lungeforeningen, www.ersnet.org.
- Lungeleger, hjerteleger og allmennleger vil kunne gi gode råd og sørge for riktig behandling for tungpustethet. Lungeundersøkelsen omfatter en fysisk undersøkelse, laboratorieundersøkelser og bildediagnostikk.
- Pasienter med alvorlige lunge- og hjertelidelser følges opp av spesialister på sykehus.
- Pasienter som ikke kan overleve sine lunge- og hjertelidelser, følges opp på universitetssykehus.
- Noen lidelser kan behandles med organtransplantasjon.
- Pasienter med tungpustethet og en følelse av at brystet snører seg sammen på grunn av angst og panikkanfall, kan få god hjelp hos psykiater og psykolog.
- Organsykdom må først utelukkes.
- Tidlig diagnostikk er svært viktig, det sparer liv og reduserer lidelse. Skreddersydd behandling demper sykdomsutvikling.
Forebygging
- Det er viktig å holde seg slank, unngå røyk og forurensning samt holde seg i så god fysisk form som sykdommen tillater.
- Å ta influensavaksine og vaksine mot smittsom lungebetennelse er et råd som gis til nær alle med lungesykdom.
- Påfyll mot kikhostevaksine er også fornuftig hos voksne.
- Lungesykdommer som er genetisk betinget og andre vi ikke er helt sikre på årsakene til, kan bremses, men ikke forebygges.
Kilde: Kari Lise Jacobsen Eidjar er allmennlege, bedriftslege og daglig leder på Legevakt Vest AS
Senskader etter korona
Oppfølgingstiden er ikke lang nok ennå til å fastslå om de som har vært smittet med covid-19, får senfølger, hva slags senfølger de kan få og hvor alvorlige de i tilfelle blir. Det pågår imidlertid studier der også norske forskere deltar.
– Vi forventer i utgangspunktet ikke senskader hos dem med mild sykdom, men blant dem med mer alvorlig sykdom, og kanskje helst de som har hatt kritisk sykdom (som har fått respiratorbehandling), kan det hende vi får se senskader. Dette kan være tretthet, redusert lungefunksjon og yteevne, nevrologiske senskader som redusert førlighet og behov for langvarig rehabilitering og opptrening. Psykisk belastning etter alvorlig sykdom kan også forekomme, sier Aanerud.
