Hvordan unngå fet sommerhud
Sliter du med fet hud om sommeren? Dette er det verste du kan gjøre
Hvorfor er det egentlig slik at huden blir fetere om sommeren? Vi spurte ekspertene om råd og svarene overrasket oss.
Uansett om du naturlig har en fet eller tørr hud, så har den en lei tendens til å skru opp oljeproduksjonen om sommeren.
Kunne vi ikke fått litt ekstra smøring om vinteren i stedet, når huden er knusktørr?
– Huden er levende og kroppens største organ, og har behov som varierer igjennom året. Sommeren er en periode hvor vi er mye ute og bruker mye solkrem, opplyser dermatologisk sykepleier ved injeksjonsspesialisten i Trondheim, Elin Kringen Langeland.
Hun har mange års erfaring som estetisk sykepleier og underviser både i Norge og internasjonalt for Allergan Medical Institute.
– På vinteren er det ofte tørrere luft og vi holder oss mer innendørs, da har ikke huden en stor tendens til å bli så fet, legger hun til.
Sol og varme om sommeren gjør at vi svetter mer. Dermed vil talgproduksjonen føre til at huden blir fetere. Om vinteren kan man følgelig merke et motsatte.
Usunn mat og ekstra alkohol fører til fetere hud
Solstrålene er ikke den eneste skyldige når det kommer til fetere hud på varme dager. Faktisk er det noe helt annet, som vi kan skylde oss selv for som kan bidra til enda mer oljete hud.
Hvem kjenner seg vel ikke igjen i at man "unner seg" litt ekstra is, pølse, potetgull, øl og musserende vin om sommeren?
Kostholdet kan være en medvirkende faktor til at huden oppleves fetere enn normalt.
- Høyere luftfuktighet, økt svetteproduksjon, mye sol og bruk av solkrem med poretettende ingredienser, er alle årsaker til at huden kan oppleves fetere om sommeren. Men mange drikker i tillegg mer alkohol og spiser mer usunn mat enn ellers i forbindelse med sommerferie.
Dette forklarer hudpleier Hanna Burhol ved Eliteklinikken i Sandvika.
Sammen med hudpleie-ekspertene våre har vi derfor kommet frem til fem punkter man burde holde seg til i løpet av sommeren, både for å unngå og for å pleie en fet hud i varmen.
Les også: Over halvparten av oss har det – slik kan du redusere «gåsenupper» og inngrodde hår.
1. Velg riktig solkrem
Direkte sollys er bra og viktig for at kroppen skal produsere nok D-vitamin. Det gir i tillegg en økt lykkefølelse og kan være nyttig for en rekke sykdommer.
Men som med det meste her i livet, så er det måtehold som gjelder og en solbrent hud er et tegn på at huden har blitt direkte skadet av solen.
– Helt lyse nordmenn tåler kanskje bare ti til tjue minutter i solen uten beskyttelse, forteller kreftforsker ved Oslo Universitetssykehus, Asta Juzeniene, til forskning.no.
Det anbefales derfor å begrense tiden i sola, og å unngå å bli solbrent.
Din beste solbeskyttelse er å være kortere tid i den sterke sola midt på dagen. Risikoen for hudkreft øker spesielt når du blir solbrent, men også når du får mye sol uten å bli brent.
Bruk minimum faktor 30 og ikke vær lenge i sterk sol selv om du har smurt deg. Vær raus med kremen, bruk en god håndfull til en hel kropp. Best effekt får du ved å smøre deg før du går ut. Gjenta etter to timer, og hvis du har badet eller svettet bort kremen, skriver kreftforeningen.no
Planlegger du lange og flere dager på rad i solen, er det derfor viktig at du finner en god solkrem som både beskytter mot UVA- og UVB-stråler, som ikke tetter porer eller forstyrrer huden din for mye.
Les også: Sol-tabben mange ikke tenker over.
Hva er best - kjemisk eller fysisk UV-filter?
En solkrem inneholder en eller flere UV-filtre som beskytter huden mot ultrafiolette stråler. Disse filtrene fungerer enten fysisk eller kjemisk, og en solkrem kan inneholde flere typer filtre.
– De kjemiske filtrene trenger ned i huden og oppleves ofte som mer fete og klissete. De fysiske filtrene som Titanoksid og Sinkoksid legger seg som en beskyttende hinne på huden, slik sett er nok fysiske filtre bedre egnet for fet hud, sier Langeland.
De fysiske filtrene finner vi ofte også i ren mineralsminke, som gjør det lettere å beskytte ansiktet de dagene man ønsker å benytte sminke i varmen.
Ikke alle solkremer ødelegger huden
Mange kvier seg for å bruke solkrem i ansiktet om sommeren, ikke bare fordi man ønsker å få en brunfarge raskt, men fordi man ofte opplever en umiddelbar negativ effekt på huden.
Men det finnes heldigvis solkremer som er gode for huden.
Burhol anbefaler å investere litt mer i gode produkter, og ikke velge de aller rimeligste variantene. Det anbefales også å forhøre seg med fagfolk før innkjøp av solkrem for å finne den rette til enhver hudtype.
– Produkter med en bredspektret beskyttelse mot både UVA- og UVB-stråler, gjerne en kombinasjon av både kjemiske og fysiske filtre, er ofte de beste, råder Burhol.
– I tillegg bør produktet inneholde antioksidanter som motvirker frie radikaler fra solen, samt enzymer som fremskynder prosessen med å reparere celleskader. Den bør også være tilpasset huden din og pleiende i den grad at den gir fuktighet til huden, legger hudpleieren til.
2. Tørr hud gir fetere hud
Når huden oppleves som unormalt fet eller ekstra fet kan det være fristende å ville tørke den ut. Noen vil derfor unngå å tilføre fukt eller bruke en utørkende produkter.
Men dette er det absolutt verste du kan gjøre.
– Hudens barriere er en fin balanse hvor det skal være tilstede både talg, fukt og riktig pH i riktige forhold, forklarer Burhol.
– Ved uttørking fjerner man ikke bare fettet, men også fuktigheten. Dette fører til en ond sirkel hvor talgproduksjonen øker for å prøve å kompensere mangelen på fukt, som igjen vil føre til mer problemer med uren hud, legger hun til.
Selv en dehydrert hud, som oppleves som flassende, stram og ubehagelig kan derfor oppleve uren hud i varmen. Nettopp fordi huden prøver å motarbeide faktumet at den er strippet for fuktighet.
Les også: Solbriller: Derfor er fargen på glasset viktig
Farlig i solen
Enkelte produkter kan reagere ekstra sterkt på huden hvis det er utsatt for direkte sollys. Dersom huden din er fet året rundt, er det ekstra viktig at du behandler den riktig.
– Min anbefaling er å behandle fet hud med medisinske produkter med virkestoffer tilpasset akkurat deg fra en dermatologisk sykepleier eller hudlege. Det er viktig at disse stoffene skal kunne benyttes selv om det er sol ute, og ikke alle produkter mot fet hud er egnet til dette, forteller Langeland.
– Personlig bruker jeg salisylsyre, azelainsyre og lette produkter i hydragel. Dersom huden er svært plaget er svovel også effektivt, legger hun til.
Ikke dropp fuktighetskrem
Når huden virker relativt myk og god etter en dusj, kan det være fristende å la fuktighetskremen ligge. Men dette kan føre til at huden tror den begynner å bli tørr, og vil dermed produsere mer fett.
– Jeg anbefaler ikke å kutte ut bruk av krem. En dagkrem skal gi passe mengde fukt, samt beskyttelse mot alt som påvirker oss i løpet av dagen. Det er bedre å heller tilpasse kremen etter hudtilstand og årstid, råder Burhol.
3. Hvor ofte skal huden renses?
Etter timevis på stranda, shopping i storbyen og trasking gjennom trange brosteinsgater, kan det være fristende å vaske ansiktet et par ganger ekstra enn normalt.
Men det lureste er å holde seg til sin vanlige rutine, understreker Langeland.
– Overdrevent renhold kan irritere fet hud og føre til akne-utbrudd. Bruk derfor en mild såpe og et lett vannbasert produkt om kvelden hvis du har naturlig fet hud. For eksempel kan man bruke Acticlear og Niactil sammen med en mildere rens, sier Langeland.
– Min favoritt er ZO exfoliating cleanser, som kan kombineres med en mildere skrubb som for eksempel ZO exfoliating polish. Den kan man la virke litt på huden mens man for eksempel vasker håret, legger hun til.
Gjørme-maske er også et anbefalt produkt som renser huden, drar ut talg og pleier den, da disse har evnen til å trekke ut fett uten å tørke ut resten av huden.
Les også: Sover du dårlig – eller bare litt deppa? Løsningen kan være enklere enn du tror.
4. Fjern døde hudceller
Frykter du å peele huden og skrubbe den i fare for å miste brunfargen?
Ifølge Burhol så vil blant annet brunfargen se langt blekere ut enn den egentlig er hvis du unnlater å eksfoliere huden om sommeren.
- Etter mye sol er det lurt å vente til huden ikke er brent eller sår lengre, hvis du skulle ha vært så uheldig, og deretter skrubbe den godt, sier Burhol.
Solen øker hyperkeratinseringen i huden. Det vil si at laget med døde hudceller blir tykkere for å beskytte mot UV-stråler. Det er derfor viktig å peele i ettertid for å unngå grå og gusten hud, i tillegg for å få løst ordentlig opp i svette, smuss og solkrem.
Det er derimot ikke alle som kan hive seg over enhver form for skrubb. Man bør derfor sjekke og teste produktet nøye før man setter i gang med å peele huden.
– Eksfoliasjon kan være fint hvis man har normal eller fet hud. Å skrubbe huden 1-2 ganger i uken gjøre at den ser friskere og bedre ut. Dersom man har tørr og sensitiv hud bør man være litt mer tilbakeholden og prøve seg forsiktig frem, forteller Langeland.
Les også: Økt bruk av munnbind irriterer huden. Dette bør du gjøre for å unngå "maskne"
5. Matvanene påvirker huden din
Hva du spiser kan ha en medvirkning på hudens reaksjon og urenheter, men det er ikke slik at kun fet mat fører til fet hud.
En av de største grunnene til at huden oppleves som fetere om sommeren, er fordi vi svetter mer. Når svetten ikke blir fjernet, gjennom for eksempel en dusj, kan den trekke seg tilbake og tette porer.
Derfor er det nettopp sterk mat og alkohol som er verstingene her, da begge utvider blodårene og får en til å svette mer.
Ifølge magasinet Scientific American føler vi oss varme og begynner å svette av varm og sterk mat. Dette er fordi krydret mat irriterer reseptorene i huden som normalt reagerer på varme.
Mange mener også at dette er grunnen til at man ofte spiser sterk mat i varmere strøk, da svetten er med på å nedkjøle kroppen i lengden.
Men når man prøver å unngå fet hud og akne, er det best å styre unna.
– Prøv å spise sunt og unngå for mye alkohol til tross for sene sommerkvelder. Sunne matingrendienser som inneholder vitamin A, slik som gulrøtter, honningmelon og spinat kan motvirke fet hud. Nok søvn kan også ha en positiv effekt på huden, tipser Burhol.
Denne saken ble første gang publisert 29/07 2014, og sist oppdatert 08/07 2021.
