falske bilder på instagram
Martine viser frem kroppen som den er, men det er det ikke alle som liker
Stadig flere har sett seg lei på «perfekte» bilder på Instagram, og vil heller vise hvordan de ser ut uten posering, fleksing og retusjering. Martine Halvorsen er en av dem.
– Det er jo bare tullete at vi har skapt en verden på sosiale medier som utelukkende handler om hvor fine og flotte vi er, og hvor bra vi gjør det. Jeg er både fin og flott, men jeg er også ganske mye annet, og jeg synes det er helt supert at jeg kan møte alt det andre også på sosiale medier, sier en av Norges største bloggere, Martine Halvorsen.
Hun har 41.200 følgere på Instagram, og bruker flere poster på å spre et positivt kroppsfokus.
Hun frykter at mange, spesielt unge, tror at de er den eneste personen som føler på en viss måte, eller ser ut som de gjør.
– Jeg trodde i årevis at det var noe galt med meg fordi jeg har hår på tærne. Ja og magen. Puppene. You name it! Og det er jo fordi vi ikke ser det på sosiale medier.
Mangler mangfold
– I den virkelige verden eksisterer et enormt spekter av kroppstyper, men det er et veldig snevert utvalg som er synlig i dagens samfunn, og som er akseptert som «bra nok», sier Christine Sundgot-Borgen.
Hun har doktorgrad fra Norges idrettshøgskole, som handler om hvordan man kan fremme positivt kroppsbilde hos ungdom. Nå er hun postdoktor ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser ved Ullevål sykehus.
Hun mener at å gi et større mangfold av kropper spillerom er en nødvendig og positiv trend.
– At flere følger med i debatten rundt sosiale medier og kroppspress, og synliggjør hvordan det «perfekte» sjelden er ekte vare, er positivt, også om personen som poster det tidligere har frontet den andre siden.
Hun mener at det å vise frem en vanlig, uretusjert kropp kan være med på å fremme et mer kritisk forhold til hva vi ellers eksponeres for, og et mer konstruktivt og realistisk forhold til hvordan kropper ser ut.
– Det kan skape større trygghet for hva vi kan tørre å anse som normalt og akseptabelt.
Les også: Nei, du har ikke gått opp 2 kilo over natta.
Vil være ufiltrert
Martine Halvorsen håper at å være ufiltrert og ærlig kan hjelpe andre til å se at det de ser i speilet er helt normalt.
– Jeg har rett og slett bare valg å være meg. Jeg vil snakke om de fine tingene, de kleine tingene og de vanskelige tingene, sier hun.
– Jeg er som jeg er, og det får duge. Tenk hvor kjedelig det er om vi skal kaste bort livet på å være misfornøyde med oss selv! Det er jo så mye annet kult, fint og interessant vi kan bruke tiden vår på, enn å irritere oss over noen strekkmerker, en valke eller hva det nå er vi skammer oss over eller misliker.
Hun opplever å få mange negative tilbakemeldinger og kritikk for kroppen sin, men heldigvis er de fleste postive.
– Det er fint å se hvor mange som setter pris på å se en kropp som ikke er kjørt gjennom et redigeringsprogram eller en kropp som har badet i filter. Når det er sagt så møter jeg også er stort fokus på kropp, mange meninger og tanker om min og andre sine kropper. Det synes jo jeg for så vidt at vi kan holde oss for gode til.
Les også: – Jeg skammet meg over mamma-kroppen min
Er så mye mer
Tross alt er kroppen hennes mye mer enn et bilde på Instagram.
– De ekstra kiloene jeg bærer og de merkene kroppen min har, kommer av sene kvelder med gode venner, favorittisen jeg elsker å dele med kjæresten min og den kaka jeg og søsteren min baker når vi har tid. De kommer fra øyeblikk, historier, minner og fra haugevis av latterkramper.
– Det er den samme kroppen som er sterk nok til å hjelpe naboen med å løfte inn den nye sofaen. Som har nok energi til å løpe til bussen. Som er frisk nok til å gå en lang tur i skogen. Fordi den har litt av alt. Litt av intervaller på mølla og litt av fredagspizzaen. Ja, og favorittsjokoladen, smiler hun.
Les også: Christine (31) tilbrakte 14 år på psykiatriske institusjoner – på grunn av misforståelser
Stor trend på Instagram
En rekke profiler på Instagram har nå gått vekk fra å poste bilder der de ser ut på en spesifikk måte, og vil heller vise at kroppen er bra nok som den er.
Tyske Rini Frei er bosatt i Canada. Hun frontet tidligere et image der hun trente seg ned til den «perfekte» kroppen. Det ga henne en spiseforstyrrelse og et forvridd kroppsbilde, og nå har hun valgt en helt annen side.
Hun vil heller vise at kroppen er fantastisk, og at hun er takknemlig for den. Etter en nylig graviditet er dette blitt enda viktigere for influenseren.
– Det er lett å se på kroppen sin og fokusere på alt du syns er feil, men jeg har lært at det gjør alt så mye verre. Å hyperfokusere på å gå ned i vekt var noe som gjorde meg enda mer besatt av kroppen min. Det fikk meg til å plukke fra hverandre utseende på kroppsdeler jeg ikke engang hadde lagt merke til tidligere. Det gjorde meg besatt av vekta. Det ønsker jeg ikke lenger. Nå prioriterer jeg annerledes, sier hun i en av sine poster.
Akkurat som Martine Halvorsen, får Rini også høre at hun er for tjukk og at hun må slutte å poste bilder som viser fram en kropp folk påstår de ikke vil se.
– Men det er ingen som har rett til å bestemme over min kropp, eller si at å gå opp i vekt, eller se annerledes ut nå enn tidligere er galt, bare fordi det finnes et falskt ideal for hvordan man skal se ut, skriver hun.
Tror det som er ekte er feil
Sundgot-Borgen mener det er viktig med mangfold.
– I mitt doktorgradsarbeid hadde jeg kontakt med mer enn 2000 elever i videregående skole hvor vi hadde diskusjoner knyttet til sosiale medier, idealiserte kropper og retusjering. Det var tydelig at ungdommen sårt trengte en aha-opplevelse om hva som er naturlig, realistisk, hva man ikke kan stole på, og hvordan man kan være mer kritisk. Mange assosierer nettopp blant annet cellulitter, strekkmerker og valker med noe kroppen ikke skal ha, noe som er unaturlig så lenge vi lever «sunt nok».
– Det er kjempeviktig at et stort mangfold av kroppstyper blir vist frem. Når flertallet av de visuelle inntrykkene vi får av kropper er retusjert, falske, og «perfekte» , vil avstanden fra virkeligheten til målet med den idealiserte kroppen være for stor til at mange opplever å ha en «bra nok » kropp, sier hun.
Les også: Mensturasjonssyklusen kan påvirke løpeformen din.
Unødvendig stort kroppsfokus
Sundgot-Borgen mener at å sette søkelys på kropp, uavhengig av kroppstype, vil gjøre at en persons verdi i stor grad knyttes til hvordan vedkommende ser ut.
– Det er problematisk uavhengig av hvilken kroppstype som vises. Det å stadig skulle påpeke at «også denne kroppen er ok», kan kanskje til en viss grad understreke det omdiskuterte fokuset på at en slik kroppstype egentlig ikke er ansett som bra nok?
– Jeg ønsker helst å se at kropp heller er en naturlig del av et bilde som skal speile en persons hverdag, eventuelt hva kroppen er med på i hverdagen, uten at kroppens utseende spiller hovedrollen.
Denne saken ble første gang publisert 07/01 2021, og sist oppdatert 06/01 2022.
